I sin tale på COP31 annonserte statsminister Støre et samarbeid med Storbritannia og Canada for å mobilisere mer kapital til klimatiltak i utviklingsland. Det følger opp forslaget til statsbudsjett der klimafinansieringen skal øke, hevder regjeringen. Men vi trenger en langt mer offensiv satsing, mener BKA og flere andre organisasjoner.

NORGE KAN TJENE PENGER PÅ Å ØKE KLIMAFINANSIERINGEN
Norge har en gyllen mulighet til å skape vinn-vinn situasjoner for mennesker og kloden, som i tillegg er lønnsomt for Norge.

• Andreas Fjeldskår, Tax Justice Norge
• Joakim Enrique Carli, Debt Justice Norge
• Ulf Flink, Utviklingsfondet
• Tale Hungnes, Framtiden i våre hender
• Karoline Andaur, WWF Verdens naturfond
• Nina Langslet, Redd Barna
• Linda Parr, Besteforeldrenes klimaaksjon
• Innlegget er koordinert av Forum for utvikling og miljø

I forslag til statsbudsjett for 2027 lanserer regjeringen et mål om 30 milliarder kroner i årlig klimafinansiering innen 2035. Målet er lavere enn hva Norge brukte på klimafinansiering i fjor, da vi kunne rapportere 30,3 milliarder kroner.

Arbeiderpartiets nye mål er med andre ord en nedskalering av Norges klimaambisjoner, og lite ambisiøst.

Det skulle bare mangle at et land som Norge som har tjent sin rikdom på olje og gass tar sin del av det globale ansvaret for å bremse klimaendringene og demme opp for dens konsekvenser. Dersom utgiftene og ansvaret var rettferdig fordelt, viser forskning at Norge bør bruke 100 milliarder kroner årlig på klimatiltak.

Vi må redusere avhengigheten av fossil

De siste årene har bistandsbudsjetter på tvers av Europa blitt dramatisk redusert, uten at behovene i verden har blitt noe mindre. Klimakatastrofer rammer først og fremst de aller fattigste i verden, og øker ulikhetene mellom land og forsterker andre kriser.

I tillegg har de siste årene vist hvor sårbart det er å være avhengig av fossil energi. Geopolitisk uro og konflikter sender energiprisene til værs, rammer økonomien og folks lommebøker. Skal vi unngå lignende energikriser i framtiden må vi redusere avhengigheten av fossil energi og investere i fornybare løsninger.

Ofte handler klimadebatten kun om hvor dyrt det er med gode klimatiltak. Det som derimot snakkes lite om, er gode og lønnsomme investeringsvirkemidler som bidrar til å redusere lands fossile avhengighet, og som vi enkelt kan satse langt mer på. Det er også billigere å forebygge gjennom klimatilpassede tiltak, enn å rydde opp etter at en klimakatastrofe har skjedd.

Tjener penger på utslippskutt i utlandet  

Klimainvesteringsfondet er et statlig investeringsfond, som investerer i fornybarprosjekter i mellominntektsland. Siden oppstarten i 2022 har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,3 prosent i investeringsvaluta og 9,7 prosent i norske kroner.

Prosjektene fondet har bidratt til å finansiere er anslått å kunne unngå 22,7 millioner tonn CO₂ i 2025. Det tilsvarer omtrent over halvparten av Norges samlede utslipp på ett år.

Kan gi betydelige utslippskutt  

Dagens klimafinansieringsmål er altså langt unna Norges rettmessige andel av klimafinansieringen på 100 milliarder årlig.

Da tidligere Norfund-sjef Tellef Thorleifsson gikk av tidligere i år, sa han at Norges klimafinansiering er puslete, og ba om en oppskalering av Klimainvesteringsfondet.

Det er gode grunner til å skalere opp fondet. Utviklingsminister Åsmund Aukrust har vist til at en økning på fire milliarder kroner kan bidra til rundt 20 millioner tonn ekstra unngåtte utslipp årlig.

Norfund, som forvalter fondet, anslår at samlet norsk klimafinansiering kan nå 100 milliarder kroner i 2035 dersom Klimainvesteringsfondet får en årlig kapitaltilførsel på 12 milliarder.

En oppskalering av Klimainvesteringsfondet vil dermed betydelig øke Norges klimafinansiering, bidra til energiomstillingen globalt samtidig som fondet tjener på klimainvesteringene. Midlene «resirkuleres» og brukes på nye klimaprosjekter.

Klimainvesteringer må komme i tillegg

Men dagens politikk setter grenser for hvor mye Klimainvesteringsfondet kan vokse. Fondet finansieres i dag over bistandsbudsjettet og regnes inn til oppnåelsen av en-prosent målet til bistand. Det betyr at hver ekstra krone til Klimainvesteringsfondet kan bety mindre penger til fattigdomsbekjempelse og klimatilpasning.

Ved å ta Klimainvesteringsfondet ut av bistandsbudsjettet må også annen viktig klimafinansiering styrkes. Det bør settes delmål for finansiering av klimatilpasning og tap og skade, slik at land får støtte til å forebygge konsekvensene og til å håndtere skadene av klimaendringene.

Flertall på Stortinget har allerede bedt om en forutsigbar opptrappingsplan for fondet. Flere partier har også tatt til orde for å flytte fondet ut av bistandsbudsjettet.  Skuffende nok, har ikke regjeringen fulgt dette opp.

Det var nervepirrende i dag da Høyesterett skulle avgi dom i saken om gyldigheten til de tre oljefeltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil. Gleden var stor da flertallet ga NU og Greenpeace medhold i at utslipp fra forbrenning i utlandet må utredes før utvinning  kan godkjennes. – Det er et paradigmeskifte, mener BKA-leder Linda Parr.

I 2016 sto solenergi for bare 1 % av verdens energiproduksjon. Nå utgjør det 10 % av produksjonen, og har dermed passert kjernekraft. I en kronikk i Fædrelandsvennen viser BKA-medlem Kristen Fløgstad hvordan Iran-krigen og konsekvensene for oljeprisen gjør at solenergien mange steder er blitt et enda mer aktuelt alternativ.

Klimakamp er kvinnekamp, seier Ola Dimmen, etter å ha vitja pavijongen for kvinner og urfolk lengst bak i messeområdet. Det er dei som mest får føle konsekvensane av klimaendringane og øydelagde livsvilkår. Dei kjem til kort i kampen om ressursar, og ber samstundes byrdene for det daglege brød og underhald til familiar og barn.

Det var mykje finstas og få aksjonsplakatar å sjå på klimatoppmøtet i Tyrkia i går, fortel Ola Dimmen. – Sjølv la eg plakatane mine på golvet og tok fram roperten og begynte å synge. Folk stoppa for å høyre, ta bilete og slå av ein prat om klimapolitikk. Då eg fortalde om norsk oljesatsing i Arktis, trudde fleire knapt det dei fekk høyre!

Tilslører klimaforhandlernes optimisme alvoret? Ambisiøse mål må vi ha. Men når vi faktisk er på vei mot 3 grader oppvarming, blir det problematisk om mål under 2 grader framstilles som realistisk, sier Svein Tveitdal. Han advarer mot å gi folk et falskt inntrykk av at klimakrisen ikke er så ille, og dermed svekke viljen til handling.

Partileder Sylvi Listhaug og FrPs talsperson Tor Mikkel Wara er i dag ute og ber Gahr Støre om å ta initiativ til å reforhandle Parisavtalen. Utspillet vil ikke bli lyttet til, og det er heller ikke hensikten. Dette dreier seg om å kapre velgere for en bakstreversk politikk i strid med kunnskapen, men som noen kan tro er frisk og løsningsorientert.

Nei, ikkje han Ola Nordmann. Det er BKA-veteranen Ola Dimmen frå Trondheim som på sparket har teke turen til Antalya i Tyrkia for å vere med under FNs 31. klimatoppmøte. Kvifor? – Jau, eg såg i kalenderen og tenkte at vi har godt med tid no i november. Så kvifor ikkje ta turen og prøve å få med seg noko av det som skjer, og kanskje bidra litt?

Da Svein Tveitdal ble invitert til en konferanse i Irakisk Kurdistan om barns framtid, var det som tidligere UNEP-direktør og som engasjert bestefar. I åpningsforedraget sitt snakket han om hvordan klimaendringene griper inn i barns liv og rettigheter. Han fortalte også om norske Barnas klimapanel, og om Besteforeldrenes klimaaksjon.

I dag begynner FNs klimatoppmøte nr. 31 i Tyrkia. Brasil har gått videre med et veikart bort fra fossil energi, og har fått støtte fra bl.a. Norge. Problemet er mangelen på bindende mål og frister, sier Svein Tveitdal. Han mener regjeringen bør arbeide for å bygge bro mellom land som vil ha rask utfasing og de som frykter konsekvensene.