Den nye klimaskepsisen handler mindre om å fornekte vitenskapen – og mer om å gjøre klimapolitikken til et spørsmål om økonomi, identitet og motstand mot eliten. Det gir høyrepopulistiske partier nye muligheter, sier Alexander Ruser. Han er sosiolog ved Universitetet i Agder, og synes FrP likner mye på det vi ser ellers i Europa.

«Det er på tide å krasje klimafesten og ta fram kalkulatoren.» – Mens Europa rammes av nye hetebølger og skogbranner, er dette budskapet vi møter på facebook-sida til lederen for Norges største parti. Det utfordrer hele klimabevegelsens kriseforeståelse. Hvordan forholder vi oss til dette? Det skal BKA diskutere i Arendal mandag.

Han har vært med i Besteforeldrenes klimaaksjon i mange år og fulgt klimadebatten tett. Da klimafornektere (som selv kaller seg klimarealister) igjen fikk spalteplass i Fædrelandsvennen, valgte Yngvar Olsen å svare. Ikke for at han tror han kan få denne gruppa til å endre syn, men fordi han mener taushet er det farligste svaret.

FrP har pussa opp klimafasaden sin. Der Carl I. Hagen var gamaldags faktafornektar og ikkje ‘trudde’ på global oppvarming, har partiet no køyrt fram Tor Mikkel Wara som talsperson. Han avviser ikkje at menneska påverkar klimaet. I staden hevdar han at frykta for klimakatastrofe er overdrive, og ikkje noko vi treng uroe oss særleg for.

Det blir stadig vanskeligere å nekte for at vi har en menneskeskapt global oppvarming. Så hva gjør klimaskeptikerne da? – Jo, da får vi høre at klimaendringene ikke er så farlige, vi kan fint takle både 2 og 3 grader og de økonomiske følgene er beskjedne. Det er klimatiltakene og ikke bruken av fossil energi som er største problemet!

Årene 2023 og 2024 var de to varmeste som er målt. 2025 kan bli nesten like varmt. Den som vil nekte for at dette i hovedsak skyldes utslipp fra fossile brensler, har en dårlig sak. Derfor ser vi at klimamotstanden tar seg nye veier, – nå hevdes det gjerne at omfattende klimatiltak vil gjøre større skade enn fortsatt global oppvarming.

Flere stater, økonomiske interesser, organisasjoner og enkeltpersoner sprer falsk informasjon om klima. Med usakligheter, løsrevne fakta og konspirasjonsteorier søker de å svekke tilliten til klimaforskningen, og oppnå politiske gevinster ved å så tvil om tiltak som endrer vårt forbruk eller legger begrensinger på profittmuligheter.

Hva gjør klimafornekterne, etter som det å benekte fakta om global oppvarming er blitt vanskeligere? Jo, da får vi høre at klimaendringene er mindre farlige enn mange tror, – det er omstillingen vekk fra fossil energi som vil skape de store problemene! Men dette blir imøtegått av nyere økonomiske analyser, viser Hans Martin Seip.

En ny undersøkelse i 26 land viser at 89 % av verdens befolkning tror at  klimaendringer skjer. 73 % tror de er menneskeskapte, flest i Brasil (86 %), Kina og India (83 %). I andre ende av skalaen finner vi Saudi-Arabia (58 %), USA (63 %) og Norge (65 %). Og ingen i hele verden er mindre bekymra for klimaendringene enn nordmenn!

Er klimafornekternes tid forbi? Ikke helt, og i hvert fall ikke i Bergens Tidende, der lege Halvor Næss nylig advarte mot klimatiltak – fordi disse kan være helsefarlige. Høsten 2023 var kald i Europa, og uten oppvarming fra fossile brensler ville mange fryse i hjel. – Men virkeligheten er en annen enn dette, skriver to besteforeldre i et svar.