Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er blant de forskerne som har valgt å ta debatten med klimaskeptikerne, og i avisinnlegg rundt om i landet forsøkt å imøtegå deres argumenter. – Det er i en viss forstand nytteløst, sier han, for de samme tingene blir ofte gjentatt i det uendelige, uten belegg. Det blir et slags «klippe, klippe», i strid med naturlovene, som den berømte kjerringa i eventyret. Men andre lesere kan likevel ha glede av at disse folkene av og til blir korrigert. Han har nå samlet og kommentert en del hovedpåstander som han mener ofte går igjen. Mye av det er importvare fra den amerikanske klimafornekter-industrien.

Husker du kjerringa mot strømmen? Hun som alltid sa mannen midt i mot? I eventyret krangler de om åkeren skal klippes eller skjæres. Til slutt blir mannen så arg at han drukner kjerringa i elva. Men selv da gir hun seg ikke! Da han bestemmer seg for å lete etter henne for å begrave henne i kristen jord, finner de henne ikke nedstrøms, men ovenfor fossen! Denne tverre kjerringa har skiftet kjønn og dukket opp igjen – som klimafornektere som gjentar seg selv og aldri noen sinne gir seg, mener Kirsten Limstrand i Bodø. Nå er hun grundig lei av gubbene mot strømmen, som i årevis har fylt avisspaltene nordpå med sitt «klippe, klippe».

«Erik Wold har i noen år ledet klimadebatter på NRK. Han virker å ha som prinsipp at en som ikke tror på klimaendringene skal være med. Dette kan sammenlignes med at han i programmer om tobakksskader hver gang skulle ha med en som aldri hadde forsket på saken, men som ble gitt taletid for å si at røyking har intet med lungekreft å gjøre og derfor ville anbefale folk å røyke mer.» Det er Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen som skriver dette i en epost til NRK-ledelsen, etter fjernsynsdebatten 3. april. Han mener at NRK har et medansvar for at klimaskepsis er mer utbredt i Norge enn i mange andre land.

FNs klimapanel blir stadig mer sikker i sin sak. Det gjør lite inntrykk på skeptikerne, som fortsetter å gjenta for lengst tilbakeviste påstander. En kjemiprofessor i Bergen hevdet nylig at lekkede e-poster fra britiske klimaforskere har vist at de fusker med fakta. Men saken («climategate») er fire år gammel, og flere granskninger har konkludert med at den ikke svekker forskernes integritet eller endrer synet på global oppvarming. Det er sørgelig å oppleve slikt, sier forfatter Mette Newth. De går på tomgang. Men de kan ikke ignoreres. Kunnskapsfornekting er farlig! For at ikke enda flere skal villedes til å tro at vi kan la ting skure, må man ta til motmæle.

Sven Åke Bjørke underviser ved Universitetet i Agder om bærekraftig utvikling. Han har sett seg lei på leflingen med såkalt «klimaskepsis», og tente på alle pluggene da en historieprofessor i en aviskronikk nylig ga uttrykk for vi egentlig ikke kan vite noe sikkert om så komplekse fenomener som klima. – Hva er dette for slags pludder og vås? spør Bjørke. Vi må altså bare velge hva vi skal tro på! Kunnskap er egentlig ikke kunnskap! Vi kan like gjerne tro på propaganda fra «tenketanker» finansiert av arabisk-amerikansk oljekapital som på rapportene fra FNs klimapanel. Ærlig talt, – en professor må vite forskjellen på skitt og kanel.

FNs klimapanel legger nå siste hånd på sin nye hovedrapport, med oppsummering av den beste klimakunnskapen vi har. Det skal bl.a. gi grunnlag for de internasjonale forhandlingene. Samtidig er en oljesmurt lobby i gang med en svertekampanje. Klassekampen har intervjuet Svein Tveitdal om denne virksomheten. Han er tidligere direktør for FNs miljøprogram og leder av Klimavalg 2013. Pengesterke lobbynettverk har de siste ukene pumpet ut kronikker, blogger og rapporter som angriper FN-rapporten, forteller han. Pengene får de fra fossilindustrien, der også Statoil lurer i kulissene.