+1,77 °C i 2077
av Jørgen M. Grønneberg

Bokens tittel var først «Hindre for det grønne skifte» – inntil jeg leste gjennom manuset igjen i juni 2022. Da hadde Putin invadert Ukraina, og det var grunn til å frykte at FN-sporet til det grønne skiftet, lå helt dødt, at hindrene var blitt uoverkommelige. «Det ville i så fall være katastrofalt», som FNs generalsekretær uttrykte det.

Moralsk ansvar

Universell tilnærming

• IEA har anslått at 45 % av utslippsreduksjonene for netto null i 2050 kommer fra teknologier under utvikling. – Med så mye som rundt 6000 verdenspatenter knyttet til ny «grønn» teknologi i toppåret 2011 (OECD), kan IEA få rett.
• 615 selskap, organisert i Climate Action 100+, som i sum står for 80 % av globale utslipp, har forpliktet seg til å prestere på netto null i egne  selskap i tide.  – Dette er aktørene som fører an på DET GRØNNE SPORET,  og de vil levere på klimamål fordi ledere i industri og finans tar og vil bli stilt til ansvar; noe som ikke er tilfelle med statsledere eller på FN-nivå. Heller ikke med  Erna og Jonas!

Settes  dette inn i en universell sammenheng, er det S-kurvens logikk som gjelder (Thomas Kuhn, «Structure og Scientific Revolutions», 1962)

Verden er på vei inn i en progressiv vekstfase hva iverksetting av klimaløsninger angår. Veksten vil avta mot et 2050 når det leveres på «netto null» slik at verdenstemperaturen stabiliseres ned mot +1.5 °C. – Brunt vil kollapse underveis.

Klimaforskere, ofte meteorologer, legger, meg bekjent, ikke slike empiriske modeller inn i sine klimamodeller.

Skriv en kommentar

«Ja, vi elsker  dette landet»

Det er flere viktige, men også kontroversielle, sider ved den norske håndteringen av klimaendringene; politiske, industrielle, finansielle  og sosiale.

Utslippsmål:  De fleste av  oss mener vi skal levere på gjeldende utslippsmål innenfor egne grenser.
Om moral: Mange mener også at vi som en rik eksportør av olje og gass, har et moralsk ansvar for å  bidra til utslippsreduksjoner utenfor egne grenser.
Et tankekors: Hvis alle lands planlagte prosjekter for reduksjon av utslipp av klimagasser rangeres fra det som gir mest til det som gir minst for pengene, vil norske prosjekter befinne seg langt ned på listen.

Gjeldende nasjonale mål er derfor umoralske fordi tiltak for å levere på utslippsmål innenfor egne er svært lite klimaeffektive i forhold til tiltak utenfor egne grenser.

Mål med mening: Norge bør investere i tiltak som fører til  utslipps-reduksjoner i et omfang som motsvarer utslipp fra vår eksport av fossil energi; i alt 10 ganger nasjonale utslipp. – Kan avrundes til 1,5 % av globale utslipp.
Mål som krever: Investeringer opp mot 1 billion kroner vil levere på målet med god margin; kun 10 % av kapitalen i «utslippsfondet»
Mål som betaler seg: Etter hvert som  brune verdier forvitrer, er det vanskelig å finne andre investeringer som kan nå opp i forhold til grønne; slik bruk av kapital vil bli «best deal ever»!

Norske hindringer

• Vi vil så mye, men vi får til så lite! – Vi har det veldig godt; bedre enn nesten alle av Jordens 8 milliarder beboere. Men vi har prestert svært dårlig når det gjelder å levere på egne klimamål, og lite tilsier at dette vil endre seg.
• Våre to styringspartier, Arbeiderpartiet og Høyre, bør utforme en felles politisk plattform for å bidra til en forutsigelig bærekraftig utvikling i Norge og i utvalgte land for å levere på vårt moralske ansvar; en plattform de forplikter seg på både i posisjon og opposisjon.
• Fossile selskap som Equinor kan bli et hinder for det grønne skiftet hvis de lykkes med å skyve vippepunktet for sin eget fossile kollaps for langt ut i tid og derfor hindrer netto null i 2050. – Ikke å innse dette nå, kan bli skjebnesvangert.

Alle gode ting er …

1. Bevisstgjøring som leder til økt handlekraft, er den første av tre gode ting.
2. Den neste er å organisere og mobilisere for dette.
3. Er dette på plass, vil iverksatte klimatiltak levere på utslippsmål nasjonalt og globalt.

4. med riktig prising av utslipp vil dette skje.
5. 5. Gitt at ledere i politikk og næringsliv tar og stilles til ansvar for å levere på utslippsmål, gjelder de tre og den fjerde følger med.

Om forfatteren

Jørgen M. Grønneberg (78) har vært eier i og leder av selskaper innen markedsforskning og strategisk rådgiving. Har også ledet to offentlige utvalg knyttet til næringsutvikling. Forfatter av Om strategisk lederskap (Hegnar Media 2010), Hvem kan løse klimakrisen (Kolofon Forlag 2020) og Det grønne sporet (Kolofon Forlag 2022). Klimabøkene kan bestilles på henholdsvis kolofon.no/klima for levering rett hjem eller fra bokhandlere.

For 20 år siden var Svein Tveitdal direktør ved FNs miljøprogram. For ti år siden ledet han kampanjen Klimavalg 2013. Nylig var han i Egypt og fulgte COP27. På fredag holdt han foredrag for Besteforeldrene i Oslo, og tok til orde for sterkere nasjonal innsats. – Det er nødvendig for å få fart på det som skal skje internasjonalt, sier han.

Naturfilmskaper Arne Nævra er blitt med i BKA, og håper ungdom og besteforeldrene kan møtes i en knipetangsmanøver mot de bestemmende midtaldersgruppene, de som sørger for at det meste bare forsetter som før. Han er ikke optimist, innrømmer han. – Til det har jeg sett for mye. Men kanskje BKA kan gi meg noen lyspunkter?

Professor emeritus i meteorologi, Sigbjørn Grønås i Bergen, har vært engasjert i formidling av klimakunnskap siden 1980-tallet. Fra første stund har han vært med i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han er en mild og vennlig person, men har samtidig forståelse for at unge mennesker kan bli desperate, når de ser all handlingslammelse.

Reaksjonene var sterke etter at en ung klimaaktivist i en debatt på NRK forsvarte bruk av sabotasje og kanskje til og med vold. Men i Bergens Tidende spør Inge Bakke om vi er forberedt på det raseri – og volden – som faktisk kan komme, fra stadig mer desperate klimaofre rundt om i verden – hvis vi lar tingene fortsette som nå?

– Vi har utslippskutt som gir over 120 000 tonn mer enn regjeringa sitt opprinnelige forslag, forklarte Audun Lysbakken på pressekonferansen etter budsjettforliket med Ap og Sp. Det er litt under 0,25 % av norske utslipp, og alle skjønner at det ikke gjør den store susen. – Men kan det likevel monne, sammen med øvrige klimatiltak?

Øyvind Wistrøm er biolog og friluftsentusiast, og har i 30 år undervist lærere i natur- og miljøfag. Realfaglærer Ivar Minken har arbeidet både i skolestua og med utvikling av nettbaserte læremidler. Hva skjer når de to slår seg sammen, og får meg seg noen barn? – Jo, da kan det bli noen lærerike fine små videoer: «På tur med Øyvind»!

Hva skal du gi til jul, til den som har alt? Vi vet at mange ønsker å gi medlemskap i BKA – som en alternativ gave til venner og slektninger. Og nå kan vi tilby en god ordning for dette, forteller organisasjonssekretær Silvia Leine: Et gavekort som enkelt kan innløses i medlemskap hvis hun eller han ønsker. – En gave med mening! Prøv det!

Det meldes om stor aktivitet i Indre Østfold, det yngste av BKAs rundt 20 lokallag. – Vi har hatt både åpne møter og stands, med utdeling av mange infobrosjyrer og buttons – og vi opplever at folk er positive til både oss og saken, forteller Bente Marie Bakke. Hun feiret nylig sin 80-årsdag og har absolutt ikke tenkt å legge inn årene.

Reisetid med tog Oslo–Bergen kan kuttes fra dagens 7-8 timer til fire. Det vil gi en formidabel økning i passasjertall, viser ny rapport. Problemet er prioritering av nye motorveier, med undervurdering av følgene for natur, miljø og klima, – mens planer for  oppgradering og modernisering av jernbanen blir trenert i det uendelige.