Klimaforskere verden over er alarmert etter at det kjente CO2-observatoriet på Mauna Loa på Hawaii har meldt om enkeltmålinger på over 400 milliondeler (ppm) CO2 i atmosfæren. Dette har betydning utover et rundt talls symboleffekt, skriver forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, Eystein Jansen i nettmagasinet Energi og Klima. Det er mer enn 30 prosent over den naturlige variasjonen siste million år. For å finne like høye verdier som i dag, må vi 3-4 millioner år tilbake. Men da var også snittemperaturen vesentlig høyere. Hva skjer hvis vi nærmer oss 450 ppm, slik business-as-usual kan tyde på?
Aktuelt, bakgrunn og debatt
Til: Jens. Frå: Framtida
Mange særinteressar skal tilfredstillast no før valet. Med støtte frå m.a. Besteforeldreaksjonen har ungdomsorganisasjonen SPIRE teke til orde for etablering av ein eigen OMBODSPERSON FOR FRAMTIDA. Framtidige generasjonar vil merka dei fulle konsekvensane av politiske avgjersler tekne i dag. Det vil påverka deira moglegheiter til å møta økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringar. Dette poenget slo også Stortinget då det i 1992 samrøystes vedtok dette tillegget til Grunnlova, at ”Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten”.
Afrikanske miljøorganisasjoner vil verne Lofoten
Miljøorganisasjonene i den afrikanske avdelingen av nettverket Oilwatch har sendt brev til statsminister Jens Stoltenberg, der de krever at Norge lar olja ligge utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge har vært pådriver for regnskogsbevaringsprosjektet REDD gjennom FN, og samarbeider direkte blant annet med Tanzania for å bevare uberørt regnskog for klimaet og artsmangfoldets skyld. Nå håper afrikanske miljøvernere at Norge også vil bidra, ved å verne noen av sine mest sårbare havområder, melder Naturvernforbundet. Les Letter from Oilwatch.
«Å være pessimist er det enkleste av alt»
Med sin siste bok Anna har Jostein Gaarder gitt et bidrag til kampen for å redde vår klode. Boken er en fabel med tråder fra 2082 tilbake til i dag: Hva kan vi gjøre i dag for å sikre våre oldebarn anstendige livsvilkår? Med bakgrunn i boken har Anne Kristine Haugestad laget et lengre intervju med forfatteren. Det er et ledd i hennes doktoravhandling om nordmenns holdninger til personlige klimakvoter og om mulighetene for å mobilisere til en klimadugnad. Les samtalen med Gaarder og pensjonert siviløkonom og besteforeldreaktivist Ivar Castberg.
Organisasjonslederne om Klimavalg 2013 – Besteforeldreaksjonen først ut
Nær 70 organisasjoner er nå tilknyttet Klimavalg 2013. Alliansens nettsider vil i tida framover kjøre en serie intervjuer med lederne. Første mann ut er styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik, som bl.a. forteller om hvordan hans forening i sin tid tok initiativ til Klimavalg 2013. Besteforeldreaksjonen ble stiftet 2006 i samarbeid med FIVH, og er selvstendig medlemsforening fra 2012. Halfdan er pensjonert høgskolebibliotekar og bor i Bergen. «Det sitter så mye god fornuft og vilje til endring rundt om i organisasjons-Norge,» sier han. «Vi må tenke langsiktig. Vi er i ferd med å skape en voksende forandringskraft nedenfra, tror jeg.»
En statlig dominert dinosaur …
Tross støtte fra viktige aksjonærer som Storebrand og Folksam ble forslaget om å trekke Statoil ut av tjæresand stemt ned på årets generalforsamling. – Som aksjeeier er jeg tilfreds med at selskapet tjener gode penger og betaler utbytte, sa besteforeldreaksjonist Guttorm Grundt i sitt innlegg. Jeg er også tilfreds med at Statoil gjennom skatter og avgifter bidrar med store midler til statens pensjonsfond og statskassen. Som bestefar er jeg imidlertid bekymret over det miljømessige bidrag til våre barnebarns fremtid. Våre etterkommere vil trolig felle en knusende dom over en statlig dominert dinosaur som ikke ville prioritere fornybar energi i tide.
Jusprofessor: Staten svikter folket
Jusprofessor i selskapsrett, Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo har lenge vært kritisk til det hun mener er en altfor passiv stat som aksjonær i Statoil. I et intervju med Stavanger Aftenblad poengterer hun at i selskap hvor staten har aksjemajoriteten, følger det også med et politisk ansvar. Det er et åpenbart paradoks at Norge jobber for å nå klimamål nasjonalt og internasjonalt, samtidig som dette er en politikk som ikke gjelder for Statoil – slik tjæresandvirksomheten i Canada er et eksempel på: Det er hevet over tvil at togradersmålet ikke kan nås hvis vi holder fram med å utnytte denne slags fossile ressurser.
Grunnlovens klima- og miljøkrav
«Et levelig globalt klima og et miljø hvis naturmangfold bevares, er avgjørende for våre barn og barnebarns barn. Norge kan ikke alene oppnå det politisk omforente togradersmålet – målet om at vi ikke skal overstige to grader varmere global gjennomsnittstemperatur. Men Norge kan gi et betydelig bidrag, og er etter Grunnlovens § 110 b forpliktet til å gjøre det.» Slik konkluderte jusprofessor Beate Sjåfjell i et foredrag hun nylig holdt på Universitetet i Oslo. Hun er også leder av Concerned Scientists Norway, en forening som arbeider for at akademikere skal ta et større samfunns- og miljøansvar.
Norway, Canada, the United States, and the Tar Sands
James Hansens blogg 9 May: Today 36 Norwegian organizations sent an open letter to Prime Minister Stoltenberg expressing opposition to development of Canadian tar sands by Statoil. Signatories include not only environmental organizations, but a broad public spectrum, including many youth organizations. It is encouraging that Norwegian youth press their government, given the fact that Norway saves much of its oil earnings for future generations and given the fact that Norway is not likely among the nations that will suffer most from climate change. I wonder if the government response will be better than their response in 2010.
«Tenk klima når du skal stemme – det gjelder barnas framtid»
Grønn Kirke har lansert egne ressurssider til Skaperverkets Dag. Her finner vi bl.a. et møte med en bestemor og hennes datterdatter. Begge er de levende opptatt av hvordan man skal få til endringer, både når det gjelder klima og forbruk. – Jeg synes man skal gjøre noe med loven slik at det blir mindre CO2-utslipp, helst så fort som mulig. Det er viktig, sier Sigrid Briseid Rødland. Hun er åtte år, går på Øren skole i Drammen og er miljøagent.