Trodde du at klimaskepsis var på vei ut? I så fall må du tro om igjen. En undersøkelse i seks europeiske land viser at nordmenn skiller seg ut med minst tiltro til det vitenskapen sier om klima. Hele 24 % av oss sier de ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. – Nokså deprimerende lesning, kommenterer professor Hans Martin Seip.
Arkiv for kategorien: "Klimafornekting"
Klippe, klippe –
Blant de mest populære ressurser på nettsida vår er Hans Martin Seips argumentsamling om klimafornekting, som nå igjen er revidert. Som forsker har Seip valgt å ta debatten, selv om erfaringen er nedslående. – Mange synes uimottakelige for faglige argumenter. Likevel tenker jeg det kan være nyttig å se hva vitenskapen sier – for andre.
Guide til klimafornekting
Mange av oss skal ut på stand i valgkampen. Der møter vi klimafornektere; de er ikke til å unngå og gir seg aldri. Men hva sier vi til deres påstander? Det har Hans Martin Seip hjulpet oss med, i form av en egen «fornekter-guide». – Selv er de ofte uimottakelige for argumenter, sier han. Likevel kan det være nyttig å se hva vitenskapen sier, for andre.
Fornekter-syndromet
FrP sliter på meningsmålingene, og jakter ivrig på saker de kan markere seg på. «Klimahysteriet» og «symbolpolitikken» skal igjen angripes, leser vi, – som i Carl I. Hagens glansdager – i håp om å nå de 10–20–30 prosent av velgerne som ikke «tror på» klimatrusselen. Hvem er disse velgerne? Hva veit vi om dem? Lar de seg mobilisere?
Pinlig fra professorer
I samband med ankesaken som snart kommer opp for Høyesterett, har de såkalte «Klimarealistene» sendt inn et eget prosesskriv. Det er på hele 64 sider, og underskrevet av rundt 20 professorer. – Jeg nøler ikke med å si at dette er folk som ikke har fulgt med i timen. Det er rett og slett pinlige saker, sier Hans Martin Seip. Han har også bedt Det Norske Videnskapsakademi om å se på saken.
Fornektingens psykologi
Det finnes mye forskning på folks klimaadferd og hva som motiverer til personlig og politisk innsats for å kutte klimaavtrykket. En av de få som også forsker på klima-negative holdninger og mentaliteten som leder til fornekting av klimatrusselen som realitet, er den svenske psykologen Kirsti Jylhä. «Klimatförnekandets ideologiska rötter» finner hun i frykten for store, radikale samfunnsendringer.
På topp i klimafornekting
At nordmenn flokker seg om klimafornekter-sider på facebook er ingen overraskelse. Vi er i verdenstoppen på dette området, ifølge en stor internasjonal undersøkelse. Bare USA og Saudi-Arabia har en større andel fornektere. Det er også en kjønnsmessig dimensjon. Konservative menn, som i tillegg er innvandringskeptiske, er mer klimaskeptiske enn alle andre, viser en norsk undersøkelse.
Samfunnsskadelig
Besteforeldreaktivist Alfhild Berg Johnsen i Skien synes det er skummelt mange klimafornektere i landet vårt. «Folkeopprøret mot klimahysteri» har over 120 000 Facebook-medlemmer. Alternativet «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri» gjør herlig narr av det hele. Men vi kan vel ikke lukke øynene for at dette skader samfunnets evne til å stå opp for barnebarnas framtid?
Et lite land i verden …
«Men Norge er jo så lite, det betyr da ikke noe å kutte VÅRE utslipp?» Alle har møtt argumentet, i en eller annen form. Men det er en asosial tanke, skriver BKA-medlem i Tromsø. «Hvis vi skulle praktisere dette i det daglige, skulle ingen av oss betale skatt, fordi bidraget fra hver av oss er et musepiss.» – I stedet for «dråpe i havet» bør vi tenke «ringer i vann», mener en annen, i Tønsberg.
Respekt for kunnskap
Eduardo «Doddo» Andersen er kjent som musiker og fotballblogger i Bergens Tidende – og innimellom som en treffsikker kommentator. Da Folkeaksjonen mot bompenger dukka opp, var Doddo på pletten med et dikt: «Hvorfor har byens middelaldrende menn reist seg fra sofaen?» Nå rister han media, som fortsetter å slippe til klimafornektere. «Ignoranter fortjener ikke spalteplass», skriver han i BT.