Også Norge trenger en klimalov

klimalovI Danmark er partiene enige om en klimalov, for at landet skal nå målet om å bli fossilfritt innen 2050, med sterke utslippskutt alt innen 2020. I Norge tyder alt på at Solberg-regjeringen vil fortsette der Stoltenberg slapp – med uklare målsetninger kombinert med store innkjøp av klimakvoter. Dette fungerer slett ikke, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv miljødebattant. Skal vi utvikle oss i retning av et lavutslippssamfunn, trenger vi mer håndfaste virkemidler. En klimalov vil forplikte til langsiktige, planmessige utslippskutt, basert på et nasjonalt klimabudsjett, spesifisert på sektor og med årlig rapportering og revisjon.

Lovgivning for en ny tid

Forbildet for HavikTorgeir Havik, som for danskene, er den britiske klimaloven fra 2008. I motsetning til Norge virker den, sier han. Loven var et initiativ fra Friends of the Earth, men både sosialdemokratene, de liberale og de konservative bidro. Loven baserer seg på vitenskapelig kunnskap og har strenge krav til utslippsreduksjoner: 2020 – 34 %; 2030 – 60 %; 2050 – 80 %. Alle måltall er med 1990 som referanseår. Siste års rapport viste utslipptall for 2012 på 490 tusen tonn CO2-ekvivalenter, mot 600 i 1990. Det tilsvarer det doble av Norges årlige utslipp, som lenge har ligget på vel 50 tusen tonn.

Kontroll med gjennomføringen

Gjennom klimaloven er det institusjonalisert en ”Committee on Climate Change” (CCC), som skal gi råd, lage planer og kontrollere gjennomføringen. Et viktig poeng er at komiteen er uavhengige av regjeringen og rapporterer direkte til Parlamentet. England har tradisjon for respekt for vitenskapelighet og skikkelig styring, og CCC er selve garantisten for resultatet, sier Havik. I sin siste årsrapport viser de til at internasjonal skipsfart og flytransport ikke er inkludert i arbeidet, og gir regjeringen en frist til 2015 for å avklare de internasjonale fordelinger av utslippene fra disse næringene.

Flere norske partier positive

En klimalov flytter fokuset fra diskusjon om klimamålenes størrelse til hvordan lovens målsettinger skal oppnås. Den gir også forutsigbarhet for næringsliv, landbruk, publikum og offentlig forvaltning.

I tillegg til Storbritannia og nå Danmark er Australia, Finland og Mexico i gang med sitt lovarbeid. I Norge er det WWF som har engasjert seg sterkest i saken. Under valgkampen undersøkte de og rangerte partienes interesse for en norsk klimalov. Ingen var negative, flere sa at de ønsker en slik lov vedtatt. Selvfølgelig er ikke klimalov det eneste saliggjørende, understreker Havik. Men det kan være et viktig steg videre, for en nasjon som har tatt så mange krokveier for å slippe unna det vi alle egentlig vet må til.

Se også WWF: Danmark baner vei for norsk klimalov