Med stort flertall vedtok årsmøtet i Moss å åpne for at Besteforeldrenes klimaaksjon unntaksvis kan bruke sivil ulydighet som aksjonsform. Å delta i en slik aksjon vil fortsatt være et personlig ansvar, men nå kan du gjøre det med rød hatt, hvis landsstyret kommer til at uerstattelige miljøverdier og menneskerettigheter er alvorlig truet.

Med bred deltakelse fra hele landet var BKAs landsmøte 26.–27. april tidenes største. Diskusjoner og vedtak forteller om en organisasjon med ambisjoner og sjøltillit. Norske besteforeldre vil endre verden! Vi skal bli flere, og vi skal jobbe grundig, strukturert og systematisk. Men ikke bli så strukturerte at vi blir kjedelige – for all del!

Ropene gjallet i gatene i Moss da 130 besteforeldreaktivister marsjerte gjennom byen, med faner og røde hatter og anført av den festlige gruppa SambAttack på trommer! Det var gjenbruksdag i byen, flott vær og fullt av folk i alle aldre. For deltakerne var det et morsomt avbrekk og fint å strekke på beina midt under et travelt landsmøte.

Moss 26. april: Linda Parr ble mottatt med varme og begeistring da hun holdt sin åpningstale for 136 BKA-ere samla til landsmøte denne helga. Besteforeldrenes klimaaksjon er blitt en kraft å regne med, med aktivitet over hele landet, sa hun. – Nå strekker vi hånden ut til alle som vil stå opp sammen med oss for verdiene vi tror på!

Må det bli enda verre før det blir bedre? – Hør den videre samtalen mellom Svein Tveitdal og Øyvind Wistrøm, to karer som har vært ute en vinterdag før, som har satt seg ned for å snakke om klimautfordringene slik det ser ut nå, i en verden preget av usikkerhet og konflikt, og der særlig USAs nye rolle er blitt et påtrengende problem i seg selv.

Leif Bjarte Rolfsjord bor på Ottestad sør for Hamar. Han er lege og deltidsarbeidende pensjonist og glødende opptatt av natur og miljø. Og så synger han egne viser, som han ønsker å bidra med i BKA-sammenheng – og dele med andre som vil lytte til det han har å komme med: «Drillomania, insania! All this smoke must be a joke!»

Skadeverket på forskningsmiljøene i USA er svært alvorlig for klimaforskning og klimaovervåking i hele verden, sier Helge Drange, professor ved Bjerknessentret i Bergen. – Og dette skjer i en situasjon der fotavtrykket fra menneskene fortsetter å øke, og der behovet for den beste miljøinformasjon aldri har vært større. Det er for ille!

Hva skjer på de årlige klimatoppmøtene? Hvilken betydning har disse møtene hatt for verdenssamfunnet? Hvorfor er det så vanskelig å få på plass de effektive og bindende tiltakene som vi trenger? – I denne videoen kan du høre hva tidligere FN-direktør Svein Tveitdal sier og tenker om dette, i samtale med BKA-nestleder Øyvind Wistrøm.

Hva gjør klimafornekterne, etter som det å benekte fakta om global oppvarming er blitt vanskeligere? Jo, da får vi høre at klimaendringene er mindre farlige enn mange tror, – det er omstillingen vekk fra fossil energi som vil skape de store problemene! Men dette blir imøtegått av nyere økonomiske analyser, viser Hans Martin Seip.

16. april passerte Norge vår overforbruksdag for 2025. Nå og resten av året lever vi på andres regning, på bekostning av kommende generasjoner og med store miljøkonsekvenser. – Og hva har vi tenkt å gjøre med dét? I Drammen er en klima- og miljøallianse i ferd med å arrangere en egen «hva gjør vi med overforbruket vårt»-uke!