Store klimaendringer i Europa

Figuren viser temperaturendring (venstre del) og nedbørendringer (høyre del) i Europa når den globale temperaturøkningen er 2 °C. Endringene beregnet for vinteren er vist øverst og for sommeren nederst.

Hvis den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med to grader, vil temperaturen i de fleste områder i Europa stige enda mer. Det vil være tydeligst i Nord-Europa og Øst-Europa om vinteren og i Sør-Europa om sommeren. I Nord-Europa blir det våtere både sommer og vinter, mens Sør-Europa blir tørrere om sommeren. Det er essensen i resultatene av nye omfattende beregninger fra et internasjonalt team av forskere. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip mener det er viktig at vi forstår hvor ujevnt oppvarmingen kan slå ut, og hvordan det vil kunne forsterke de regionale klimautfordringene vi allerede sliter med.

Les mer…

Reisefeber

Fjernt og eksotisk skal det vera. Vi reiser fire gonger så langt i dag som vi gjorde i 1965.

Skal vi berga kloden, må vi reisa mindre. Til no har knapt nokon vågd å tenkja den tanken. Til no har vi lagt til rette for det motsette, skriv kommentator Knut Langeland i Bergens Tidende. Stadig nye direkteruter blir opna, til jubel og sjampanje. Fjernt og eksotisk skal det vera – vi fråtsar i reiser, og har gjort det til ein livsstil å vera på farten verda rundt. «Alle veit» at kursen er skummel, og er einige om at noko må gjerast. Så snur vi oss rundt og held fram akkurat som før: På dei store norske flyplassane skal kapasiteten aukast til det doble. I suveren forakt for alle fakta, alle prognosar, alle åtvaringar og FN-rapportar om kva som skjer med klimaet …

Les mer…

Påminning: Konferanse om Grunnlovens miljøparagraf

festsal2«Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares.» Hva slags rettigheter for folket og plikter for myndighetene følger av § 110 b, vedtatt av Stortinget i 1992? Hva betyr det i lys av dagens store klimautfordringer? Og hvilke rettslige skritt kan følge dersom staten ikke oppfyller sitt ansvar? Spørsmålene belyses på den åpne populærvitenskapelige konferansen i Oslo 15. mai. Dit kommer blant andre forfatter og jurist Roger Cox fra Nederland der miljøstiftelsen Urgenda har gått til sak mot staten for å tvinge gjennom en faglig ansvarlig klimapolitikk. Se mer om program og påmelding. 

En rettferdig verden er mulig hvis …

dammannFor 40 år siden skapte Erik Dammann «Framtiden i våre hender», først som bok i kjempeopplag, deretter som organisasjon med makeløs oppslutning. Mange av oss ble med og er det fortsatt. I mellomtida er Dammann blitt 83 og klar med ny bok – den syttende fra hans hånd og et slags testamente over et livslangt engasjement for global rettferdighet. Han ser ingen norske politikere i dag som tar miljøproblemene så alvorlig som de burde, sier han i en samtale med Dagsavisen. Vi må se på hele utviklingen og jobbe for et annet økonomisk system. Vi må begynne å diskutere hvordan vi kan bygge en levelig verden, med en økonomi som ikke bygger på konkurranse.

Stortinget må ta stilling til tjæresand

RHRasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne har fremmet en sak for Stortinget som ber regjeringen sørge for at Statoil trekker seg ut av all tjæresandvirksomhet i Canada. Forslagsstilleren mener Norge ikke kan fortsette å være medansvarlig for utvinning av en ressurs, som bare kan produseres hvis verden mislykkes i å løse klimautfordringen. I tillegg kommer naturskader,  forurensinger og helseproblemer for urfolk i området. Opplysningsvesenets fond, den svenske kirken og det britiske kirkefondet har solgt seg ut i protest. Også investorer som Storebrand, Folksam og andre har støttet forslaget om at Statoil skal trekke seg ut.

Les mer…

Sinte bestemødre i Oslo

Filmen om de «Opprørske Oldemødre» Shirley (91) og Hinda (84) vekker begeistring. Ved premieren i Oslo ble publikum møtt av sinte norske bestemødre med røde luer, en av dem for anledningen utkledd som isbjørn og klimaflyktning. Foto Nina Gjerde.

Filmen «Opprørske Oldemødre» har hatt førpremiere også i hovedstaden. En gruppe bestemødre med røde aksjonsluer møtte publikum på vei inn til en rørende fortelling om vennskap og mot til å stille spørsmål ved samfunnsutviklingen. Vi har mye å lære av Raging Grannies, sa Linda Parr fra Besteforeldrenes klimaaksjon i sin appell til kinopublikumet. Også vi er rasende – på politikere som tror de kan fortsette med sitt lusetempo i klimapolitikken, mens de fortsetter som før i olje- og energipolitikken, og med en økonomisk vekstpolitikk som slett ikke gjør oss lykkeligere, men bare mer lammet i forhold til dagens store utfordringer.

Les mer…

Vil ha boikott av fossilindustrien

Erkebiskop Desmond Tutu: “Vi har tillatt kapitalinteressene å overtrumfe interessene til vanlige mennesker på Jorda.»

Nobelprisvinner Desmond Tutu oppfordrer organisasjoner og institusjoner om å bryte alle bånd til fossilindustrien, og investorer om å kvitte seg med aksjer i selskaper som driver fram den globale oppvarming. De må møtes med non-cooperation og de samme boikottiltak som gjorde ende på det umoralske apartheid-regimet, skriver han i en artikkel i den engelske storavisen The Guardian. «Vi lever i en verden styrt av grådighet. Vi har tillatt kapitalinteressene å overtrumfe interessene til vanlige folk på Jorda. Det er opplagt at olje- og kullindustrien ikke kommer til å gi seg frivillig, alt for store penger står på spill for dem.»

Les mer…

«Climategate»-historien og den virkelige skandalen

Ake BjorkeDet finnes et nettverk av PR-byråer finansiert av den internasjonale fossilindustrien. De terper i media over hele verden at global oppvarming er en konspirasjon mellom klimaforskere for å skaffe mer penger til fortsatte karrierer. De har i årevis spredt rykter om et påstått «climatgate», basert på stjålne eposter fra University of East Anglia som angivelig viser at forskerne bevisst har underslått fakta. En rekke undersøkelser viser at det ikke har skjedd noe kritikkverdig. Når ryktespredningen likevel får holde fram, er det bevis på klimafornekternes uhederlighet – og medias slapphet, mener Åke Bjørke ved Universitetet i Agder. Les mer på hans nettside.

21 tips: Slik får du ned dine klimautslipp

Sammensetningen av kostholdet betyr mye for familiers og enkeltpersoners klima-fotavtrykk

Verden befinner seg nå i den øvre enden av skalaen av de ulike utslippsscenariene fra FNs klimapanel. Det haster med klimavalg og klimakutt, på mange hold og i mange sammenhenger – av politikere og offentlige myndigheter, bedrifter og enkeltmennesker. Det betyr noe hva den enkelte gjør. Den svenske avisen Dagens Nyheter har samlet det de kaller eksperttipsene: de 21 beste råd om hva du du kan gjøre for å redusere dine egne utslipp og ditt eget klimafortavtrykk. Reising og bilbruk er selvsagt viktige, men også andre deler av ditt private forbruk kan ha betydning. «Påverka med plånboken och valsedeln.»

Les mer…

Tilbake til 1970-tallet pluss solenergi

reenaasVi er bortskjemte med tilgangen på billig energi, og har dessuten en velutvikla evne til å overse ubehagelige ting. For å redde klimaet må vi kanskje mer tilbake til 1970-tallets livsstil. Folk var lykkelige da også, sier solcelleforsker Turid Worren Reenaas til forskning.no. Rådene hennes er klare: Vi må sykle mer, kjøpe færre ting, reparere, fly mindre og kjøre mindre bil. Folk bør bo i nærheten av arbeidsplassen. Vi må bytte til fornybar energi nå, og det er bare å gjøre det, sier hun. Det er en misforståelse at solceller må steke i sol og varme. Snø og is forsterker også innstrålingen, og solceller har et stort potensial i et land som Norge.