Gruvedrift på havbunnen

Jonas Gahr Støre har ingenting på One Ocean Week å gjøre, skriver seks sivilsamfunnsledere, i samband med årets konferanse i Bergen. Formålet er kunnskap og partnerskap for «et sunt hav og bærekraftig utvikling». Men da kan man ikke gi hedersplassen til sjefen for en regjering som bevisst handler i strid med føre-var-prinsippet.

18. april 2024
Av Natur og Ungdom ved leder Gytis Blaževičius, Spire ved leder Elise Åsnes, Naturvernforbundet ved leder Truls Gulowsen, Greenpeace ved leder Frode Pleym, Besteforeldrenes klimaaksjon ved generalsekretær Andrew Kroglund, Bellona ved teamleder materialer og industri Martin Sveinssøn Melvær og World Saving Hustle

Det er et paradoks at Støre skal tale om bærekraftig havforvaltning, når regjeringen sammen med Fremskrittspartiet og Høyre har åpnet opp for det som kan bli norgeshistoriens største naturinngrep, nemlig gruvedrift på havbunnen.

Til tross for at Nature med lederartikkel, og en rekke internasjonale forskere i et opprop krever at Norge og Støre bør gå av som leder av det internasjonale havpanelet etter åpning for gruvedrift på havbunnen, forsøker Norge å profilere seg som en bærekraftig og ansvarlig havforvalter.

Både artikkelen og oppropet gir utrykk for at Norges åpning for gruvedrift på havbunnen er et tillitsbrudd, og at vi undergraver arbeidet til Havpanelet.

I Regjeringens desperate mineraljakt har de forhastet seg, og gjennomført en dårlig og udemokratisk åpningsprosess.

Gruvedrift på havbunnen utgjør en enorm risiko for livsviktige prosesser i havet. Vi er alle avhengige av et levende hav, dets fungerende økosystemer, og produksjon av oksygen og lagring av karbon.

I tillegg til å utgjøre en trussel for verdenshavene og Norges omdømme, spiller regjeringen et stort økonomisk sjansespill ved å åpne for denne industrien.

Norges Geologiske Undersøkelse, statens egen etat med ansvar for geologisk kartlegging og forskning, har uttalt at ressursestimatet som ligger til grunn for åpningen ikke er tilstrekkelig faktaorientert når det gjelder sannsynligheten for drivverdige funn, og har i sitt eget ressursestimat fått langt mindre lovende resultater.

Den kanadiske forskeren John W. Jamieson har advart om at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i virkeligheten vil være betydelig mindre enn det regjeringen så naivt har lagt til grunn.

Mineralene kommer for seint til det grønne skiftet, og industrien vil heller binde opp kapital, som kunne gått til andre næringer som havvind og andre sirkulære løsninger. I en verden med hastverk etter å finne de riktige grønne løsningene, velger regjeringen å kaste bort våre felles ressurser på en usikker næring uten fremtidsutsikter.

Det vi vet, er at vi vet lite om livet i dyphavet.

Havforskningsinstituttet sier vi mangler kunnskap om 99 prosent av åpningsområdet.

Miljødirektoratet har slått fast at utredningen er så dårlig at det mangler faglig og rettslig grunnlag for åpningen.

Støre har lovet at åpningen i første omgang, bare er for å hente inn manglende kunnskap. Den beste kunnskapen får man gjennom uavhengig forskning, ikke ved å åpne for utvinningslisenser og la selskapene ha ansvaret for å kartlegge miljøkonsekvensene av industrien.

Den norske åpningen er i strid med føre-var-prinsippet, som fastslår at man ved kunnskapsmangel skal la hensynet til naturen veie tyngst.

En helhetlig uavhengig kartlegging av dyphavene må være på plass før man i det hele tatt kan vurdere å åpne for aktivitet.

One Ocean Week burde være en arena der næringslivet, sivilsamfunn, forskere og politikere sammen kan komme frem til gode løsninger for å sikre levende hav i fremtiden. Støre har bevist at han ikke fortjener en plass i denne samtalen.

Åpningen er et brudd på løftet om bærekraftig havforvaltning til de andre landene i havpanelet, og er stikk i strid med verdiene Støre skal representere som leder.

Frem til han og regjeringen tar til vettet, og reverserer åpningen av gruvedrift på havbunnen, har han derfor ingenting å gjøre på talerstolen under One Ocean Week.