En av valgvinnerne denne gangen er det nye Industri- og næringspartiet (INP), som fikk 3 % av stemmene på landsbasis. I 18 kommuner fikk de over 10 % og reell makt i flere. I Bergen kan de bidra til å hindre videre utbygging av bybanen. Men hva mener partiet om det største problemet verden står overfor, menneskeskapte klimaendringer?

Selv om tegnene er tydelige og bevisene overveldende, fortsetter 20 prosent av nordmenn å være skeptiske og avvisende til klimaforskningen. Det kan vi ikke ta lett på, mener pensjonert universitetslektor Sven Åke Bjørke. – Det er også viktig å forstå hvilke krefter som står bak, – og at de er flinke til å justere argumentasjonen sin.

CO₂ er ikke et problem, snarere tvert imot, hevder klimafornekterne hardnakket. Innimellom forsøker de – stort sett bare eldre menn – å komme til orde på vår nettside. Men vi er ingen debattarena for og mot vitenskapelige fakta. Når de iblant slipper til, er det for å gi professor Hans Martin Seip høve til oppklaring og folkeopplysning.

Trodde du at klimaskepsis var på vei ut? I så fall må du tro om igjen. En undersøkelse i seks europeiske land viser at nordmenn skiller seg ut med minst tiltro til det vitenskapen sier om klima. Hele 24 % av oss sier de ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. – Nokså deprimerende lesning, kommenterer professor Hans Martin Seip.

Blant de mest populære ressurser på nettsida vår er Hans Martin Seips argumentsamling om klimafornekting, som nå igjen er revidert. Som forsker har Seip valgt å ta debatten, selv om erfaringen er nedslående. – Mange synes uimottakelige for faglige argumenter. Likevel tenker jeg det kan være nyttig å se hva vitenskapen sier – for andre.

Mange av oss skal ut på stand i valgkampen. Der møter vi klimafornektere; de er ikke til å unngå og gir seg aldri. Men hva sier vi til deres påstander? Det har Hans Martin Seip hjulpet oss med, i form av en egen «fornekter-guide». – Selv er de ofte uimottakelige for argumenter, sier han. Likevel kan det være nyttig å se hva vitenskapen sier, for andre.

FrP sliter på meningsmålingene, og jakter ivrig på saker de kan markere seg på. «Klimahysteriet» og «symbolpolitikken» skal igjen angripes, leser vi, – som i Carl I. Hagens glansdager – i håp om å nå de 10–20–30 prosent av velgerne som ikke «tror på» klimatrusselen. Hvem er disse velgerne? Hva veit vi om dem? Lar de seg mobilisere?

I samband med ankesaken som snart kommer opp for Høyesterett, har de såkalte «Klimarealistene» sendt inn et eget prosesskriv. Det er på hele 64 sider, og underskrevet av rundt 20 professorer. – Jeg nøler ikke med å si at dette er folk som ikke har fulgt med i timen. Det er rett og slett pinlige saker, sier Hans Martin Seip. Han har også bedt Det Norske Videnskapsakademi om å se på saken. 

Det finnes mye forskning på folks klimaadferd og hva som motiverer til personlig og politisk innsats for å kutte klimaavtrykket. En av de få som også forsker på klima-negative holdninger og mentaliteten som leder til fornekting av klimatrusselen som realitet, er den svenske psykologen Kirsti Jylhä. «Klimatförnekandets ideologiska rötter» finner hun i frykten for store, radikale samfunnsendringer.

At nordmenn flokker seg om klimafornekter-sider på facebook er ingen overraskelse. Vi er i verdenstoppen på dette området, ifølge en stor internasjonal undersøkelse. Bare USA og Saudi-Arabia har en større andel fornektere. Det er også en kjønnsmessig dimensjon. Konservative menn, som i tillegg er innvandringskeptiske, er mer klimaskeptiske enn alle andre, viser en norsk undersøkelse.