Inge Eidsvåg, kjent og kjær forfatter, skolemann og foredragsholder – selvfølgelig mangeårig medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, har gitt ut en ny bok: «I livets skole. Rapport fra en avgangselev.» (Cappelen Damm, 2021). Ivan Chetwynd har lest den, og kaller den et manifest for humanisme og en gullgruve av livsvisdom.

Politikere er bare mennesker, mener Ruth Baumberger. Derfor sender hun dem noen ord av og til. «Kjære ledere, tiden er kort, utfordringene mange, dere må lede», skrev hun nylig i brev til miljøministeren. – Jeg venter ikke det perfekte, sier hun. Jeg har ikke selv alltid levd med bærekraftstanken i fokus. Men nå er dette et mål og på høy tid.

Besteforeldrene i Ålesund kan ikkje forstå kvifor byen ikkje skal ha høgre klima-ambisjonar enn det vert lagt opp til. I si fråsegn til strategiplanen for kommunen minner dei om Parisavtalen, og kva som krevst i form av lokal innsats. Det er ikkje nok å smykke seg med omgrep som Smartby og Miljøfyrtårn. Fine ord, men kva tyder dei i praksis?

Undersøkelser viser at klima er blant sakene velgerne vil legge vekt på når vi kommer til 13. september. Derfor ser vi også at partiene er flinke til å reklamere for alt det «grønne» de ønsker å satse på, enten det gjelder CO₂-avgifter eller elbiler eller jernbane. Men hvordan har de stemt når klimarelaterte saker har vært til behandling i Stortinget?

Det er en trussel mot Parisavtalen å stole på at vi i framtida skal utvikle teknikker som gir «negative utslipp», sier Hans Martin Seip. Spørsmålet er dukket opp i diskusjonen etter perspektivmeldinga, som er blitt kritisert av klimaforskere. – Vi bør også sette søkelyset på de tvilsomme scenariene fra Klimapanelet som regjeringen har brukt, sier Seip.

Naturformuen må bli en viktig del av all økonomisk tenkning, skriver besteforeldreaktivist Silvia Kriz i Stavanger. Materiell vekst må forbeholdes dem som er fattige. «Vi eldre har erfart et enklere liv, og vet at det ikke er umulige forsakelser som kreves for å gi dagens barn og fremtidige generasjoner muligheten til et godt liv.»

«Stadig flere nordmenn tar seg en snartur til London før jul.» Slik var det før covid-19 satte en stopper for det meste, og slik håper mange det skal bli igjen. Men visste du at en slik tur bidrar med klimagassutslipp tilsvarende et halvt års kjøring med dieselbil? Eller at dette utslippet går under radaren og ikke blir registrert i den norske klimastatistikken?

Er du en engasjert person som liker nye utfordringer? Da kan det hende at Besteforeldrenes klimaaksjon har jobben for deg – som daglig leder av en mangfoldig organisasjon som nå tar steget fra å være 100 % frivillighets-basert, til å etablere et effektivt, lite sekretariat. Det skjer etter en vellykka vervekampanje som har gitt oss nye muligheter.

Blant de mest søkte ressursene på nettsida vår er Hans Martin Seips argumentsamling om klimafornekting. Som forsker har Seip valgt å ta debatten, selv om erfaringen er nedslående. – Mange synes uimottakelige for faglige argumenter, sier han. Likevel tenker jeg det kan være nyttig å se hva vitenskapen faktisk sier – for andre.

FrP sliter på meningsmålingene, og jakter ivrig på saker de kan markere seg på. «Klimahysteriet» og «symbolpolitikken» skal igjen angripes, leser vi, – som i Carl I. Hagens glansdager – i håp om å nå de 10–20–30 prosent av velgerne som ikke «tror på» klimatrusselen. Hvem er disse velgerne? Hva veit vi om dem? Lar de seg mobilisere?