«Å redde miljø og klima» kan kanskje virke litt ambisiøst. Men av og til får du det innpå livet, sier BKA-medlem Gro Fjeldtvedt i øykommunen Tysnes sør for Bergen. Det omstridte vegprosjektet E39 (Hordfast) Stord–Os vil bety enorme inngrep og økt biltrafikk, og har fått diskusjonen i gang lokalt. Nå blir det folkemøte om saken!
Troen på at mennesket er grunnleggende egoistisk er rotfesta, og brukes gjerne som forklaring på at vi ikke greier å løse klimaproblemene: Vi er programmert til å tenke kortsiktig og på oss selv. Men Rutger Bregman, historiker og kontrær optimist, påstår motsatt: «Folk flest er gode» heter boka hans. Andrew Kroglund synes den er befriende å lese!
«Jeg pleide å tro at de største miljøproblemene var tap av biologisk mangfold, sammenbrudd i økosystemene og klimaendringer. Jeg trodde at tretti år med opplysning kunne løse problemene. Jeg tok feil. De største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati, og for å håndtere disse trenger vi en kulturell og spirituell transformasjon.»
Det som talte til Torgeir Lømo i Moss, og fikk ham til å engasjere seg for BKA, var generasjonsperspektivet, sier han. – Det er den gamle odelsloven om å overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn du selv overtok den! Vår generasjon har svikta til tross for uomtvistelige kunnskaper om de langsiktige skadene vi påfører planeten.
En revisjon av BKAs vedtekter er underveis, og Mette Borchgrevink leder gruppa som jobber med saken. – Det er ikke noe dramatisk i dette, sier hun. Men det har samlet seg opp en del endringsbehov, smått og stort, og nå prøver vi å ta et samlet grep. I den viktige formålsparagrafen ligger det an til at naturhensyn skal få en tydeligere plass.
Vi er en vannklode. Livet oppsto i havet. Skal det slutte der? spør Andrew Kroglund, gen.sekr. i Besteforeldrenes klimaaksjon. Menneskeskapt global oppvarming har foregått og akselerert over mange tiår, og det meste av energien er tatt opp i havet, – ned til flere tusen meters dybde. «Vi kokes langsomt, uten å gjøre noe med det.»
Da lokallagsleder i Oslo, Linda Parr, ble utfordret til å være med og tenke høyt om BKA og framtida, tok hun spørsmålene med seg til styret sitt. – Alle fikk anledning til å komme med innspill som jeg har sammenfattet i et dokument med mange prikkpunkter. Muligens litt tørt, men forhåpentlig også litt å tenke på for alle aktive i BKA!
Barna som blir født i 2022 vil være 78 år ved neste århundreskifte, like gammel som jeg er nå. Hva slags liv kan de se tilbake på da? spør Wenche Cumming i Fiskeribladet. Hennes nyttårsdrøm er at flere foresatte og voksne vil å ta innover seg det store ansvaret ved bruk av fossil energi, – i solidaritet med kommende generasjoner.
Oslo bør lære av Bergen og komme i gang med moderne bybane, skrev to medlemmer av BKA i en kronikk i «Vårt Oslo» i fjor. Det er blitt Norges mest vellykka kollektivprosjekt noensinne, og nå ser det ut å skje noe med bybaneplanene også i Grenland. For persontransporten er dette det klart mest miljøvennlige og arealeffektive alternativet.
Det kan likevel bli bybane i Grenland. Ingen er mer glad for det – og ingen har stått mer på for det, enn Torstein Fjeld. Han er gammel aktivist i både Naturvernforbundet og BKA. Det har vært vanskelig å trenge gjennom lydmuren av mer veier og biltrafikk, sier han til avisa Varden. – Men nå opplever jeg en gryende forståelse.
