En av de mange nyinnmeldte under vervekampanjen høsten 2020 var Heming Olaussen, 71 år, pensjonert sosialarbeider, bestefar til tre, tidligere leder av Nei til EU. Han bor i Ramnes i Vestfold, er fornøyd med livet, men urolig for framtida, fortalte han. Hvorfor han ble med i Besteforeldrenes klimaaksjon? Fordi noen spurte ham om det!

Under vervekampanjen høsten 2020 meldte over 2000 nye seg inn som medlemmer og støttemedlemmer. En av mange som ville bidra til at vi blir flere og mer slagkraftig, var Vibege Roggen. Hun er klassiskfilolog ved Universitetet i Oslo, og synes Besteforeldrenes klimaaksjon er et genialt påfunn. Men å ta godt vare på natur er ingen ny tanke.

Under vervekampanjen før jul meldte 2000 nye seg inn som medlemmer og støttemedlemmer. Underveis fikk vi noen av dem til å fortelle hvorfor. Først ute var Marianne Thallaug Wedset fra Stamsund i Lofoten. – Det er viktig, sa hun, å vise at vi står for noe, heier på ungdommen og på alle måter støtter deres rett til en bærekraftig framtid.

Hordfast – det gigantiske bru- og veisambandet mellom Stord og Os – vil rasere kystregnskog og femdoble trafikken mot Bergen. Påstanden om at det er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» viser bare at natur, landskap og miljø ikke teller noe som helst. Det er uttrykk for en forelda tenkning, sier Fred Ola Bjørnstad, pensjonert høgskolelærer på Stord.

Pensjonert prest Elisabet Breen har lenge vært aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon. Hun tok initiativ til Teologens klimaaksjon, og etterlyser stadig vekk mer miljø- og klimaentusiasme fra prekestolen. Nylig deltok hun på Kirkerådets «grønne webinar» med egen video om kirkens oppgave og muligheter – og sitt engasjement som besteforelder.

Flertallet på Stortinget påstår at de nødig vil at den globale oppvarming skal overstige 1,5 grader. Samtidig gjør de hva de kan for å stimulere oljeindustrien. – Hvordan henger dette sammen? – Overhode ikke! svarer kommentator Thomas Vermes i ABC Nyheter. Han lurer på om Storting og regjering befolkes av fordekte klimafornektere?

Med Venstre som pådriver innførte regjeringa for et år siden forbud mot nydyrking av myr, – naturens viktigste karbonlager. Nylig fikk Ap med seg Sp og FrP på å oppheve dette forbudet. Er det et varsko om at vi til høsten kan få en regjering som svekker klima- og miljøpolitikken? Kan en evt. mindretallsregjering Ap/Sp bli en ny nedtur?

– Gruvedrift på havbunnen, motorveier, vindkraftanlegg, fiskeoppdrett,  batterifabrikker, fortsatt oljevirksomhet, osv. osv. – er det noen som spør hvordan alt dette henger sammen? Og om summen av vekst og all hektisk ny virksomhet på alle områder er forenlig med grensene vi må sette i møte med de store klima- og naturkrisene?

Det Norske Videnskabs-Akademi mener regjeringa skjønnmaler og undervurderer utfordringene for en kunnskapsbasert, realistisk klimaløsning. «Det trengs omfattende omstilling som vil berøre oss alle i løpet av meget kort tid – ti år er lenge i denne sammenheng», heter det i en artikkel av Hans Petter Graver og Nils Chr. Stenseth.

Rolf Hellem er gått bort, 97 år gammel. Han var en av Norges fremste industripolitikere (Ap). Tidlig på 1970-tallet var han en sterk pådriver for å få satt i gang utvinning av olje og gass. Men etter hvert ble han kritisk til utvinning utafor Nord-Norge. Vi har behov for politikere av hans støpning, skriver forfatter John Gustavsen i et minneord.