Heilskapleg industripolitikk

Noreg treng ein moderne industripolitikk der vi stiller strenge klimakrav som fremmar teknologiutvikling, skriv Alf Holmelid. Han er tidlegare stortingsrepresentant for SV og forskningsdirektør ved Universitetet i Agder. Klimakvotehandel som vi har nytta oss så mykje av her til lands, står etter hans syn i vegen for dette. «Eit slikt system motiverer ikkje til langsiktig teknologiutvikling, og norsk industri kan misse sin leiande teknologiske posisjon.»

Les mer…

!Skriv en kommentar

Folkelig opprør må til

Vi er i krig med økosystemene, hevder professor emeritus i natur- og miljøvern, Sigmund Hågvar. Til og med atmosfæren er blitt vår søppelkasse, og vi har allerede sprengt klodens tålegrenser på flere områder. Men dette er egentlig en krig mot oss selv. Derfor må vi også bli en del av løsningen, skriver han. Håpet ligger i de nye grasrotbevegelsene og kravet om mer folkemakt i verden: «Vi, folket, finner oss ikke i at politikerne leder oss inn i en farlig fremtid.»

Les mer…

6kommentarer

Da Verdensbanken snudde

Helt til det siste har Verdensbanken vært en toneangivende klimasynder. Men i samband med klimamøtene nylig i Bonn og Paris skjedde et viktig linjeskifte, skriver politisk kommentator Dag Seierstad. – Det er interessant å se at kapitalkrefter viser klimapolitisk handlekraft som statsledere mangler. Fra 2019 skal banken slutte å finansiere leting og utvinning av olje og gass. Frankrike vedtok kort tid etter en lov som setter bom for olje og gass innen 2040.

Les mer…

1kommentar

Når forsiktighet tar overhånd

«Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet?» Det var tittelen på innlegget til Ragnar Fjelland da Forum for vitenskap og demokrati i Bergen drøftet Cicero-rapporten «Klimavalg 2017». Utgangspunktet var kritikken satt fram av en gruppe fra Besteforeldrene, en kritikk Fjelland langt på vei deler. «Det er viktig å være oppmerksom på at vår kunnskap kan være usikker, men usikkerhet kan også brukes til å forkludre det faktum at vi vet nok til å gjøre noe.»

Les mer…

!Skriv en kommentar

Ansvaret for framtida

Menneskeskapt global oppvarming stiller oss overfor nye etiske utfordringer, hevder filosofen Hein Berdinesen. Han jobber ved Høgskolen på Vestlandet, og er opptatt av den tyske moralfilosofen og teologen Hans Jonas (1903-1993). Mennesket er i stand til å ta ansvar for sine handlinger, mener Jonas. Problemet er at våre handlinger, pga. teknologi og globalisering, har følger så langt borte fra oss og så langt inn i framtida, og at vi ikke alltid kan vite hva disse følgene er.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Overflodens livsfarlige optimisme

Kortsiktigheten er satt i system, og seiler under optimismens flagg, skriver Arne Johan Vetlesen om den manglende evne til å ta konsekvensene av det vi vet om følgene av fortsatte klimautslipp. Han er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har de senere år arbeidet mye med miljøetiske spørsmål, og hva det er som gjør at vi som samfunn fortsetter å skyve problemene foran oss. Falsk teknologioptimisme er en viktig del av forklaringa, mener han.

Les mer…

!Skriv en kommentar

På tide å bli skremt?

Det er blitt vanlig å hevde at den urovekkende klimakunnskapen må omskapes til et positivt budskap for å nå fram, og at såkalt «skremselspropaganda» virker mot sin hensikt. Det er Olav Elgvin ikke enig i. Han er stipendiat i sammenliknende politikk, og mener det er saklig grunn til både skremsel og frykt. Det avgjørende er at frykten blir kanalisert inn i politisk handling, ved at det finnes politiske ledere som både kan sette ord på frykten og peke på hva som må gjøres.

Les mer…

3kommentarer

Mållaust liv har òg ei meining

Eldre folk som er engasjerte i klimakampen veit godt at dette ikkje er det einaste økologiske problemet vi er i ferd med å overlate til kommande generasjonar. I vår eiga levetid og med eigne auge har vi sett korleis dyr, fuglar og insektliv har gått attende. Kor alvorleg dette er, skriv Anne Sverdrup-Thygeson innsiktsfullt om. Ho er professor ved Fakultet for miljøvitskap og naturforvaltning, NMBU, og er sterkt uroa over den menneskeskapte masseutdøyinga som no skjer.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Hvordan bekjempe oljeavhengigheten?

To sosialmedisinere tar i Dagbladet til orde for å behandle avhengigheten av fossil energi på samme måte om andre kjente avhengighetsproblemer: Man må begrense tilgangen til de vanedannende stoffene og ikke bare slå ned på forbruket. Norge og andre oljelangere må stoppes. «Det er tvingende nødvendig med både nasjonale og internasjonale beslutninger om å la karbonkilder forbli unyttet, selv om det på kort sikt kan medføre tap av arbeidsplasser og penger.»

Les mer…

3kommentarer

Omstillingen går ikke fort nok

Kullforbruket i verden går ned og klimagassutslippene flater ut. Det gir grunn til håp, mener politisk kommentator Dag Seierstad. Men det er langt fram, for oljeforbruket går fortsatt kraftig opp, og også gass brukes stadig mer. «Det er ikke nok at utslippene ikke lenger øker. De skal ned, langt ned – på kort tid. Klimaproblemet er først løst når CO2-fri energi er blitt billigere enn fossil energi. Da vil kull, olje og gass bli liggende urørt. Det vil ikke skje av seg sjøl.»

Les mer…

!Skriv en kommentar