– Jeg bare protesterer

Sidsel Mørck
Sidsel Mørck. Fra video 2017, v/ Tom Hovenbøle / Kunsthall Grenland

Sidsel Mørck har med sitt livslange miljøengasjement en egen plass i norsk litteratur. Da hun for noen år siden redigerte en dikt-spalte for nettsida vår, trakk hun fram både kjente og mindre kjente diktere. Blant dem var hverdagspoeten tufse, eller Gerd Sætre Færden som var hennes virkelige navn. I dag mer eller mindre glemt, men for femti år siden en populær stemme i blant annet radioen.

SLEMME NORDSJØEN

Følelseskald jævel!
Bare destruktive drifter,
ondskapsfulle, aggressive
Nordsjøen – hvor er tvangs-
trøya og isolatet!

Nordsjøen (pasienten)
roper, men ingen hører:
Jeg tror ikke min natur
egner seg for olje-igler
på stylter.

Kan dere ikke heller tappe
vindkraften min, for den
ble jeg skapt med? Nå gir
fiskestammene meg skylda
for vold og tortur og gift
i maten.

Jeg er ikke slem, roper
Nordsjøen forgjeves. Jeg bare
protesterer mot misbruk og
vold etter feil diagnose!

Ikke akkurat klassisk poesi kanskje, men et petitdikt – som fortsatt er like aktuelt. Det ble skrevet i 1976 – altså for 44 år siden – og sto på Bysiden i Dagbladet, hvor det daglig var små kommentarer i diktform på 60- og 70-tallet.

Forfatteren skrev under pseudonymet tufse, men Gerd Sætre Færden sto bak. Hun var født i 1913, utdannet sosionom, men det var en skarp penn som gjorde henne kjent. I tillegg til sine mange freidige innspill på Bysiden i Dagbladet, var hun en mye brukt radiokåsør i NRK. En periode var hun også medarbeider i programmene Søndagsposten og Spor i ord.

Hun utga tre samlinger med petitdikt: Glad i deg (1965) – Nemlig (1969) – Gullunger (1972) alle sammen med et modig skråblikk på samfunn og makthavere.

Gerd Sætre Færden døde i 1989, og dermed forsvant også en klok hverdagsstemme som snakket til mange.

Spre klimavett,
del denne saken!

2 kommentarer

  1. Bjørghild des Bouvrie | 21.09.2020

    Diktet var sannelig fremsynt!
    Vindkraft til havs, det er jo ‘i vinden’, nå endelig!

    Med flytende vindmøller kan vel olje-iglene på stylter slepes vekk og hogges opp.
    De kan heller brukes til stålkonstruksjoner der vi trenger dem på land?

  2. Bjørnhild Josefsen Nykrem | 21.10.2020

    Vindkraft til havs er ikkje eit alternativ dessverre. Turbinane vil fortsatt drepe fugl mm. i tillegg så vil installasjonane på havbotn forstyrre livet der. Fisk og sjødyr er svært sensitive i forhold til lyd og vibrasjoner, lyden ber ekstra godt i vatn. Foreks. Havsul1 som er planlagt utanfor kysten her på Sunnmøre vil bli liggande på ei grunne der fisken gyt, og midt i fugletrekket. Havvind som det blir kalt ligg ikkje ut i havet men nær land, det ligg mykje info om dette på nett mm. Les foreksempel kva ornitolog Alf Ottar Folkestad uttaler om dette. Oppfordrer sterkt Besteforeldrens Klimaaksjon m.fleire til å sette seg inn i alle bakdelane med vindkraft både på land og til havs, vindindustri i Norge er ei nasjonal skandale. Eg kan også oppfordre alle til å besøke Frøya og Haramsøya, der vil ein få sjå og høyre om vindindustriens tragiske og øydeleggande virkning på natur og samfunn. For å sei det som det er , ein trur det ikkje før ein får sjå ( og høyre ) det .

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*