I Arendal jubles det over Morrow Batteries og etableringen av en stor batterifabrikk. Med ringvirkninger vil det gi over 5000 nye arbeidsplasser til regionen. I Agderposten viser Svein Tveitdal til det som eksempel på hva som trengs for å kunne følge Danmark, som har vedtatt å legge ned sin oljeindustri innen 2050, og ligger langt foran Norge i omstilling.
Står vi i valget mellom miljø og arbeidsplasser? Må du lukke øynene for klimaproblemene for å jobbe i olja? Den som sitter fast i den slags enkle motsetninger, vil ha godt av å lese det Herdis Rosland Eide, rengjører på Statfjord B, skriver om «det grønne skiftet» – sett nedenfra – i Bergens Tidende. Innlegget utløste et sympati-innlegg fra Bjørghild des Bouvrie i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Etikkutvalget for Oljefondet vil utvide kontrollen av pengeplasseringene, men ikke gå så langt som til etisk risikovurdering på forhånd, før en eventuell investering. Sammen med ti miljø- og utviklingsorganisasjoner utfordrer nå Besteforeldrenes klimaaksjon norske politikere. Flere private fond praktiserer slik forhåndsfiltrering, og det er ingen grunn til at staten skal henge etter, skriver de i en kronikk på E24.
I et opprop sammen med 14 andre organisasjoner – fagforbund og miljøorganisasjoner – krever Besteforeldrenes klimaaksjon at regjeringen setter i gang prosjekter som gir grønne arbeidsplasser, med raske kutt i utslipp av klimagasser. Håndteringen av koronakrisa må peke framover, og organisasjonene vil ha utbygging av jernbane og grønn skipsfart, og en satsing på havvind i egnede områder.
En av våre mest kjente makroøkonomer, Knut Anton Mork, mener det er paradoksalt at det ropes på statlig støtte for å holde liv i en oljenæring som sliter med lønnsomheten – og som er dømt til å måtte stanse hvis vi skal berge verden. Koronakrisen har ikke gjort landet vårt mindre oljeavhengig enn før. Men politikeres og myndighetens oppgave i denne situasjonen er å tenke mer langsiktig.
Flertallet av norske politikere vil fortsette å utvinne olje og gass til siste dråpe eller så lenge det er marked for det. Det er en lite framtidsrettet politikk, også økonomisk, mener Kristoffer Rypdal, professor i Tromsø. Paris-avtalen bør suppleres med en tilbudsavtale som regulerer en gradvis nedtrapping i produksjonen av fossil energi. Ressursene i Arktis vil være et naturlig sted å begynne.
I store annonsar fortel Equinor oss, at norsk olje og gass er viktig for å redusera den globale oppvarminga. Diverre er dette kvitvasking og rein bullshit, skriv Jørund Vandvik, tidlegare adm. direktør i Nordea Liv. Til liks med fleire samfunnsøkonomar meiner han det vil vera fornuftig, også økonomisk, å begrensa produksjonen og skru att oljekranar. Då kan vi òg få ei verd som etterkommarane våre kan leva i.
Kravet om 100.000 klimajobber, som fremmes i årets 1.mai-tog, handler om hele Norges framtid, påpeker den nyvalgte lederen for LO i Oslo, Ingunn Gjerstad. Hun har lenge vært engasjert i «Broen til framtiden», sammen med miljøbevegelse, kirka og fagbevegelse. – Vi ligger bakpå. Økonomien vår er ikke framtidsrettet nok til å ta vare på jorda, fastslår hun i stort intervju med Dagsavisen i dag.
Risikoen knyttet til fossilt drivstoff i framtiden må få konsekvenser for hvordan Oljefondet forvaltes, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. I en høringsuttalelse støtter BKA forslaget fra Norges Bank om at fondet bør slutte å investere i olje- og gassvirksomhet. Investeringene bør vris fra over til fornybart og bærekraftig, både av økonomiske og moralske grunner, skriver de.
Klimaproblemene kan løses. Men da må vi velge midlene som må til. Og det vil vi ikke, hevdet Jørgen Randers i sin tale til Bergen Næringsråds årskonferanse. Han holdt fram Kina som modell for resten av verden, og pekte på behovet for kontroll med markedsøkonomien. For å få aksept for nødvendige omstillinger, må staten sikre folk inntekter og jobbtrygghet i en overgangsperiode.
