De siste tre gangene NRKs Debatten har hatt klima som tema, har leder for «klimarealistene» Ole Henrik Ellestad uimotsagt fått anledning til å fremme påstander som ikke har rot i en vitenskapelig virkelighet. Seriøse klimaforskere holdes utenfor. I en artikkel i Aftenposten skriver Pål Prestrud, tidl. direktør for Cicero Senter for klimaforskning (bildet), at Ellestad har gjort det til sitt varemerke å spre faglige feil, gi uetterrettelige beskrivelser av klimaforskningen og spre falske anklager om klimaforskere. Ønsker allmennkringkasteren NRK på sin side å gjøre det til et varemerke å bidra til en kunnskapsfattig offentlig debatt?

En ny studie viser at presset fra «klimaskeptikerne» får norske klimaforskere til å formulere seg i overkant forsiktige. De vet at det sitter folk der ute klare til å «ta dem», og synes det er vanskelig å snakke fritt og åpent. De samme skeptikerne er gang etter gang tatt for uriktige påstander og grove vitenskapelige feil. Professor i klimamodellering Helge Drange i Bergen synes det er et paradoks at dette får fortsette. – Jeg forstår ikke hvorfor pressen ikke har fanget opp den opplagte ubalansen, mellom seriøse forskere og deres ofte ukvalifiserte motstandere, sier han i et intervju med Besteforeldreaksjonen.

Klimaet på jorda har gått opp og ned som en berg-og-dal-bane. For tolv tusen år siden var store deler av Nord-Europa, Canada og nordlige USA dekket av mer enn tusen meterisbre. For fem tusen år siden hadde Nord-Europa et varmere sommerklima enn i dag – og på 1300-tallet begynte den lille istid som varte i nesten 600 år.

Hadde det ikke vært fint om alt dette med menneskeskapte klimaendringer til slutt viser seg å være bare en naturlig variasjon? spør Sven Åke Bjørke, lektor ved Universitetet i Agder.

«Seriøs klimaforskning angripes heftig, aggressivt, uredelig og manipulerende av amerikanske kull- og oljemilliardærer. De bruker hundrevis av millioner dollar i året på lobbyvirksomhet og propaganda. En hel industri av reaksjonære tenketanker og PR-firmaer spyr ut desinformasjon til allmennhet, skoler og media. I Norge resirkuleres de samme påstandene fritt og hemningsløst – og formidles videre av journalister som ofte ikke forstår hvilke økonomiske krefter som ligger bak.»

Sven Åke Bjørke underviser i miljøspørsmål, bærekraftig utvikling og IKT-støttet utdanning ved Institutt for utviklingsstudier, Universitetet i Agder. Han har tidligere vært informasjonssjef ved UNEP / GRID-Arendal. 

Bjørn Stærk er spaltist i det konservative tidsskriftet Minerva. Han liker egentlig ikke miljøvernbevegelsen. «Jeg er for økonomisk vekst. Jeg liker forbrukersamfunnet.» Derfor skulle han ønske at klimaskeptikerne hadde rett. «Hele verden vil glede seg over at vi ikke behøver å frykte isnedsmelting, hetebølger, kraftigere stormer, og kostbare klimatilpasninger. Nå kan vi vente ennå noen tiår med å finne en vei bort fra olje-, gass- og kullkraften.»

Men etter å ha lest seg gjennom skeptikernes egne skrifter, er han skuffet. «Tilstanden blant klimaskeptikerne er verre enn jeg antok.»

«Global temperaturøkning har stoppet opp, det er ikke registrert noen økning siden 1998, trass i fortsatt økning av CO₂-utslipp.»

Dette er klimafornekternes yndlingspåstand for tiden, gjentatt i mengder av leserbrev gjennom det siste året, til tross for at det er grundig tilbakevist. I Bergens Tidende reagerer professorene Sigbjørn Grønås og Gunnar Kvåle på at også akademikere deltar i denne desinformasjonskampanjen  –  «uten belegg i kvalitetssikret vitenskapelig forskning».

Tidlegare i år vekte det oppsikt då det synte seg at vidaregåande skular og mange andre hadde fått tilsendt det store heftet «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima», frå foreininga Klimarealistene. No har forskarar ved CICERO Senter for klimaforskning (UiO) og Bjerknessenteret for klimaforskning (UiB) reagert og svart klimaskeptikarane i eit omfattande brev til politikarar, skular og bibliotek. Klimaforskarane er urolege for utviklinga i opinionen, seier dei. Knapt 50 prosent av oss er i dag overtydde om at menneska er med på å påvirke klimaet, og mykje tyder på at kunnskapsfornektarane har større appell enn ein skulle tru.