En ny undersøkelse i 26 land viser at 89 % av verdens befolkning tror at klimaendringer skjer. 73 % tror de er menneskeskapte, flest i Brasil (86 %), Kina og India (83 %). I andre ende av skalaen finner vi Saudi-Arabia (58 %), USA (63 %) og Norge (65 %). Og ingen i hele verden er mindre bekymra for klimaendringene enn nordmenn!
Stor forskjell på landene
Undersøkelsen er gjennomført av det franske meningsmålingsbyrået Elabe. Den dekker nær to tredeler av verdens befolkning og mer enn tre firedeler av verdens brutto nasjonalprodukt. Den viser også store forskjeller i oppfatningen av positive klimatiltak. 82 % av kineserne og 75 % av italienerne tror økonomiske klimaskader er større enn investeringene som trengs for å få til en snuoperasjon. Tilsvarende tall for Norges del er 59 %. Men aller mest skiller vi oss ut når vi blir spurt om vi føler oss utsatt for økologiske og sosiale skadevirkninger av klimaendringer. I mange land svarer over 70 % ja på dette, i Spania og Italia hele 78 og 77 %. I Norge svarer bare 41 % det samme!
Hvordan tolke tallene?
Vi har snakket med Hans Martin Seip, som er professor emeritus i miljøkjemi. Han har fulgt debatten lenge, og sier det er ikke noe nytt i at nordmenn ligger bak de fleste andre i klimabevissthet. – Samtidig skal vi nok være litt forsiktige med absoluttverdiene av prosentene i denne studien. Oppfattelsen av begreper som klimafornektere og klimaskeptikere kan være litt diffus, og det vil variere både med hvordan spørsmål er formulert og svaralternativene man får.
– Det som likevel gjentar seg i den ene undersøkelsen etter den andre, er rangeringa av land, der Norge konsekvent havner i bunnsjiktet, sammen med land som Australia, USA og Saudi-Arabia. Er det så enkelt at vi er økonomisk avhengig av olje- og gasseksport – og helst ikke vil vite konsekvensene av det vi driver med?
– Det er opplagt en del av forklaringa. Men det mest påfallende i denne studien er nordmenns manglende bekymring for konsekvensene av klimaendringene. Her er vi i en klasse helt for oss selv. Selvfølgelig har vi ennå ikke merka så mye til klimaendringene som middelhavslandene for eksempel. Men hvis det er riktig at vi legger så mye vekt på skadene her hjemme, og så lite på det som skjer i andre deler av verden, må jeg si at det er etisk betenkelig, – i tillegg til at det er kunnskapsløst å se bort fra vår avhengighet av andre land.
– Ikke overraskende viser studien at andelen klimaskeptikere er størst i partiene langt til høgre, som FrP i Norge, der den er ekstremt høg, hele 59 %. Fra andre undersøkelser vet vi at slike holdninger øker med alderen, og er størst i gruppa over 60 år. Det må jo bety at BKA har litt av en utfordring! Hva gjør vi?
– Dette er veldig skuffende, selvfølgelig. I det gamle bondesamfunnet var moralen å skulle overlate garden til neste generasjon i bedre stand enn du overtok den. Det burde jo også gjelde jordkloden. Så vi må ikke gi opp å få folk engasjert ved blant annet å bidra med å spre fakta, og gjerne med de eldre spesielt i tankene. Selv om vi over 60 ikke kommer til å merke den fulle effekt av klimaendringer, bør vi jo tenke på kommende generasjoner!
Vi her i nord lever fortsatt i vår kardemomme-
verden.Det ubehagelige og farlige er langt borte.Vi er lite bekymret for konsekvensene av klimaendringene. Klimaendringer har det jo alltid vært.Dessuten er vi så få her.Det betyr så lite i den store sammenhengen hva vi holder på med.Derfor kan vi gjøre som vi vil.
For eksempel reiser vi som aldri før.Også vi over 60.Mange av oss farter rundt langs land
og strand i bobiler som er på størrelse med en halv Husbank-finansiert Block Wathne-bolig fra 1970-åra.Andre drar på dyre eventyrturer til fjerne himmelstrøk.Vi må oppleve mest mulig.Koste hva det koste vil.Vi fortjener det.Så får syndefloden komme etter oss.
Norge står i en særstilling i forhold til resten av Scandinavia og resten av verden, ved oljealderens økonomiske oppsving og tekniske utvikling. Landet har ikke enda hatt tid på seg til å komme i rekkene til de tradisjonelle rike, de som var med på 70 tallet er enda i beste vigør, så andregenerasjonen har ikke tiltrådt enda.
Tenker dette er den grunnleggende forklaringen på den dårlige statistikken. Det søte liv må leves ut på et vis. Egoismen slo ut i full blomst og blender alt annet, bare et svakt minne er fra tiden med Madagaskar misjon og basar på ungdomshuset. Nordmenn bryr seg ikke om verden mer, de bruker verden til sin tørst etter mer, mer nytt…
Den rasjonale tenkingen som drev utviklingen i oljeindustrien er vist belagt med tabu hva menneskesinn angår, og da blir det på selvstyr og de letteste løsningene.
Dette mens stadig klarere stemmer i verden snakker om kollaps, et begynnende økonomisk kaos som forskere kan se er i emning. Ikke noe uventet i det , for evig økonomisk vekst i et begrenset rom er jo illusjonerenes illusjon. Det er het en må begynne å bli skremt: Hvordan vil erke-egoistene og folk ellers oppføre seg når økonomien plutselig slår beina under dem, og husk at kaos er et sted hvor kun tilfeldigheter regjerer
Noe vi bør gjøre er å presse oljefondet til å komme seg ut av kullindustrien. Jeg tror ikke så mange nordmenn er klar over hvor mye vi eier der.
Fordi det er så få som tror klimaendringer er menneskeskapte, er det en utfordring for politikerne å treffe klimavennlige tiltak. Mange gjør så godt de kan, men klimaskepsis setter en grense for tiltak de vet er nødvendige, men ikke kan gjennomføre uten almen oppslutning. Mange tiltak vil kreve en annen livsstil og redusert forbruk. Det er viktig å vinne forståelse for klimaendringene og deres betydning, men det er en utfordring å velge en retorikk som ikke er moraliserende. Et problem er forøvrig at vår økonomi baserer seg på vekst.