Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige i framtida? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som professor Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.
«Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært omtrent 33 grader kaldere. Økning i konsentrasjonen av klimagassene vil imidlertid øke drivhuseffekten. Dermed øker mengden energi jordoverflaten mottar. Denne ubalansen kompenseres etter hvert ved at temperaturen øker, slik at mer energi strømmer ut, men det tar tid før det blir likevekt. Det er nå en ubalanse mellom energi inn og energi ut øverst atmosfæren på omtrent 0,9 watt per kvadratmeter.»
Vitenskapelig sett er «drivhuseffekten» ikke noen god betegnelse på det som skjer, forklarer Hans Martin Seip. – Det er en ubalanse i energiutvekslingen mellom sola, jorda og verdensrommet. Men jeg har holdt meg til begrepet fordi det er innarbeidet, og fordi det gir oss et slags bilde på den situasjonen vi har satt oss selv i ved å øke mengden av CO2 i atmosfæren til et så høyt nivå – 415 ppm (parts/deler per million) i 2021, nær 50 prosent høyere enn hva det var før vi begynte å brenne kull, olje og gass. Alvorlige konsekvenser er ikke til å unngå hvis vi ikke makter å snu denne utviklingen.
Hans Martin Seip har vært aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon siden oppstarten i 2006, og kjenner seg forpliktet til å fastholde en optimisme og tro på at klimaproblemene skal komme under kontroll – slik også FNs klimapanel (IPCC) legger til grunn.
Siden forrige utgave av «Spørsmål og svar» er IPCCs siste vurderingsrapport (AR6) blitt publisert. Den består av tre deler, en for hver av de tre arbeidsgruppene. Rapporten understreker at både observasjoner og klimamodeller er blitt betydelig bedre enn da forrige utgave kom i 2013/2014. Virkningene ser vi også mye klarere. Årene 2015–2021 har vært de varmeste i perioden vi har brukbare instrumentelle målinger. Ekstremvær, særlig hetebølger, er blitt hyppigere og mer intense.
De globale CO2-utslippene gikk litt ned fra 2019 til 2020 på grunn av pandemien. Dessverre økte utslippene igjen i 2021 slik at de var omtrent like høye som i 2019. Mye av teknologien og mange av virkemidlene vi trenger er allerede tilgjengelige. En omlegging av livsstilen i rike land er likevel nødvendig. Det er en kolossal ulikhet i utslipp per person både mellom rike og fattige land og mellom rike og fattige i hvert land.
IPCC representerer det beste vi har av kunnskap om klima, sier Hans Martin Seip. Samtidig er han kritisk til noen av fortellingene om framtida som presenteres. – De fleste scenarier med mer enn 50 prosent sannsynlighet for å redusere den globale oppvarmingen til mindre enn to grader krever betydelig bruk av teknologier som gir såkalte negative utslipp (dvs CO2 fjernes fra atmosfæren) i annen del av dette århundret. Dette er teknologi som er lite utviklet i dag, og som vi ikke vet om kan bli utviklet i nødvendig skala og med tilstrekkelig effekt. Generelt vil jeg si at dette er en svært risikabel strategi – i alle fall hvis det blir brukt som en begrunnelse for å fortsette med storforbruk og dermed store utslipp fra fossilt brensel. Jeg har derfor tatt med figurer fra en annen rapport som viser hvordan produksjon av olje og gass må fases ut dersom vi ikke antar negative utslipp. Det er helt klart at en stor del av de kjente reservene av kull olje og gass ikke kan utnyttes, og at leting etter nye er meningsløst.