Klima ser ikke ut til å spille noen rolle i det amerikanske valget. Republikanerne fornekter stort sett problemene, og Demokratene er redde for å skyve fra seg velgere. Derfor er det overaskende og gledelig når en undersøkelse viser at unge mennesker (16–25 år) har et annet syn. 57,9 % er svært eller ekstremt urolige for klimaendringene.

Biolog Vigdis Vandvik er kjent for tydelig tale om natur- og miljøverdier, og det som er å vinne ved å trå mer forsiktig og kunnskapsbasert. Nå er hun blitt med i solidaritetsbevegelsen Besteforeldrenes klimaaksjon. – Og nå begynner vi å se at natur og klima og fellesskapets interesser også vinner saker! sier hun i en samtale med oss.

Det hjelper ikke med ‘peeng på bok’ hvis livsgrunnlaget ryker, skriver Thomas Cottis i Hamar Arbeiderblad. Han er leder for BKAs lokallag og høgskolelektor i landbruksfag. Økonomiske skader fra klimaendringer er i ferd med å bli alvorlige også her i vårt eget land, som har et mer sårbart landbruk enn mange kanskje er klar over.

Cecilie Mauritzen har ikke tenkt å bli aktivist. Men melde seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon har hun gjort. Det er en bevegelse hun kan identifisere seg med. Ikke minst fordi BKA bekjenner seg så tydelig til Grunnlovens miljøparagraf, om etterslekten og dens rettigheter. – Den er så flott, den tror jeg veldig på, den sier alt, egentlig!

Mye tyder på at den globale oppvarmingen har skutt fart siste 10-15 år. Utfordringen er dermed enda større enn vi har trodd til nå, sier Hans Martin Seip. Han har oppsummert en viktig, pågående diskusjon blant forskere om det som skjer, og årsakene til det. Alt tilsier at innsatsen for å få ned klimagassutslippene må intensiveres.

Vi vet nå at 2023 vil bli det varmeste året noensinne. Samtidig er den verdenskjente forskeren James Hansen kommet med en ny alvorlig melding: Globale klimaendringer er i ferd med å akselerere, fortere enn tidligere antatt. 1,5-gradersmålet er allerede tapt, nå gjelder det å motvirke langt høyere og mer ekstreme temperaturer.

Ekstremværet Hans og «hundreårsflommen» har trolig gjort skader for minst to milliarder kroner. Det er en brøkdel av skadene Norge påfører verden ved sin oljeeksport, hevder professor emeritus i meteorologi, Sigbjørn Grønås. Med klimarettferdighet skulle vi betalt ut over 60 milliarder i skadeerstatning til fattige land – hvert år.

Kan Golfstrømmen kollapse hvis oppvarmingen fortsetter? Ingen kan si sikkert. Men hvis det skulle skje, vil følgene bli dramatiske. Vi har bedt professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip, forklare mer om dette og andre mulige vippepunkter i jordas klimasystemer, der faren er at endringene kommer ut av kontroll og blir irreversible.

Som klimaaktivister kjenner vi på avmakten, etter tredve år med svakt internasjonalt samarbeid og mange skuffelser også på hjemmebane. Men tross alt, det har blitt gjennomført tiltak som har brakt oss bort fra kanten av stupet, skriver Tora Skodvin, professor i statsvitenskap. Det går for sent, vi er ennå ikke på trygg grunn, men det nytter.

De gamle er eldst. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er snart 86, og opplest som få på det som skjer i forskningen. Nå har han sett på den nye synteserapporten fra FNs klimapanel, og finner ikke mange lyspunkt, innrømmer han. – Like fullt må vi holde fast på at det er mulig å få kontroll med klimaendringene. Det er jo vår fordømte plikt!