Den nye rapporten fra FNs klimapanel gir grunnlag for å hevde at verden fortsatt kan nå sine klimamål – i alle fall begrense oppvarmingen til to grader, skriver tidl. FN-direktør Svein Tveitdal. – Men det vil neppe skje siden politikerne ikke evner å gjøre det forskerne sier er nødvendig, og fordi fossilindustriens makt over politikken er for stor.
Elefanten i rommet: fossilindustrien
Selve rapporten er på 3000 sider – og leses av nesten bare forskerne selv. Det er sammendraget på 80 sider – «Summary for Policymakers» – som benyttes mest av media og politikere. Dette vedtas av regjeringene. Og i et FN som arbeider ut fra konsensus er det her klimasinkenes makt gjør seg gjeldende. Denne politiske påvirkningen har vært en utfordring gjennom hele klimapanelets historie.
Sammendraget kan ikke endre på konklusjonene i hovedrapporten, men saker kan utelates og presentasjonen påvirkes. Mens rollen fossilt brensel har, er et viktig tema i rapporten, er det så godt som borte fra «Summary». Fossilindustrien og andre som vil bevare høy-karbon økonomien, har aktivt motarbeidet klimapolitikk de ikke ser seg tjent med. Forskerne har gjort jobben sin. Men den politiske prosessen med å redigere sammendraget endte med at informasjon om dette ble fjernet. Ifølge lekkede rapporter argumenterte spesielt Saudi-Arabia for mer fokus på karbonfangst og -lagring, og tilsvarende utvanning av formuleringer om å redusere produksjon av fossilt brensel.
Sterke meldinger fra Guterres og Greta
FNs generalsekretær António Guterres var særdeles tydelig i sine kommentarer om fossilindustrien under lanseringen av rapporten:
«Å investere i ny fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap (…) Klimaaktivister blir noen ganger fremstilt som farlige radikalere … men de virkelig farlige radikalerne er landene som øker produksjonen av fossilt brensel.»
Greta Thunberg har denne kommentaren på twitter: «Når du leser den nye IPCC-rapporten, husk at vitenskapen er forsiktig, og dette har blitt utvannet i forhandlingene mellom nasjonene. Mange virker mer fokuserte på å gi falskt håp til dem som forårsaker problemet, i stedet for å fortelle den mer brutale sannheten som ville gi oss en sjanse til å handle effektivt.»
Fossile ressurser må forbli i bakken
Skal barnebarna våre unngå katastrofale klimaendringer, må det skje dramatiske politikkendringer. Noen av konklusjonene som gjelder kull, olje og gass i rapporten er som følger:
- Hvis dagens utslippstrender fortsetter, vil verden varmes opp med rundt 3,2 °C innen 2100.
- Å sikte mot 1,5 °C krever at utslippene når toppen i 2025 og reduseres med 43 % innen 2030. Innen 2050 må bruk av kull reduseres med 95 %, olje med 60 % og gass med 45 %.
- Skal vi stoppe på 2 °C er tallene fortsatt krevende. Utslippstopp innen 2025 og utslippsreduksjon på 25 % innen 2030.
- Alle nybygde fossile energiprosjekter risikerer å bli «strandede eiendeler», konkluderer rapporten. Tapene fra ubrukt infrastruktur anslås å være mellom 1000 og 4000 milliarder dollar, fram til 2050, – i et scenario der verden begrenser global oppvarming til 2 grader.
En helhetlig politikk for å nå målet
Rapporten sier det fortsatt er mulig å nå globale klimamål, men at dagens internasjonale klimabistand må økes 3–6 ganger. Det pekes på nedgang på opptil 85 % i kostnadene for sol og vindenergi og batterier siden 2010, og at reduksjonsalternativer som koster $100 per tonn klimagasser, kan redusere globale utslipp med minst halvparten av 2019-nivået innen 2030, og være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette inkluderer forbedringer av energieffektivitet, reduksjon av avskoging, binding av karbon i jord og kutt i metanutslipp. Halvparten av dette potensialet kan oppnås med tiltak som koster mindre enn $20 for hvert tonn CO2-kutt. Disse inkluderer å gjøre bygninger klimaeffektive, forbedre energieffektiviteten innen skipsfart og luftfart, skifte til elektriske kjøretøy og fremme offentlig transport og sykling.
La oss tenke oss den generasjonen som blir født rundt 2050, og gitt at det er forhold, fred, stabilitet og næringstilgang, at de vokser opp. Når de så ser tilbake på den tiden vi står i nå, om hvordan vi anvendte vår kunnskap om klima og miljø, vil de si vi handlet forsvarlig, bærekraftig og med omtanke for de som skulle arve kloden? Eller vil de si vi visste bedre, men at vi stod oss selv nærmest og at våre kortsiktige materielle behov styrte våre valg. Det er kun vi i dag som kan gjøre en forskjell for framtiden. Skal vi overlate til framtidens generasjoner å leve med konsekvensene av de klimaendringene vi har forårsaket? Klimaendringer med konsekvenser vi kunne forutse og forstå konsekvensene av, men allikevel valgte å ikke forholde oss til, og med mer eller mindre god samvittighet overlater til framtidens generasjoner å leve i, og løse så godt som mulig. Etter vår tid.