Klima og natur skal være «rammen rundt all annen politikk», heter det i programmet som Arbeiderpartiet vedtok denne helga. Det er flott. Ikke rart at de unge i partiet er begeistra. Men hva betyr det? Hvor tungt veier ideelle grønne mål, i en stor og mektig partimaskin, når etablerte interesser skal tilgodeses, og der vanens makt kan være stor?

Sammen med 13 andre organisasjoner har BKA sendt brev til Stortinget om plan for ny rullebane på Gardermoen. Det vil gi økte klimagassutslipp og mer støy, og beslaglegge store og verdifulle jordressurser. «Stortinget må derfor, under behandling av Nasjonal transportplan 2022–2033, sette foten ned for videre planlegging.»

Som eneste by i landet har Bergen satt i gang moderne bybaneutbygging, for å snu utviklinga fra hemningsløs satsing på bilen og fri mobilitet – tilbake til skinnegående løsninger. I en kronikk i Bergensavisen BA skriver to besteforeldre om bakgrunnen for det som skjer, og hvorfor det er et generasjonsansvar å sørge for tempo i forandringene.

Nora Heyerdahl er 21 år, klimaaktivist og lokalpolitiker for MDG. Boka hennes «OK boomer» blir kritisert for å skape kunstige konflikter mellom generasjonene. Men Ivan Chetwynd synes den frisk og informativ, og en påminning om at de voksne faktisk må ta et større ansvar. De unge har noen ganger rett til å være drittsure på oss!

Denne uka hadde Stortingets transportkomité en maraton-høring om Nasjonal Transportplan. Rundt 100 ulike aktører var invitert. – Det er ikke mye du får sagt i en sånn sammenheng, sier BKAs talsperson Svein Skartsæterhagen. – Men det var interessant å se hva som engasjerer politikerne mest. Det var dessverre ikke miljø og klima.

«Vi må sammen holde fast ved et globalt og langsiktig generasjons-overskridende perspektiv på at velferd og livskvalitet er mer enn oljepenger på bok.» Det skriver Werner Christie i en kronikk i dagens Klassekampen. Han er tidligere helseminister for Arbeiderpartiet og mangeårig medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon.

– De er jo ikke til noen verdens nytte, er de vel? Men akkurat dét er en av de største tankefeilene vi gjør når det gjelder natur, forklarer paleontolog Lene Liebe Delsett i en ny bok. Ivan Chetwynd har lest den og synes hun har et viktig budskap: Vi redder ikke menneskene, hvis vi ikke lærer å verdsette det som er «unyttig» – for oss.

Den bompengefinansierte bybanen i Bergen skal forlenges nordover til Åsane, bilbasert bydel der «Folkeaksjonen mot bompenger» fikk flere stemmer enn noen andre partier. Nå har to åsabuer skrevet i Bergens Tidende, med oppfordring om å tenke framover – til 2070. Hvordan vil bilkjøringa vi driver med nå, bli vurdert da?

Norsk olje og gass er ute med stor annonsekampanje for å bearbeide opinionen – til å se vekk fra et voksende krav om at oljevirksomheten må begrenses. Ekspert på bærekraft, professor Harald N. Røstvik i Stavanger, karakteriserer det som en merkelig annonse. «Den virker som om den ble skrevet i forrige årtusen – sent på 1990-tallet.»

Blant politikere flest er det bred enighet om at oljeproduksjonen ikke skal styres av hensyn til klima, men fortsette til reservene er brukt opp. Har vi dermed gitt fra oss et effektivt middel for å kutte utslipp? Hvorfor driver vi heller med symbolpolitikk, og med så liten effekt? Professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, vil utfordre vanetenkninga vår!