Oljefondet går litt opp og ned. Men i det lange løp går det opp, opp, opp, – og er nå på nær 20 000 milliarder kroner. Knut Grønvik synes det er dypt forstyrrende å tenke på at Norge sitter på en slik gigaformue, bygd på en voksende klimakrise. – Enn om vi brukte pengerikdommen til å reparere den verdenen vi har bidratt til å utarme!
Regjeringen la i april fram en stortingsmelding om klimapolitikken framover. Forum for utvikling og miljø mener en svakhet ved meldingen er mangelen på forpliktende nasjonale klimamål. – Dermed er det fare for at Norge fortsetter å utsette nødvendig omstilling fram mot 2050, sier Harold Leffertstra i Besteforeldrenes klimaaksjon.
«Klimaråd 2025 – vurderinger og anbefalinger for en bedre klimapolitikk» – har Norsk klimastiftelse kalt sin nye rapport. De har tatt ansvar og på egen hånd gjort det Stortinget for lengst skulle gjort: – satt ned en uavhengig ekspertgruppe for å se nærmere på måloppnåelsene i forhold til Norges klimalovnader, og peke ut veien videre.
Det er ti år siden Stortinget vedtok å trekke oljefondet ut av selskaper med kull som hovedinntektskilde. Likevel viser en ny analyse at oljefondet i dag har 142.8 milliarder kroner i slike selskaper. Det gjør Norges oljefond til Europas største kullinvestor! Nå må Stortinget ta styringen og skerpe kravene, krever flere miljøorganisasjoner.
Det årlige oljerituale i Stavanger er over. Equinors generalforsamling bød ikke på mange overraskelser denne gangen, heller. Som vanlig ble forslag fra BKA, og fra WWF og Greenpeace, nedstemt. – Og likevel, hørte vi at det ble snakka litt mer enn vanlig om klima og fornybart? Vi som var der, følte det slik – og er i det minste nødt til å håpe!
Lågendeltaets Venner arrangerer Lågen-leir 23.–25. mai. Alle er velkommen, enten du er barn eller voksen, naturverner, aktivist, biolog, kunstner, eller bare en som elsker naturen, sier Lågen-forkjemper Øyvin Aamodt. – Her trengs alle gode krefter, for kampen går videre, mot naturvandalismen og for de uerstattelige naturverdiene!
Ingen har større rett enn andre til å slippe ut klimagasser i vår felles atmosfære. Men hva blir konsekvensene av dette enkle prinsipp, for oss i den rike og utslippstunge del av verden? Kan en del av løsninga være en global dugnad basert på at hver og en av oss tar ansvaret for sine utslipp? Det tror sosiolog Anne Kristine Haugestad.
Kan vi måle og sammenlikne lykke? Ja, mener FN, som nylig lanserte sin årlige «lykkerapport», basert på spørreundersøkelser blant et stort antall mennesker rundt om i verdens land. Og dette er kunnskap vi trenger, mener BKAs generalsekretær Andrew Kroglund, – som motvekt mot overfokus på penger, økonomi og forbruk.
Av de siste 22 månedene har 21 ligget over det globale 1,5-gradersmålet. Uten at vi tar rev i seilene og kollektivt pålegger oss kraftige restriksjoner, kan det gå veldig galt. Hva kan vi håpe fra klimatoppmøtet i Brasil til høsten? Dette dreier tredje og siste video-samtale seg om, mellom besteforeldrene Svein Tveitdal og Øyvind Wistrøm.
Om lag hundre demonstranter møtte opp i Tromsø på lørdag, for å delta i protesten mot elektrifisering av Melkøya. Saken kommer opp i Stortinget tirsdag denne uka, og markeringa viste at det er en brei allianse som blankt avviser at dette er et klimatiltak. Snarere er det ei global klimabombe, sa appellanten fra Besteforeldrene.
