Norge er den største rølper på CO₂-utslipp i Europa, vi slipper ut over ti tonn per person per år og øker utslippene! I verden er det bare land som USA og Australia og noen oljestater som er verre, sier Tore Undeland, professor emeritus ved NTNU og med i Besteforeldreaksjonen. Som fast sommergjest på Sørlandet ergrer han seg over Agderposten, som er blitt et slags husorgan for klimafornektere som ikke vil godta fakta og ikke forstå hva det dreier seg om. – Det er jo ren fantasi det de kommer med. Men de skaper forvirring, og det er alvorlig. Derfor er det nødvendig at vi som forskere tar til motmæle av og til – og driver litt folkeopplysning.

«Klimaskeptikerne» har som hjertesak å motbevise at menneskelig aktivitet har noen som helst innflytelse på klimaet. Hva er det som driver dem? spør professor i sosialantropologi Ole Bjørn Rekdal i en kronikk i Bergens Tidende. «Kanskje er det på tide å kalle en spade for en spade. Når så mange rimelig oppegående og godt utdannede nordmenn nekter å tro på klimaforskernes konklusjoner dreier det seg ikke først og fremst om skepsis, men om feighet. Og det er en feighet av usleste sort siden konsekvensene av den kommer til å ramme uskyldige mennesker som i dag er små barn, eller som enda ikke er født.»

Artiklene av og om «klimarealisten» Stein Bergsmark, tidligere ansatt ved Universitetet i Agder, vitner om en forståelse for Jordens klima som er langt på siden av rådende fagkunnskap, skriver professor Helge Drange, evn av våre fremste klimaforskere, i kronikk i Agderposten i dag. Det er foreløpig siste omgang i en lengre debatt med flere involverte i avisene på Sørlandet. Bergsmark mener å kunne tilbakevise alle rapportene fra FNs klimapanel og all etablert klimavitenskap. – Hva er det han forstår og som den absolutte majoriteten av klimaforskere ved universiteter og forskningsinstitusjoner verden over ikke ser? undrer Drange.

Alfhild Berg Johnsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland har havnet i diskusjon med en av dem som kaller seg «klimarealist», forteller hun i et innlegg i Telemarkavisa. Det er som mange vet, den besynderlige betegnelse de har gitt seg, den gruppa av folk som fornekter ubehagelige fakta og budskapet fra tusenvis av klimaforskere verden over, – og som foretrekker å tro at vi kan fortsette som nå med forbrenning av enorme mengde kull, olje og gass og forurensing av atmosfæren. Alfhild mener det er hun som er realisten av de to, og kommer med en klar oppfordring på valgdagen: BRUK HODET, HJERTET OG STEMMERETTEN!

De såkalte «klimaskeptikerne» er gang på gang blitt tilbakevist av våre mest kvalifiserte klimaforskere. Likevel dukker de stadig vekk opp igjen, med de samme påstander som tidligere – om «varmepause» siden 1998, om manglende bevis på at CO₂ fører til oppvarming, osv. Media gir dem ofte en oppmerksomhet de ikke fortjener, som i en reportasje i avisa Klassekampen 6. juni der en av disse «skeptikerne», som ikke har publisert en eneste forskningsartikkel på området, blir presentert som en likeverdig stemme i debatten. Det fikk universitetslektor Åke Bjørke til å reagere. Han er medlem av styret i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Vitenskapelig skepsis er sunt, og helt nødvendig for utvikling av ny kunnskap. Men de som kaller seg «klimaskeptikere» har en helt annen agenda, sier Åke Bjørke, universitetslærer på Agder. Uten å sette seg inn i faktagrunnlaget hiver de ut påstander, spekulasjoner og ubegrunnet kritikk av bevisene for at vi har en alvorlig og menneskeskapt global oppvarming. Kritikkløst omfavnes ethvert argument, leserinnlegg eller propaganda for ikke å gjøre noe med klimaproblemet. Pensjonerte professorer i USA betales for å produsere tilsynelatende vitenskapelig informasjon for tenketanker og PR-selskaper, finansiert av oljeindustrien.

Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er blant de forskerne som har valgt å ta debatten med klimaskeptikerne, og i avisinnlegg rundt om i landet forsøkt å imøtegå deres argumenter. – Det er i en viss forstand nytteløst, sier han, for de samme tingene blir ofte gjentatt i det uendelige, uten belegg. Det blir et slags «klippe, klippe», i strid med naturlovene, som den berømte kjerringa i eventyret. Men andre lesere kan likevel ha glede av at disse folkene av og til blir korrigert. Han har nå samlet og kommentert en del hovedpåstander som han mener ofte går igjen. Mye av det er importvare fra den amerikanske klimafornekter-industrien.

Husker du kjerringa mot strømmen? Hun som alltid sa mannen midt i mot? I eventyret krangler de om åkeren skal klippes eller skjæres. Til slutt blir mannen så arg at han drukner kjerringa i elva. Men selv da gir hun seg ikke! Da han bestemmer seg for å lete etter henne for å begrave henne i kristen jord, finner de henne ikke nedstrøms, men ovenfor fossen! Denne tverre kjerringa har skiftet kjønn og dukket opp igjen – som klimafornektere som gjentar seg selv og aldri noen sinne gir seg, mener Kirsten Limstrand i Bodø. Nå er hun grundig lei av gubbene mot strømmen, som i årevis har fylt avisspaltene nordpå med sitt «klippe, klippe».