Den globale reduksjonen av biodiversitet er menneskeskapt og skyldes i hovedsak fem faktorer: arealbruk, overbeskatning, forurensing, fremmede arter og klimaendringer. I en studie fra USA kommer klimaendringene ut som den viktigste faktoren, forteller Hans Martin Seip. For mange vil dette være en overraskende konklusjon.

Helt siden 1950-årene har de store oljeselskapene kjent til klimaeffektene av fossil energi. Men i stedet for å informere om det, har de drevet systematisk desinformasjon omtrent som tobakksindustrien. Mye av dette har vært kjent fra før, men nå har organisasjonen Union of Concerned Scientists (UCS) laget en ny, grundig oversikt.

Skadeverket på forskningsmiljøene i USA er svært alvorlig for klimaforskning og klimaovervåking i hele verden, sier Helge Drange, professor ved Bjerknessentret i Bergen. – Og dette skjer i en situasjon der fotavtrykket fra menneskene fortsetter å øke, og der behovet for den beste miljøinformasjon aldri har vært større. Det er for ille!

Togradersmålet er dødt, sier James Hansen. Som verdensledende klimaforsker har han lenge advart mot det som skjer. Nå frykter han at det nærmer seg farlige vippepunkter, med bl.a. store følger for den nord-atlantiske havsirkulasjonen, og for Golfstrømmen. I stedet for oppvarming kan vi få en kraftig nedkjøling av våre områder.

I Bergen var reaksjonene sterke da byrådet i fjor vedtok å legge ned den egne klimaetaten og gjøre det til en avdeling av bymiljøetaten. At det vil svekke lokal klimapolitikk er hevet over tvil. Desto mer interessant er det å se de positive klima- og miljøholdningene som en ny undersøkelse blant byens innbyggere synliggjør for oss.

En ny rapport fra den humanitære organisasjonen Oxfam dokumenterer hvordan de superrike – med sine yachter, privatfly og skitne investeringer, er skyld i mye av klimaendringene. Luksus-utslippene fra «the top 1 %»  medfører dødsfall, avlingstap og økonomiske skader for billioner av dollar, og rammer verdens fattige først og fremst.

Klima ser ikke ut til å spille noen rolle i det amerikanske valget. Republikanerne fornekter stort sett problemene, Demokratene er redde for å skyve fra seg velgere. Derfor er det både overaskende og gledelig når en ny måling viser at unge mennesker (16–25 år) har et annet syn. 57,9 % er svært eller ekstremt urolige for klimaendringene.

Biolog Vigdis Vandvik er kjent for tydelig tale om natur- og miljøverdier, og det som er å vinne ved å trå mer forsiktig og kunnskapsbasert. Nå er hun blitt med i solidaritetsbevegelsen Besteforeldrenes klimaaksjon. – Og nå begynner vi å se at natur og klima og fellesskapets interesser også vinner saker! sier hun i en samtale med oss.

Det hjelper ikke med ‘peeng på bok’ hvis livsgrunnlaget ryker, skriver Thomas Cottis i Hamar Arbeiderblad. Han er leder for BKAs lokallag og høgskolelektor i landbruksfag. Økonomiske skader fra klimaendringer er i ferd med å bli alvorlige også her i vårt eget land, som har et mer sårbart landbruk enn mange kanskje er klar over.

Cecilie Mauritzen har ikke tenkt å bli aktivist. Men melde seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon har hun gjort. Det er en bevegelse hun kan identifisere seg med. Ikke minst fordi BKA bekjenner seg så tydelig til Grunnlovens miljøparagraf, om etterslekten og dens rettigheter. – Den er så flott, den tror jeg veldig på, den sier alt, egentlig!