Eduardo «Doddo» Andersen er kjent som musiker og fotballblogger i Bergens Tidende – og innimellom som en treffsikker kommentator. Da Folkeaksjonen mot bompenger dukka opp, var Doddo på pletten med et dikt: «Hvorfor har byens middelaldrende menn reist seg fra sofaen?» Nå rister han media, som fortsetter å slippe til klimafornektere. «Ignoranter fortjener ikke spalteplass», skriver han i BT.

Hvis du tror at klimafornekterne bare er en gjeng stabeiser som nekter å akseptere vitenskapelige fakta, må du tro om igjen. Dette dreier seg om en velorganisert samfunnsfiendtlig desinformasjons-kampanje, finansiert av kull- og oljekapitalen, med noen av verdens mest reaksjonære regimer i ryggen. Og de har drevet med dette lenge, forteller pensjonert universitetslektor Sven Åke Bjørke i Arendal.

Det populære NRK-programmet Folkeopplysningen inviterte i oktober 2018 «klimarealistene» til å presentere sitt alternative syn på tingene – at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og hvorfor 99 % av verdens klimaforskere tar feil. En professor i klimadynamikk var ikke imponert over det han fikk høre. En enkel statistisk analyse viser at dette minst av alt har noe med realisme å gjøre, sa han.

Leserbrevspaltene i Avisa Nordland har vært tumleplass for en gruppe klimafornektere, anført gjennom mange år av tidligere høgskolelektor Nils M. Nielsen. De fleste motdebattanter har gitt opp. Men nå reagerer professor Hans Martin Seip, etter et innlegg der Nielsen med beviselig gale argumenter gjør narr av folk som er bekymret for utviklingen. – Han leser åpenbart ikke seriøs litteratur, sier Seip.

Mange har sett «Folkeopplysningen» på NRK 3.okt, der klimafornektere fikk rikelig anledning til selv å legge fram sitt syn på sakene – som er at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og CO₂-utslipp bare positivt. Professor i klimadynamikk Kristoffer Rypdal er ikke imponert. En enkel statistisk analyse er alt som trengs for å forstå at «klimarealistene» ikke har noe med realisme å gjøre. 

Det finnes mye forskning på folks klimaadferd og hva som motiverer til personlig og politisk innsats for å redusere klimafotavtrykket. Derimot er det svært få som forsker på de klima-negative holdningene og den mentaliteten som leder til fornekting av  klimatrusselen som realitet. Et unntak er den svenske psykologen Kirsti Jylhä, som har skrevet en avhandling om “kllimafornektingens ideologiske røtter”. Den har fått mye oppmerksomhet i vårt naboland.

Forskere lønnet av oljeindustrien – og av amerikanske tenketanker finansiert av oljeindustrien – blir godt betalt for å underslå fakta om global oppvarming. Dokumenterte klimaendringer blir fornektet og klimaforskere utsatt for svertekampanjer. Det dreier seg om gjentatte bevisste løgner og forvrengninger gjennom flere tiår, viser The Guardians anerkjente klima- og miljøjournalist Oliver Milman, i en grundig artikkel som er gjengitt i ABC Nyheter 14. juli.

Nettsida blir innimellom bombardert av kommentarer fra en gruppe klimafornektere. – Intet av det blir godkjent eller lagt ut, til stor ergrelse for dem som står bak, sier nettsideredaktør Halfdan Wiik. – Vi er ikke en arena for konspirasjonsteoretikere som tror at den best tilgjengelige kunnskap er «fake news». Vi er til for dem som tar generasjonsansvaret på alvor.

Professor Hans Martin Seip er blant de klimaforskerne som har valgt å ta debatten med klimaskeptikerne, og i ulike sammenhenger forsøkt å imøtegå deres argumenter. – Erfaringen er vel at du ikke overbeviser en ihuga klimafornekter med fakta, sier han. Likevel kan det være nyttig for andre å se hva vitenskapen sier. Derfor har han samlet og kommentert en del påstander som han mener ofte går igjen. En oppdatert versjon av argumentsamlinga er nå tilgjengelig

I Adresseavisen er det blitt diskusjon etter visningen av Al Gores klimafilm «En ubehagelig oppfølger» på Trondheim Kino. Styremedlem i Besteforeldreaksjonen, Nina Weidemann, har reagert på nye løse påstander fra klimafornekterne, som i et innlegg viser til at britisk høyesterett forbød visning på skolene av forgjengeren «En ubehagelig sannhet» (2007). Som vanlig er omgangen med fakta svært lettvint på det hold, viser Nina i et veldokumentert svar.