Respekt for kunnskap

doddo

Doddo i Dagsnytt 18, debatt 10. mai om bompenger. "Hva er det som er så utålelig? Hva er det som har fått tusenvis til å stå på barrikadene og rope at nok er nok?" Foto: Freddy Foss, Nordiske Mediedager

Eduardo «Doddo» Andersen er kjent som musiker og fotballblogger i Bergens Tidende – og innimellom som en treffsikker kommentator. Da Folkeaksjonen mot bompenger dukka opp, var Doddo på pletten med et dikt: «Hvorfor har byens middelaldrende menn reist seg fra sofaen?» Nå rister han media, som fortsetter å slippe til klimafornektere. «Ignoranter fortjener ikke spalteplass», skriver han i BT.

«Jeg vokste opp i et samfunn der kunnskap og fakta trumfet alt. Hvis noen for eksempel påsto at nazistene egentlig var blodrøde sosialister, var det straks noen der og påpekte fakta. De kunnskapsløse hadde respekt for dem med kunnskap.

Sånn er det ikke lenger. Vitenskap blir mistenkeliggjort, det finnes alternative fakta, og sannheten har tusen ansikter. Det er til og med noen som ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapte. Selv om det innenfor vitenskapen ikke finnes et fnugg av tvil, er denne sannheten under angrep fra kreti og pleti, prinser og presidenter.

Det er ikke en demokratisk rett å spre usannheter, og debatten mellom løgnen og sannheten er ingen reell debatt, den er falsk. Situasjonen er for alvorlig til at mediene kan late som at en sak alltid har to sider, for det har den ikke.»

Doddo nevner det ikke, men uten tvil hadde han – i likhet med mange andre bergensere – reagert på Bergens Tidende 11. november, der professor i kjemi Einar Sletten, en velkjent gammel fornektertraver, var smurt ut over hele avisens forside.

Professor i psykologi, Torill Christine Lindstrøm, skriver: «Mange lar seg imponere av professortitler, og tillegger professorer kompetanse og kunnskap langt utover deres fagfelt. Det har farlig påvirkningskraft. Det er pinlig at Norge ligger på tredjeplass i verden blant dem som benekter at klimaendringene er menneskeskapte. BT kan nå ha bidratt til at Norge stiger på denne skammens statistikk.»

Klimaforskerne Simon Neby og Erik Kolstad skriver i en annen kommentar: «Hovedoppslaget sirkler rundt Einar Sletten og antakelsen om andel klimafornektere i befolkningen. Spørsmålet BT burde ha stilt, er hvilken tilnærming journalistikk om klimaproblematikk skal ha, og hvordan BT skal posisjonere seg i den offentlige debatten (…) Når utgangspunktet er klimafornektelse, blir sluttproduktet en diskusjon av myter som vitenskapen for lengst har avlivet (…) Sletten siteres på at ‘I vitenskapen er det som oftest minoriteten som har vist seg å ha rett. De fleste trodde jorda var flat også.’ Problemet er det motsatte. Det finnes fortsatt en minoritet som tror at jorda er flat. Skal vi unngå at klimadebatten og politikken preges av slike minoriteter, må gjengivelsen av kunnskap bli bedre.»

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*