– De er jo ikke til noen verdens nytte, er de vel? Men akkurat dét er en av de største tankefeilene vi gjør når det gjelder natur, forklarer paleontolog Lene Liebe Delsett i en ny bok. Ivan Chetwynd har lest den og synes hun har et viktig budskap: Vi redder ikke menneskene, hvis vi ikke lærer å verdsette det som er «unyttig» – for oss.

Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en diktspalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. Blant de mest leste og elskede var Harald Sverdrup, med populære dikt som «Stemmeseddel» og «Øvelser i hjemlig diskriminering». Krig, natur og kjærlighet utgjør kraftsentrene i hans diktning.

Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en dikt-spalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. Blant dem var hverdagspoeten tufse, eller Gerd Sætre Færden som var hennes virkelige navn. I dag mer eller mindre glemt, men for femti år siden en populær stemme i blant annet radioen.

Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en dikt-spalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. En av dem var drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen, som mens han satt på Ullersmo, også var opptatt av vår rovdrift på naturen. Som dikter er han ofte preget av besk satire, konstaterte Sidsel.

Med sitt livslange miljøengasjement har Sidsel Mørck en helt egen plass i norsk litteratur. For noen år siden redigerte hun en månedlig dikt-spalte for nettsida vår, der hun trakk fram kjente og mindre kjente diktere, alle med et kritisk blikk på samtida og vår rovdrift på naturen. Alf Haugland var en av dem. – Dikta hans er sosiale i tendensen og inneholder mye ironi, humor og varme, sier Sidsel.

– Det er langt mellom hva vi tjener og hva som tjener oss, sier Sidsel Mørck i et av sine dikt. Som miljøforkjemper og forfatter har hun lenge hatt en posisjon i litteraturen som har vært helt hennes egen. For noen år siden redigerte hun en dikt-spalte for nettsida vår. Når vi nå tar den fram igjen, begynner vi med hennes eget «Vår eneste himmel» fra 1987, skrevet til Brundtland-kommisjonens rapport.