Verdens koseligste klimatiltak

levend elysNorge har Europas største forbruk av levende lys per innbygger. Vi bruker nesten 30 000 tonn i året, av høyst ulik kvalitet. Svanemerket opplyser at hvis alle hadde vært laget av stearin, og ikke parafin som er et oljeprodukt, ville klimagassutslippene blitt redusert like mye som ved å fjerne over 21 000 biler fra veiene. De lysene som slipper gjennom miljønåløyet, består av minst 90 prosent fornybar råvare, dvs vegetabilske oljer som ikke slipper ut ekstra CO2 ved brenning. Ikke soter de så fælt, heller. – Mørke høstkvelder blir lune og fine når du tenner lys. Bruker du svanemerka lys, gjør du i tillegg kloden en tjeneste, skriver Svanemerket.

Les mer…

Klimafestival: Besteforeldrene er med

Klimafestivalen §112 er initiert av Norsk Klimanettverk. En åpen festival der alle som vil kan bidra med egne arrangementer.

Er du på vei til juleferie eller kan ta lunsjen din på Oslo S mandag 22. desember? Da har du muligheten til å møte de to klimaaktivistene Arve Tellefsen og Håvard Gimse og høre dem spille i avgangshallen kl. 11.45. Det er opptakten til Klimafestivalen som for alvor går av stabelen de to første ukene i januar, med håp om å lyse litt opp i mørketida rundt om i landet, og løfte fram Grunnlovens paragraf 112. Loven som forplikter politikerne vi har valgt til å forvalte naturressursene med omhu slik at også framtidige generasjoner kan ha glede av dem. Loven som forplikter til å utvikle og ta i bruk nødvendig kunnskap for å legge til rette for et fornybarsamfunn.

Les mer…

God jul – ikke glem klima!

Surt og kaldt på Nordre Gate før jul. Det hindrer ikke Besteforeldreaksjonen fra å bidra til julestemninga og julebudskapet.

Med stort julemarked som bakgrunn og blide trondhjemmere som tilhørere spilte og sang Besteforeldrenes rangleorkester jula inn. Tekster som «No må alle slåss for klima, oljemakta skal få svar» (mel. Beethovens 9 symfoni) og andre sjølkomponerte klimasanger gjorde seg godt – og var godt å få rope ut, i disse dagene med de oppskriftsmessig resultatløse forhandlingene i Lima, sier orkesterleder og låtskriver Ola Dimmen (med gitar på bildet). Jeg er sikker på at vi har vedlig mange med oss, men vi må bekjempe handlingslammelsen, og da må kjenslene med! Se også Sang og musikk i klimakampen, med tekster og video.

Lek og alvor i nytt barneblad

joner 2Et nytt «gammeldags» barneblad, med alvor og sprell og brettefigurer og gåter – er det noen som våger å satse på noe slikt i våre dager – der ungene våre fra morra til kveld sitter med nesa i dataspill og digital underholdning? Ja det finnes, utrolig nok. Det modige mennesket heter Tone Bergli Joner, bestemor til tre, utdannet tegner og dukkespiller. Hun har gitt ut fagbøker, også for barn, og mange hobbybøker. Den mest kjente er Trolldeigboka (1990) som noen kanskje finner fram igjen nettopp i disse dager. Det gammeldagse nye bladet hennes er også laget for å skape og støtte opp om barns miljøengasjement, forteller hun.

Les mer…

Magasinet KLIMA fornyer seg

chbjorNår det populærvitenskapelige magasinet KLIMA fra forskningsstiftelsen Cicero ikke lenger kommer i posten, er det noen som vil savne det. Et digitalt magasin blir ikke helt det samme. Redaktør Christian Bjørnæs mener likevel omleggingen var nødvendig. – Siden vi begynte å utgi magasinet i 1994, har det vært en veldig utvikling i måten folk bruker media, og i folks interesse for klima. Tidligere var vi nesten alene om å skrive om klimaforskning. I dag har vi  forskning.no, avisene, blogger, osv. Det betyr at vi må være raskere ute med stoff. I tillegg forventer leserne større grad av interaksjon og muligheten til å dele innhold med andre.

Les mer…

Komponist i kamp for miljø og klima

maja rÅtte norske symfoniorkestre fremførte i høst konsertserien «Ja, vi elsker» i anledning grunnlovsjubileet, med utelukkende norske komposisjoner. Seks av orkestrene hadde i tillegg gått sammen om å bestille et nytt verk av Maja S. K. Ratkje, Paragraf 112, som er tittelen på Grunnlovens miljøparagraf.  – I konsertsalene spilte orkestrene med miljøbestemmelsen som kontekst, og jeg lar meg imponere, skriver Tove K. Heyerdahl i tidsskriftet Ballade. Ratkje griper sin penn, tastaturet, tangentene eller hvordan hun nå enn arbeider med å forevige det hun har på hjertet – og skaper enkel samhandling mellom kunst og klimapolitikk.

Les mer…

cCHANGE Challenge: et eksperiment med endring

cCHANGE-challenge_logo_400x400Med de siste rapportene fra FNs klimapanel har vi fått de mest omfattende og hardtslående konklusjonene noen sinne om klimaproblemet. Det positive er at det er flere mulige scenarier som kan redusere økningen i global temperatur og gjøre det mer sannsynlig å nå det såkalte togradersmålet. Vi har fortsatt et valg om hvordan verden skal se ut i fremtiden. Samtidig hører vi stadig om politiske forsøk – eller mangel på sådanne – på å løse problemet, om møter i mektige styrerom og hvordan teknologiske fremskritt skal redde oss. Alt dette skjer langt fra folk flest og deres hverdag. Prosjektet cCHANGE Challenge snur opp ned på bildet.

Les mer…

De mest brukte skeptiker-argumentene

Hans-MartinProfessor i miljøkjemi Hans Martin Seip er blant de forskerne som har valgt å ta debatten med klimaskeptikerne, og i avisinnlegg rundt om i landet forsøkt å imøtegå deres argumenter. – Det er i en viss forstand nytteløst, sier han, for de samme tingene blir ofte gjentatt i det uendelige, uten belegg. Det blir et slags «klippe, klippe», i strid med naturlovene, som den berømte kjerringa i eventyret. Men andre lesere kan likevel ha glede av at disse folkene av og til blir korrigert. Han har nå samlet og kommentert en del hovedpåstander som han mener ofte går igjen. Mye av det er importvare fra den amerikanske klimafornekter-industrien.

Les mer…

Norge har et stort klimaansvar

Steffen+Kallbekken1På oppdrag fra SVs stortingsgruppe har fem norske forskere utredet hvor mye klimagasser det er rimelig og rettferdig at Norge tar ansvar for å kutte fram mot 2030. Om man tar hensyn til historisk ansvar for utslipp, og økonomisk evne, så snakker vi om tiltak i en helt annen størrelsesorden enn vi til nå har diskutert i norsk klimadebatt, sa Steffen Kallbekken fra Cicero Senter for klimaforskning på framleggelsen av rapporten. Han har ledet arbeidet. For å hindre mer enn 2 grader global oppvarming, må utslippskuttene komme raskt og det trengs mye raskere omstillinger enn de vi ser i dag, sa Eystein Jansen fra Bjerknessenteret.

Les mer…

Gass vs andre energikilder: dårligere enn sitt rykte

gass rørledningNy kunnskap tyder på at norske politikere kan være på tynn is når de argumenterer for at gass er «en del av løsningen på klimaproblemet». Det henger blant annet sammen med faren for lekkasjer av den sterke drivhusgassen metan ved utvinning, transport og bruk. Det skal lite til før den positive klimaeffekten nulles ut. Tidligere i høst skrev Besteforeldreaksjonen til olje- og energiministeren og ba om dokumentasjon på at norsk gass er et så klimavennlig alternativ som det påstås. Svaret fra Tord Lien gjentok for det meste gamle påstander. Derfor har vi skrevet til ham igjen – med basis i et fagnotat som oppsummerer mer av det vi i dag vet.

Les mer…