Myten om oppvarmingen som stoppet opp

global temepratur

Klimaskeptikernes yndlingspåstand har lenge vært at gjennomsnittstemperaturen på kloden ikke har økt siden 1998. Dette gjentas og gjentas, men blir ikke riktigere for det. Både 2005 og 2007 var varmere, og historiens varmeste tolvmåneders periode var fra juni 2009 til mai 2010. 2013 var blant de ti varmeste år siden målingene startet i 1850, i følge Verdens meteorologiske organisasjon. Langtidstrenden viser en nokså jevn oppvarming, som ventet med økende CO2-konsentrasjon. Men fordelingen av varme mellom luft og hav varierer, og endringene fra det ene året til det neste er ikke alltid slik man skulle vente.

Hans-MartinTemperaturen fortsetter å stige
Det er riktig at kurven for temperaturøkning var noe brattere før årtusenskiftet, sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip, som har skrevet en artikkel om saken for magasinet KLIMA. Men det er uklart hvor stor endringen har vært. Problemet ligger mye i at det er områder der det er få målestasjoner. Spesielt er Arktis viktig siden oppvarmingen har vært størst der. Ulike grupper har behandlet data fra Arktis på forskjellig måte ved beregning av global temperatur. Figuren viser en beregning som nylig er publisert, der det er benyttet en noe annen metode enn i tidligere. Dette gir større temperaturstigning i senere år enn tidligere beregninger tydet på.   

1998 et spesielt varmt år
Mye av den debatten vi har sett i media, beror på at klimaskeptikerne har forelsket seg i ett bestemt årstall, 1998. Dette var eksepsjonelt varmt på grunn av spesielle forhold for luft- og havstrømmer knyttet til en kraftig El Niño. Det er den mest omfattende og kjente mellomårlige variasjonen i vær og klima i verden, og oppstår med to til syv års mellomrom.

Ingen klimaforskere har noen gang ment at global oppvarming vil være lineær, med en jevn økning fra det ene året til det neste. I sin siste hovedrapport fra 2013 understreker FNs klimapanel at det er forventet at det oppstår perioder der temperaturen ser ut til å ligge på et noenlunde stabilt nivå – selv om det på lengre sikt skjer en oppvarming.

Et komplekst system i endring
Det er viktig å merke seg at mer enn 90 prosent av overskuddsenergien jorda mottar på grunn av høyere konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren tas opp av havet. Målingsresultater viser at det i de senere år har vært en betydelig økning i havtemperaturen særlig ved dyp på mer enn 700 meter.

Å hevde at den globale oppvarmingen har stoppet opp og lignende, er useriøst, sier Seip. Men klimasystemet er uhyre komplekst, og klimamodellene våre vil nok aldri kunne bli gode nok. Et bidrag til at temperaturøkningen siden slutten av 1990-tallet ble mindre enn forventet kan forresten være at verden har klart å redusere sine store utslipp av klorfluorkarbonene CF11 og CF12. Disse svært sterke klimagassene blir regulert av Montreal-avtalen for å beskytte ozonlaget. Dette gir håp om at det globale samfunnet skal få kontroll også på CO2-utslippene selv om dette er en mye vanskeligere oppgave.