Norge ligger an til å kutte 20 % av klimautslippene innen 2030, ikke 55 % slik regjeringens mål er, og slik vi har lovet FN. Det var en av konklusjonene i OECDs gjennomgang av norsk miljøpolitikk, der målkonflikter står i kø og mye ikke fungerer etter intensjonene. Vi har sett nærmere på rapporten, og noen av utfordringene som ligger der.
Arkiv for kategorien: "Økonomi og omstilling"
Mer stat, mindre marked
Vi trenger et overhus – over Stortinget – med vetorett i alle saker som gjelder Norges utslipp, proklamerte den alltid like blide samfunnsrefseren Jørgen Randers under sitt foredrag i Bergen i dag. Dessuten må vi befri oss fra markedsliberalistiske dogmer og overlate til staten å styre mer. Nye grep må tas – siden de velprøvde så åpenbart ikke fungerer.
Problemet er løsbart
Menneskeheten har enorme ressurser, og klimaproblemene er fullt mulig å løse ved å bruke et par prosent av verdens BNP, hevder Yuval Noah Harari, forfatter av «Sapiens. En kort historie om menneskeheten». Han får støtte av Jørgen Randers. – Den norske staten må gå inn og bruke 30 milliarder kroner pr år for å akselerere omstillingen, sier han.
Et grønnere Bergen
Det snakkes om holdningsendring. – Men det som funker, er å gi folk mulighet for handlingsendring; da kommer ofte nye holdninger med på kjøpet, sier Per Hjalmar Svae. Han har levert et innspill til ny klimastrategi for Bergen. – Det gjelder å gjøre utslippsfrie løsninger like tilgjengelige og like rimelige som dem de erstatter.
Opp med farten!
Vedtak på klimatoppmøter som det i Glasgow avhenger av konsensus. Hvis ikke sinkene skal bestemme takten, må hvert enkelt land få fart i det grønne skiftet. «Det Norge trenger nå, er å se en regjering som satser. Vi har åtte år frem mot 2030. Vi har ikke én dag å miste», skriver styreleder og generalsekretær i BKA, i en kronikk i Dagbladet.
Hva bør vi kreve?
I 2030 vil det i verden være langt mer olje og gass på markedet enn det er plass til, hvis vi skal ha mulighet for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Hva betyr det for norsk sokkel? Hva kan og bør vi kreve for å få ned norsk oljeproduksjon? Hva er realistisk? – Det opptar William Helland-Hansen, professor i geologi og miljøvernaktivist i Bergen.
Grønne industriplaner?
I VG kunne vi nylig lese om Equinors «gigantplaner» for ny grønn industri. Det skal investeres 350 mrd. kroner for perioden 2020–2030. – BKA er selvfølgelig positiv til all satsing på det som er framtidsretta. Men just derfor er det grunn til å sette spørsmålstegn ved flere av planene det her gjelder, mener landsstyremedlem Alf Engdal.
Positivt i statsbudsjettet
På en dag som denne, da BKA for første gang er tildelt betydelig statlig støtte, må det være lov å være litt selvopptatt – og begeistra, sier gen.sekr. Andrew Kroglund. Men det er ikke alt. Han har sett nærmere på forslaget til statsbudsjett, og finner flere framtidsretta tiltak, – både for utslippskutt hjemme og økt klimabistand ute.
Oljeskatt og klimarisiko
– Det vitner om at en ny virkelighetsorientering begynner å sive inn, sier BKAs generalsekretær Andrew Kroglund. Regjeringen har overrasket ved å foreslå innstramminger i skattesystemet for oljenæringa. Mens staten i dag tar en større del av risikoen ved oljeinvesteringer enn i andre næringer, skal oljeselskapene nå selv ta risikoen.
Grønt skifte i fagbevegelsen
Hvis LO og Fellesforbundet tviholder på dagens oljeskatteregime, også etter den siste rapporten fra FNs klimapanel, må de utfordres til å tenke mer offensivt. Det vil være i pakt med fagbevegelsens historiske rolle som en samfunnsaktør som tar ansvar, skriver BKAs generalsekretær Andrew Kroglund, i et debattinnlegg i Klassekampen.