Teolog Elisabet Breen ser dommen i Høyesterett som psykologisk forsvar mot å ta innover oss klimaalvoret. – Men det fins alternativer til det fossile, selvopptatte og storforbrukende livet. «Det fins et samfunn på den andre siden av våre benektelser og selvforsvar som er atskillig bedre enn den rasende naturen vi får i fanget hvis vi sitter stille.»
– Derfor må konsekvenser av klimaendringene inn på studieplanene, skriver flere medisinstudenter og tidligere professorer ved UiB. Landets medisinerstudenter og landets leger må kunne oppdage, diagnostisere, behandle og forebygge de mange helseproblemene som kan oppstå, forverres eller endres i et varmere klima.
Klimaplanen som regjeringa nyleg la fram, har store manglar, og er for oppteken av det som tek seg bra ut i den norske klimareknskapen. Det må tenkjast meir gobalt, meiner Besteforeldrenes klimaaksjon. Noreg må ta ansvar for sin olje- og gasseksport. Karbonfangst kan ikkje kompensere for fortsatt satsing på fossil energi.
Motorveiprosjektene i Nasjonal Transportplan «gir isolert sett ikke betydelig bidrag til at Norge kan nå sine klimamål», heter det litt kryptisk i en ny rapport fra Vegdirektoratet. – Reelt sett dreier det seg om store klimagassutslipp både fra anleggsarbeidene og den økte veitrafikken som følger, fastslår Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.
Regjeringen har lagt fram sin Klimaplan 2021-2030, der videreføring av elbil-politikken er et sentralt virkemiddel. – Problemet er at det fører til sterk økning i bilbruken og vesentlig mindre kutt i klimagassutslipp enn regjeringen tror, skriver Knut Bøe i Romerikes Blad. Han har jobbet med og studert trafikk, transport og logistikk i flere tiår.
Godsalliansen mener at Klimameldinga forplikter til ny prioritering i kommende Nasjonal Transportplan. Effektiv godstransport med lavere utslipp kan bare oppnås ved å endre transportmønsteret fra vei over til sjø og bane, sier de. Viktige tiltak for dette vil koste en brøkdel av det som planlegges brukt på motorveier.
– For å unngå å bli politisk, vert Høgsterett ekstremt politisk, konkluderar rettshistorikar Jørn Øyrehagen Sunde i ei forelesing om domstolane si rolle i klimasøksmålet. Det dreier seg om komplekse spørsmål i norsk og europeisk rettspraksis. No kan det bli opp til domstolen i Strasbourg. Men er det ei særleg demokratisk løysing?
Valgkampen står for døra, og Besteforeldrene har tenkt å gjøre seg og sin stemme gjeldende. I en rapport som nå legges fram, blir den norske klimapolitikken kartlagt siden 1990. – Det er ikke noe pent syn, sier en av forfatterne, Alf Engdal. Hensikten er å bidra til at det vi har foran oss, skal bli bedre. Det må vi tro. For våre barnebarns skyld.
Samferdselspolitikken motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken, hevder landskapsarkitekt og bilismekritiker Christian Lycke. Stadig flere milliarder til motorveier betyr ikke bare klimautslipp og forurensing, men dramatisk økende naturtap og et angrep på velfungerende økosystemer som vi og våre barn er avhengige av.
Hva vil egentlig samferdselsminister Hareide? Satse på miljø og klima, som han selv sier? Eller på motorveier og økende bilbruk, som sine forgjengere fra FrP? – Svaret hans synes dessverre å være ‘ja takk, begge deler’, konstaterer Svein Skartsæterhagen i BKAs jernbanegruppe. – Men en slik ‘grønn bilisme’-visjon er blind for mange miljøproblemer.
