Den globale oppvarmingen gir seg nå dramatiske utslag flere steder i verden. Så langt vil ingen av de store partiene gå med på at dette skal innvirke på Norges oljepolitikk. Men hvor lenge kan de holde på slik? spør Finn Bjørnar Lund i VG. Når vil de forstå og ta konsekvensen av at norsk olje er akkurat like skadelig som all annen olje?

Avgjørende for medlemsveksten i Besteforeldrenes klimaaksjon høsten 2020 var de mange støttemedlemmene. Eldre som ønsket noe mindre forpliktende, og yngre folk som ville være med å gi organisasjonen et løft. Som Unni Tørset på Sunndalsøra. – Vi trenger en slik gruppe som setter moralsk press på politikerne, sa hun.

53 nye medlemmer på én dag! Onsdag 2. desember ble et høydepunkt i vervekampanjen, etter at jungeltelegrafen hadde gått siden september og nådd fram til samfunnsbevisste mennesker over hele landet. En av dem var Jørgen Erik Galtestad på Biri. Gründer og næringslivsleder, og opptatt av løsninger som fungerer på kort og lang sikt.

Følger norske politikere med på det som skjer i verden? Det lurer BKAs mangeårige sekretær Bjørghild des Bouvrie på, etter å ha lest to Høyre-representanter som i Bergens Tidende gleder seg så over at velgerne vil ha fortsatt oljeleting. Det som foregår i Norge og som mange politikere støtter opp om, minner om ren hjernevask, mener hun.

Lars Gunnar Lingås hadde tenkt på det lenge – da han endelig somla seg til å bli medlem av BKA. Den tidligere generalsekretæren i Human-Etisk Forbund mener det er viktig å bekjempe ordgyteriet i miljødebatten. «Det er en forbannelse at gode begreper som ‘bærekraftig’ blir forvandlet nesten til sin motsats», sier han.

Siden Stoltenberg lanserte sin «månelandling» har troen på karbonfangst og -lagring vært brukt for å legitimere fortsatt oljeutvinning og gjøre den «bærekraftig». Det samme skjer i andre land. Nå ber 500 organisasjoner i USA og Canada myndighetene om å droppe Carbon Capture and Storage, og bruke ressurser på mer framtidsretta løsninger.

Besteforeldrenes klimaaksjon har mange ivrige aktivister. – Det vi har manglet er mengden av vanlige medlemmer, som gir oss politisk tyngde, sier styreleder Steinar Winther Christensen. Han ble glad da han hørte om ekteparet Rannveig og Torbjørn Brøske i Stangvik på Nordmøre. De var blant de over hundre nyinnmeldte i uke 47 i fjor høst.

Det som er menneskeskapt kan vi gjøre noe med. Det gjelder også katastrofene i Nord-Amerika og Tyskland som har rystet alle. Gunnar Kvåle utfordrer politikere – og velgere! – til å ta ansvar og se at problemet ikke bare er klimaendringer, men oljeøkonomien, den økonomiske vekst og et forbruk som langt overskrider planetens tålegrenser. 

Forestillingen om at vi kan kjøpe alt vi trenger, bare vi har penger, står for fall. Vi må forstå hva klimaendringene fører med seg, og snarest skjerpe vår matberedskap, mener Ragnhild Krüger. I et innlegg i Klassekampen advarer hun mot en global utvikling med voksende nød og matmangel. – «Neste regjering har en jobb å gjøre!»

Norsk motorveiutbygging har likhetstrekk med USA på 1950- og 60-tallet. Det sier Per Gunnar Røe, professor i samfunnsgeografi, til forskning.no. De har snakket med flere forskere som er kritiske til den forserte satsing på kapasitetsøkende bilveier. Konflikten med klima- og miljømål er åpenbar, – bare ikke for regjeringa og flertallet av politikere.