Våre venner i Miljøagentene er i sving med årets Beintøft-aksjon. For sjette år på rad skal barneskoleelever over hele Norge konkurrere med hverandre om å komme seg til og fra skolen på den mest miljøvennlige måten. Formålet er å inspirere til å la bilen stå ved å gå, sykle eller ta kollektivt. «Vi går fordi vi vil dele et sterkt budskap med dem som bestemmer», sier de unge aktivistene.

I Trondheim har 12 organisasjoner gått sammen om et åpent brev til bystyret. Planene for ny E6 nord for byen er ulønnsom, trafikkfarlig og miljøskadelig, hevder de. En slik motorvei vil også undergrave en framtidsretta satsing på jernbanen nordover – som politikerne sier de vil prioritere. Utfordringene er at da må de si nei til noe annet, og det sitter ofte langt inne, sier BKAs Idar Støwer.

Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en dikt-spalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. En av dem var drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen, som mens han satt på Ullersmo, også var opptatt av vår rovdrift på naturen. Som dikter er han ofte preget av besk satire, konstaterte Sidsel.

Gaute Eiterjord gikk tidligere i år av som leder for Natur og Ungdom. Nå har han skrevet bok med den lange og talende tittelen «Klimaopprøret. Kunsten å hamle opp med tafatte politikarar, klimafornektande gubbar og andre nettroll som øydelegg framtida di.» (Aschehoug 2020) Ivan Chetwynd fra Besteforeldrenes klimaaksjon har lest den, og synes det er en viktig bok – for alle.

Mye lest blant artiklene våre er samtalen med Hans Martin Seip om hans populære argumentsamling om klimaskepsis og fornekting. Som forsker har Seip gjennom mange år valgt å ta debatten med fornektere. Erfaringen er nedslående, sa han. – Mange av dem synes uimottakelige for faglige argumenter. Likevel tenker jeg det kan være nyttig å se hva vitenskapen faktisk sier – for andre.

Hva er det politikerne våre driver med når de subsidierer oljenæringa – ikke bare for å holde hjulene i gang, hevder de, men for å legge til rette for «et grønt skifte»? Har dette troverdighet – eller har de nok en gang latt seg styre av oljelobbyen? spør Finn Bjørnar Lund i et debattinnlegg i Dagsavisen. Er det ikke heller slik at de kaster penger etter en bransje som for lengst burde være i solnedgangen?

En ny undersøkelse av ‘klimafølsomheten’ – temperaturstigningen ved en dobling av CO₂-konsentrasjonen – kommer med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at nedre grense er høyere enn tidligere antatt; det blir mao. mye varmere hvis utslippene holder fram. Den gode nyhet er at øvre grense er lavere, som betyr at de verste anslag for global oppvarming også er lite sannsynlige.

Våren 2020 ble en utfordring for mange av oss. Men noen lærte at det går godt an å møtes på zoom, mens landsstyret satt hjemme og sendte oss peptalks på video. Der dukket også nestleder Finn Bjørnar Lund opp – i 2050! Global oppvarming hadde gitt seg, fortalte han! Mye var gått bedre enn frykta tilbake i 2020. Av alle ting hadde koronakrisa vist at det faktisk går an å senke forbruket!

Hei, alle! I sommer har nettsida gjennomgått en liten revolusjon. Den er blitt modernisert og bedre tilpassa mobilbrukerens behov. Alt du har på din PC eller Mac, kan du nå enkelt finne også på mobilen din. Det er ikke minst blitt lettere å dele artikler på sosiale medier fra mobilen – og være med å spre engasjement og klimavett. Det trengs! Legg BKA-ikon på skjermen din nå! besteforeldreaksjonen.no

Noreg har reagert på koronakrisa med vidtgåande, fagleg baserte tiltak, og fleire har etterlyst same handlekraft mht klimaproblema, som er eit større trugsmål, og ikkje forbigåande. Men det motsette har skjedd; vi har fått endå meir oljeboring i nord – og utan særleg motstand, skriv Alf Holmelid. Han er pensjonert forskingsdirektør ved Universitetet i Agder med bakgrunn frå industri og politikk (SV).