Grunnkurs i global oppvarming

Mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker på grunn av menneskeskapte utslipp, hovedsaklig fra forbrenning av kull, olje og gass. Men klimasystemet er uhyre komplekst, og det er store usikkerheter knyttet til mange av virkningene og hvor alvorlige de vil bli.

På nettsida KLIMAENDRINGER: Hva vet vi, hvor sikre er vi? gir Hans Martin Seip en innføring i klimaforskningen og dens resultater – og dens betydning for oss. Han er professor emeritus i miljøkjemi og var i mange år tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning. Med i landsstyret for Besteforeldrenes klimaaksjon 2006 – 2015. Du kan laste ned den samme teksten som pdf-fil. Der er alle noter og kildehenvisninger tatt med: Klimaenedringer – nytt grunnkurs 2020

Den første som benyttet ordet «drivhuseffekten» omtrent i den betydning vi skal anvende det, var franskmannen Fourier i artikler i 1820årene. Han hadde neppe noen stor forståelse av fenomenet, og navnet er noe misvisende. I et vanlig drivhus er det mest endret luftsirkulasjon som betyr noe, og det er det ikke i fenomenet vi skal diskutere. En slik forståelse hadde imidlertid den svenske kjemikeren Svante Arrhenius. Han publiserte i 1896 en grundig artikkel der han beregnet at en dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ville øke den globale temperaturen med 5 – 6°C. I dag angis en noe lavere verdi, 1,5 – 4,5°C. Økningen i global temperatur ved en dobling av CO2-konsentrasjonen, når det er oppnådd likevekt, omtales som klimafølsomheten (climate sensitivity).

Professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, skriver for nettsida om  klimafaglige spørsmål.