Energi, alvor og humor i New York 21. september

Brit Haver fra Bergen var en av de norske deltakerne under den store klimamarsjen. Her sammen med Svein Tveitdal, Mette Newth og Turid Lilleheie, alle fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Foto: Folke Tyko Kihlstedt (street photographer)

Folkets Klimamarsj samlet hundretusener av mennesker i alle aldre, syngende og dansende med bannere og kostymer og all den fargerike folkelige kreativitet som hører med. Fra en amerikansk fotograf og blogger har vi fått en mengde artige bilder fra timene før og under marsjen. Han har lagt merke til de norske Besteforeldrene: «Their goal is to secure our planet for future generations, ending our dependency on fossil fuels and hastening our conversion to greener energy. As Mette Newth, one of its leaders, says, – it’s a conservative campaign. It’s about conserving and protecting and preserving our planet from further desecration.» Bli inspirert, se bildene!

Rettslig oppgjør om Nederlands klimapolitikk

Den verdenskjente klimaforskeren James Hansen til venstre i bildet, er en viktig støttespiller for Urgenda. Til høyre advokat Roger Cox, forfatter av "Revolutie met recht".

Er Staten juridisk forpliktet til å bidra til å holde den globale oppvarmingen i sjakk? Er det mulig å gå rettens vei for å presse myndighetene til en mer ansvarlig klimapolitikk? Om slike grunnleggende spørsmål handler det nå i Nederland, der miljøstiftelsen Urgenda har tatt ut stevning mot Staten. Når politikerne svikter, må domstolene «avpolitisere» klimaspørsmålet og tvinge gjennom det FNs klimapanel mener er nødvendige tiltak, mener deres advokat Roger Cox. Regjeringen på sin side avviser dette. Å fastsette mål og fatte vedtak om reduksjoner av nederlandske utslipp tilfaller politiske myndigheter og ikke domstolene, mener de.

Les mer…

Dammanns testamente

Dammann_foto-235x300For 40 år siden satte Erik Dammann deler av Norge i brann med boka «Fremtiden i våre hender.» 3000 mennesker deltok på stiftelsesmøtet til det som ble en massebevegelse, – på slutten av 1970-tallet støttet to av tre nordmenn hans ideer. Nå avleverer han sitt politiske testamente, i boka «Verdirevolusjon» (Flux forlag, 2014). Det er et manifest, et siste kampskrift, skriver Andrew P. Kroglund. Han mener at Dammann er en av etterkrigstidens viktigste tenkere og politiske skikkelser. Som ingen andre har han maktet å sette spørsmålstegn ved mye av det de fleste tar for gitt. Som personlig kommunikator har han vært i en klasse for seg.

Les mer…

Mens graset gror, dør kua …

lars-haltbrekken-680Siden 1990 har norske myndigheter utredet en halvmeter høg rapportbunke med klimatiltak, viser en gjennomgang ABC Nyheter har gjort. – Bunken har vokst i takt med de norske klimautslippene, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken. Vi utreder oss i hjel. Det virker som det nedsettes utredninger for å slippe å gjøre noe. Alle dette har egentlig vært marsjordre til regjeringene, men lite og ingenting har skjedd. Miljødirektør Ellen Hambro forsvarer de mange utredningene, men også hun er enig i at det går for sakte med klimahandling som monner. Vi trenger et taktskifte i Norge og hele verden hvis vi skal klare 2-gradersmålet , sier hun.

Les mer…

Vatn forandrer alt! Alle må ha vatn!

Med liv og lyst og engasjement på Torvet i Trondheim. Foto og video: Anne Grete Torwick.

«Bli med no, kom og bli med. E vi mang nok så får vi det te!» – Besteforeldrenes populære Rangleorkester var synleg og hørleg med under TVaksjons-sendinga frå Trondheim søndag. Den enkle bodskapen vår er at tilgongen på friskt vatn mange stader vil vere avhengig av at vi greier å stogge den globale oppvarminga, seier orkesterleiar Ola Dimmen. Vi var 14 personar som spelte medan børsberarane drog ut, og vi spelte også utanfor P3 teltet under NRK1 si direktesending og sendingar frå P3. Ein friskus frå redaksjonen kom og heiv seg med i orkesteret, så vi inspirerte kvarandre. Fin innsats og god stemning, dette var verkeleg morosamt!

Les mer…

Hvorfor glemte de klima?

Sov en av dem? Misforstod de hverandre? Hvorfor foreslår regjeringen at bensin og diesel skal bli billigere når de også mener at skatter og avgifter skal brukes for å redusere forurensning? Foto  Aftenposten

Hvordan skal man tolke en regjering som sier at økonomiske virkemidler er uhyre viktig i klimakampen, men som samtidig gjør det billigere å forurense? spør Ole Mathismoen. Aftenpostens kjente klima-journalist har ofte vært oppgitt over norske politikere og deres unnvikende holdning til «vår tids største utfordring». Nå gir han oss 15 mulige forklaringer på hvorfor nødvendige klimatiltak er uteglemt i framlegget til statsbudsjett for 2015 – med de ettertanker og motforestillinger som raskt faller ham inn. Det er fristende å tenke at regjeringen Solberg ikke tror at klimatrusselen er så farlig likevel. Men så enkelt er det nok ikke …

Les mer…

På plass når det trengs

På plass en lørdag morgen utenfor Folkets Hus i Bergen. Arbeiderpartiets folk skal få med seg en liten klima-impuls til sitt dugnadsmøte før valgkampen.

I Bergen 18 oktober er Arbeiderpartiet klar til valgkamp, og samler troppene til «Avspark» på Folkets Hus. Vi er klare vi og! sier Bjørghild des Bouvrie som sammen med venner fra Besteforeldreaksjonen benytter anledningen til å dele ut brosjyrer for Klimavalgalliansen om lokale «klimavettregler». Det er en sur lørdag formiddag i Vestlandets hovedstad, men Bjørghild synes det er verd innsatsen. Tidligere i høst har hun bidratt med å sende ut e-poster med informasjon til alt som kan krype og gå av lokalpolitikere i Hordaland. – Denne brosjyren er jo så flott, og viser så mange muligheter, og jeg synes det er for galt om den ikke blir bedre kjent.

Les mer…

Veien mot 2050

ellenhambro_liteMiljødirektoratet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Målet om å begrense global temperaturøkning til maksimum 2 grader, krever at utslipp per verdensborger reduseres med 40–70 prosent innen 2050. Dette betyr et utslipp per person på mellom 1,5 og 3 tonn CO2-ekvivalenter. Norges utslipp av er i dag mer enn 10 tonn per innbygger, mens verdensgjennomsnittet er om lag sju. – Vår analyse illustrerer at det vil være mulig for Norge å redusere sine utslipp til mellom ett og to tonn CO2 per innbygger i 2050, sier miljødirektør Ellen Hambro. Med det krever kraftfulle tiltak allerede nå.

Les mer…

En ny dele- og samarbeidsøkonomi

Bildeling er i ferd med å bli et godt og rimelig alternativ for mange byboere. Er det et skritt mot en ny deleøkonomi med lavere forbruk av ressurser?

I en undersøkelse blant 10.500 mennesker i 29 rike og nyrike land, erklærer 55 prosent seg enig i at «mitt lands økonomi fungerer ikke». Bare i Kina mener et flertall at det fortsatt går rette veien. Syv av ti er enige i at «overforbruk setter samfunnet vårt og planeten i fare», bare åtte prosent er uenige. 52 prosent sier at de trolig kunne leve lykkelige selv om de måtte kvitte seg med halvparten av alt de nå eier, bare 20 prosent mener det motsatte. Men samtidig er fet flertall enige i påstanden om at et lavere forbruk vil sette arbeidsplasser i fare. Finnes det et alternativ til systemet som tvinger oss til å svinge kredittkortet for å holde hjula i gang?

Les mer…

Avmaktens optimisme

Jens Stoltenbergs budskap om at det er mulig å kombinere klimakutt og økonomisk vekst er blitt godt mottatt av verdens økonomiske og politiske eliter.

Hva annet kunne vi vente oss? spør Per Bjørn Foros, etter å ha sett nærmere på «Stoltenberg-rapporten» og dens konklusjoner. Premissleverandører og rådgivere for The Global Comission on the Economy and Climate er internasjonale økonomi- og industrimiljøer som Bank of America, Deutsche Bank, IMF, Vattenfall og Unilever. Hovedbudskapet er at en løsning av klimaproblemene er fullt forenlig med økonomisk vekst, muliggjort gjennom ny teknologi, fornybar energi og økt energieffektivitet. Heller ikke var det overraskende at lederen av kommisjonen, Jens Stoltenberg, lot til å være helt bekvem med denne urealistiske visjonen.

Les mer…