Barn født i 2020 vil oppleve inntil sju ganger flere ekstreme værhendelser enn barn født i 1960, hvis utslippene blir slik landene har lovet. Skadene fra ekstremvær øker sannsynligvis betydelig mer, viser Hans Martin Seip i en oppsummering av forskningen på området. Det reiser viktige spørsmål om solidaritet og rettferdighet mellom generasjonene.
Etter en sommer med hetebølger, skogbranner og dødelig flom har FNs klimapanel presentert sin nye hovedrapport. Konklusjonene er entydige: Oppvarmingen vil passere 1,5 °C innen 20 år, selv med store utslippskutt. Det betyr enda mer ekstremvær. – At Norge ikke vil se sin rolle i dette, er dypt fortvilende, sier lederen i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Den intense hetebølgen i Nord-Amerika overgår alt vi har sett tidligere. Virkningene er dramatiske, og settes i sammenheng med menneskeskapt global oppvarming. Hva betyr det, og hva har vi i så fall i vente? Vi har bedt professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, om å forklare for oss. Han har jobba med klimaspørsmål i en mannsalder.
Professor i meteorologi og klimaaktivist Sigbjørn Grønås har passert 80. Han bur i Os sør for Bergen, og har sidan 1990 arbeidd med formidling av klimavitskap. Kreftsjukdom har prega livet dei seinare åra, men han heng med, forsikrar han! Etter alt som har skjedd det siste året, meiner han det er trong for ei oppsummering.
Blant politikere flest er det bred enighet om at oljeproduksjonen ikke skal styres av hensyn til klima, men fortsette til reservene er brukt opp. Har vi dermed gitt fra oss et effektivt middel for å kutte utslipp? Hvorfor driver vi heller med symbolpolitikk, og med så liten effekt? Professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall, vil utfordre vanetenkninga vår!
Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.
Dag O. Hessen er en av våre fremste forskningsformidlere. Hans bok «Verden på vippepunktet» handler om global oppvarming, og et like alvorlig tap av biologisk mangfold – og hvordan vi kan snu i tide. Denne uka holdt han foredrag for Besteforeldrenes klimaaksjon i Agder. Hvis du ikke var på zoom og fikk det med deg, kan du se og høre ham her.
Alle vet at vi slipper ut for mye CO2. Men hvor alvorlig er det? Hva skjer egentlig med klimaet vårt? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og mye er fortsatt usikkert. Det som står fast, er at situasjonen er alvorlig.
Det er en trussel mot Parisavtalen å stole på at vi i framtida skal utvikle teknikker som gir «negative utslipp», sier Hans Martin Seip. Spørsmålet er dukket opp i diskusjonen etter perspektivmeldinga, som er blitt kritisert av klimaforskere. – Vi bør også sette søkelyset på de tvilsomme scenariene fra Klimapanelet som regjeringen har brukt, sier Seip.
I Paris-avtalen er målet at global temperatur ikke skal stige med mer enn «godt under 2 grader» fra førindustriell tid. Det er enighet om at dette krever en formidabel, global satsing på ny, fornybar energi. Mange mener også det er umulig å nå målet uten en kraftig økning i elektrisitet fra kjernekraft. Her opphører imidlertid enigheten.
