Arkiv for kategorien: "Fra klimaforskningen"

Om vær og klima

Som alle vet, kan værmeldinga ta feil både på kort og lang sikt. Hvordan er det da mulig å si noe om klimaet om 100 år? Det prøver Trude Storelvmo, professor ved Institutt for geofag, å forklare i et intervju med Titan, nyhetsavis ved UiO. Klimaforskerne bruker gjennomsnittsverdier og, tro det eller ei, – da forsvinner mye av det som gjør arbeidet så vanskelig for metereologene!

En god og en dårlig nyhet

En ny undersøkelse av ‘klimafølsomheten’ – temperaturstigningen ved en dobling av CO2-konsentrasjonen – kommer med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at nedre grense er høyere enn tidligere antatt; det blir mao. mye varmere hvis utslippene holder fram. Den gode nyhet er at øvre grense er lavere, som betyr at de verste anslag for global oppvarming også er lite sannsynlige.

Enda mer ekstremvær

Tropiske sykloner er de siste 40 årene blitt kraftigere, og ødeleggelsene større. Ny forskning viser at utviklingen har en sammenheng med global oppvarming, forteller professor Hans Martin Seip. Hans «Grunnkurs», som nylig ble revidert i sin helhet, må her justeres: Andelen sykloner i kategoriene 3 – 5 har økt med nær 10 prosentpoeng. Det betyr enorme skader for dem som blir rammet.

Hetebølger – et alvorlig problem

Om 50 år kan nær 3 milliarder mennesker komme til å måtte migrere eller leve under utålelige forhold med hetebølger og midlere årstemperatur på 29 grader eller mer. Beregningen gjelder for et utslippsscenario mange mener er urealistisk høgt, men selv med store reduksjoner i utslipp vil antallet bli omtrent en milliard. Professor Hans Martin Seip karakteriserer det som skremmende utsikter.

Spørsmål og svar

Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmålene klimaforskerne ofte får, og som Hans Martin Seip prøver å svare på. Han er professor emeritus i kjemi og har i mange år vært tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning. I «Spørsmål og svar om drivhuseffekten» forsøker han å forklare det mest grunnleggende – for den uinnvidde.

På parti med naturen

«Velfungerende økosystemer med høyt biologisk mangfold har potensial til å levere tiltak som kan dempe klimaendringene.» Det står i en rapport fra Institutt for naturforskning, som Tone Toft synes du skal lese. Hun er lokalkontakt for Besteforeldrenes klimaaksjon på Helgeland, og opptatt av at vi ikke må ødelegge natur i iveren etter å redde klima. Det er for henne to sider av samme sak, sier hun.

Klimaendringer – hva vet vi?

Alle vet at vi slipper ut for mye CO2 i atmosfæren. Men hvor alvorlig er det? Hva skjer egentlig med klimaet vårt? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor i miljøkjemi Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og mange av beregningene våre er usikre, sier han. Det som står fast, er at situasjonen er svært alvorlig.

Klimamyter på 15 minutter

I dag inviterte Norsk klimastiftelse til webinar med Helge Drange, som tok for seg noen av de vanlige påstandene fra klimafornektere: «Det har vært varmere før» – «Solen styrer klimaet» – «Global oppvarming har stoppet opp» – osv. Rundt 500 fulgte ham direkte på skjermen. Du kan også se opptaket fra webinaret, og Dranges svar på spørsmål som kom inn under sendingen: Klimakvarteret

Hvor redd skal vi være CO2?

Mange fikk seg en støkk ved nyheten om at CO2 er en enda farligere klimagass enn tidligere antatt. Paris-målene kan være uoppnåelige alt, ifølge en reportasje fra NRK. Nå har Hans Martin Seip sett på det, og kan berolige litt: Klimaets følsomhet for CO2-økning er i de fleste studier som før. Raskest mulige utslippskutt er likevel tvingende nødvendig. Høyere verdier kan også være korrekte.

Når pressen svikter

Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan