Klimaproblemene er voksende, alle opplyste mennesker vet det. Er vi likevel tankeløse nok til ikke å gjøre det som kreves? Mye kan tyde på det, sier en lettere oppgitt Helge Drange. Han har forsket på klima i 30 år, og mener det er forskernes oppgave å delta i offentlig debatt. Derfor har han også sagt ja til et intervju med oss.
Oppdaterte klimadata viser at verden allerede er mer enn 1,2 grader varmere. – I,5-gradersmålet er en utopi, sier klimaforsker Helge Drange i samtale med Kirsten Øystese i Norsk klimastiftelse. Podkasten følger årets utgave av stiftelsens tilstandsrapport for klimasystemet og klimapolitikken, – Klimastatus 2022.
«De unge har gode kunnskaper. De vil gjøre noe med klimaproblemene, – og vil mer enn å skolestreike.» Det er Kjersti Fløttums oppsummering fra en undersøkelse gjennomført blant skoleelever i Bergen vinteren 2021. Språkprofessoren ved UiB har i mange år forsket på hva folk flest tenker om klima, og hvilke ord de setter på sine tanker.
Vi er en vannklode. Livet oppsto i havet. Skal det slutte der? spør Andrew Kroglund, gen.sekr. i Besteforeldrenes klimaaksjon. Menneskeskapt global oppvarming har foregått og akselerert over mange tiår, og det meste av energien er tatt opp i havet, – ned til flere tusen meters dybde. «Vi kokes langsomt, uten å gjøre noe med det.»
Gjennomsnittsmennesket finnes ikke, heller ikke når det gjelder klima. I en ny rapport om global ulikhet kan vi lese at verdens 50 % fattigste har svært lave utslippsnivåer, ca. 1,6 tonn CO2 per person. De 10 % rikeste slipper ut 31 tonn, og de 1 % aller rikeste 110 tonn. – Ulikhetene er større innad i land og regioner, enn de er mellom rike og fattige land.
Det er vel kjent at temperaturstigningen i Arktis er raskere enn andre steder. Nyere forskning tyder på at det går enda raskere enn antatt, forteller Hans Martin Seip. Følgene er til dels overraskende og paradoksale, med sterk kulde mye lengre sør enn vi har hatt. – Trolig må vi forberede oss på flere uventede følger av global oppvarming.
Hva skjer med det globale klima? Hvor bekymret er det grunn til å være, hvis utviklingen fortsetter som nå? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir Hans Martin Seip en innføring i den nyeste forskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og det er fortsatt mye vi ikke vet sikkert. Det som står fast, er at situasjonen er alvorlig.
– «Vi må få et økonomisk system som også måler verdien av naturkapitalen.» Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister (H), lar setningen falle ned over publikum. Det nikkes. Vi er med på Concerned Scientists årsmøte. På dagsorden står spørsmålet om hvordan dagens bærekraftsforskning blir eller ikke blir til politiske løsninger.
Å stabilisere oppvarmingen på under to grader er mulig. Men utslippskutt som landene har lovet i Glasgow holder ikke, og kan øke temperaturen med nærmere tre grader. Da er det nyttig å vite hva to og tre grader vil kunne bety for miljø, natur og samfunn. Selv om mye er usikkert, vet vi nok til at alt må gjøres for å hindre en slik utvikling.
Produksjonsplanene for fossilt brensel er farlig ute av takt med Paris-målene, ifølge ny rapport fra FNs miljøprogram UNEP. Til tross for økte klimaambisjoner og forpliktelser, planlegger landene å produsere mer enn dobbelt så mye fossilt brensel i 2030 som det verden kan tåle for å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C.
