Skal verdens landarealer bindes til luksus for middelklassen – biodrivstoff og overforbruk av kjøtt – eller livsnødvendig mat for de fattige? Dette er noe av det vi blir utfordret på av FNs klimapanel, sier Harold Leffertstra. Han gir oss en innføring i rapporten om landarealer og klima, som ser på hva som må til for å stoppe skadene fra menneskelig aktivitet. Blant annet må vi endre matvaner.
!Skriv en kommentar
Hvis du tror at klimafornekterne bare er en gjeng stabeiser som nekter å akseptere vitenskapelige fakta, må du tro om igjen. Dette dreier seg om en velorganisert samfunnsfiendtlig desinformasjons-kampanje, finansiert av kull- og oljekapitalen, med noen av verdens mest reaksjonære regimer i ryggen. Og de har drevet med dette lenge, forteller pensjonert universitetslektor Sven Åke Bjørke i Arendal.
!Skriv en kommentar
Global oppvarming vil føre til at mange europeiske byer i 2050 vil få et klima som om de lå 1000 kilometer lenger sør. Oslo vil bli som Bratislava, viser beregninger gjort av sveitsiske forskere. Det er viktig å merke seg at de er basert på optimistiske utslippsscenarioer som regner inn store kutt i CO₂-utslippene, sier professor Hans Martin Seip. Likevel ser vi altså omfattende konsekvenser.
1kommentar
Som fyrste fylke har Vestland nyss vedteke mål om nullutslepp i 2030. Det skal bli «ein grøn, desentralisert, samarbeidande, utviklande, open fylkeskommune», heiter det i Politisk plattform til fleirtalskoalisjonen SP, Ap, KrF, SV, MDG og V. «Fylket skal gjennom samfunnsplanlegging, regionalplanlegging og øvrig politikkutforming bidra til at FN sine klima- og berekraftsmål blir nådd.»
2kommentarer
Voksende motstand mot landbasert vindkraft og utbygging i urørt norsk natur har aktualisert havvind som alternativ. – Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind, sier Finn Gunnar Nielsen, leder av Bergen Offshore Wind Centre. Dessuten er potensialet mye større. Et område på 5000 kvadratkilometer er det som trengs for at havvind skal matche vannkraft her til lands.
8kommentarer
Ved hjelp av avgifter kan vi styre atferd og redusere klimagassutslipp – uten at folk er spesielt opptatt av problemet. Det er flott, synes Arne Jon Isachsen, professor emeritus i samfunnsøkonomi. «Pris på CO2-utslipp kan ikke alene løse klimaproblemet. Men at det vil være et viktig skritt i riktig retning, er utvilsomt. Egeninteressen er en driver for oss alle. Idealismen er forbeholdt de få.»
2kommentarer
Flere av våre fremste klimaforskere skrev under oppropet med krav om oljestopp, som ble overlevert regjeringa under Arendalsuka. Ledelsen ved universitetene og noen av klimaforsknings-institusjonene ble også spurt, men ga enten avslag eller unnlot å svare. Det er en «nøytral» og uforpliktende holdning de bør revurdere, skriver tre professorer i universitetsavisen Khrono.
!Skriv en kommentar
Øystein Spilling er prest i Follo, bor på Jeløya og er entusiastisk medlem av det nystarta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon. I et innlegg i Moss Avis skriver han om gleden og bekymringen ved å ha omsorgen for barnebarn. Hvordan skal vi beskytte dem mot en framtid som kan bli herjet av et ukjent brutalt klima? Og våger vi å gå løs på det som er problemets kjerne – vårt alt for høye forbruk?
4kommentarer
Valget forskyver tyngdepunktet i norsk politikk. Ikke minst i hovedstaden er det tydelig at velgerne ønsker en enda mer offensiv miljøsatsing. – Jeg ser valgresultatet som en stor og gledelig seier for klimasaken, sier leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen. De partiene som har prioritert dette som valgets viktige sak har opplevd en til dels formidabel fremgang.
1kommentar
Klimaendringene merkes over hele landet, og sterkere jo lenger nord vi kommer. Det må vektlegges ved morgendagens valg, mener Per-Einar Fiskebeck. I Sør-Varanger Avis skriver han om hvordan kommuner kan gjøre en forskjell. «Er du av dem som mener at å redde livsgrunnlaget er den viktigste oppgaven nå? Da gjelder det å sjekke om det partiet du pleier å stemme, har den beste politikken!»
3kommentarer