En organisasjon for alle!

Verden-trenger-deg (1)
Foto: Anine Dedekam Moldskred

Er du bekymra for barns og barnebarns framtid – og vil gjøre noe med det? Tror du eldre mennesker har viktige erfaringer og verdier å tilføre samfunnsdebatten? Bli med i Besteforeldrenes klimaaksjon! Du kan bli hovedmedlem eller støttemedlem. Det koster ikke mye. Men du er med å gi stemme til dem som ikke blir hørt, og beskytte rettighetene til de unge og de ufødte, de forsvarsløse og naturen.

        Spørsmål og svar om Besteforeldrenes klimaaksjon

  1. Hvorfor er Besteforeldreaksjonen misfornøyd med norsk klimapolitikk?
    Svar: Problemet med den norske politikken er avstanden mellom ord og handling. Allerede for 30 år siden vedtok Stortinget å redusere CO2-utslippene. Etter det har de fortsatt å vokse, og verdifull tid er blitt kastet bort. Vi har hatt flere uforpliktende klimaforlik, og har nå et utslippsmål for 2030 uten realistiske virkemidler. Norge vil verne regnskogen, men viser alt for liten vilje til å omprioritere og omstille her hjemme.
  2. Må man være besteforelder selv for å være med i Besteforeldreaksjonen?
    Svar: På ingen måte! Dette dreier seg om vårt felles ansvar for barn og unge og at de får de livsvilkår de fortjener. I dag dreier det seg ikke minst om støtte ungdommens egen globale klimabevegelse – i solidaritet med framtida. Alle voksne kan bli medlem, som hovedmedlem eller støttemedlem.
  3. Har Besteforeldreaksjonen et program eller spesielle krav man må støtte?
    Svar: Vi er ikke detaljorientert. Vi ønsker å inspirere, overbevise og presse myndighetene til en politikk som reduserer klimautslipp til et nivå som er forenlig med et varig trygt liv på jordkloden. Vi krever at nasjonale utslipp må kraftig ned, og at myndighetene må legge vekk sine oljeplaner for Arktis. Oljefondet må snarest ut av kull og andre klimaverstinger.
  4. Men trenger vi en egen miljøorganisasjon for eldre mennesker? 
    Svar: Vi tror at de eldre i samfunnet har viktige erfaringer og verdier å tilføre samfunnsdebatten. Besteforeldreaksjonen er en forening som kjemper for rettferdighet, og for at våre politikere skal leve opp til det ansvaret de er betrodd for å beskytte rettighetene til de unge og de ufødte, de forsvarsløse og naturen. Da må de tørre å ta konflikter med mektige særinteresser.
  5. Kan Besteforeldreaksjonen vise til resultater? Hva har dere oppnådd?
    Svar: Vi ønsker å bidra til bevisstgjøring om generasjonsansvaret, og er glad for å se at opinion og tenkemåte har endret seg mye i løpet av de åra vi har eksistert. Mange velgere er i dag enige med oss – at politikerne må våge å prioritere andre verdier, og sette klimahandling foran økonomisk vekst. Hvis flere blir med i kampen, er mulighetene gode for å øke presset og få det grønne skiftet verden trenger.
  6. Hva går kontingentpengene til?
    Svar: Vi har ikke noe kontor og ingen ansatte. Alt arbeid er ubetalt, og de tillitsvalgte får bare dekt reiseutgifter og liknende. Det betyr at pengene i sin helhet brukes til utadretta solidaritetsarbeid – for våre felles barnebarn.
  7. Må jeg vite mye om klima og klimapolitikk for å bli medlem?
    Svar: Global oppvarming er blitt en stor utfordring for hele vårt demokrati. Det angår alle som har et engasjement for framtida, og er et verdispørsmål som ikke kan overlates til dem som har spesialkunnskaper. Alle vet vi nok til å ta et tydelig standpunkt for de langsiktige prioriteringer som behøves.
  8. Jeg har tenkt på at jeg selv ikke lever spesielt miljø- eller klimavennlig. Må jeg det?
    Svar: Klimaproblemet er et kollektivt problem som krever kollektiv fornuft. Det er ikke opp til den enkelte å endre kurs for samfunnet. Det er fint og det betyr noe hvis folk har mulighet til å gjøre gode valg i hverdagen. Men kravene fra Besteforeldreaksjonen retter seg primært mot dem som har makt til å forandre på det vi gjør i fellesskap.
  9. Kan jeg velge å være «assosiert medlem», og slippe å kjenne forpliktelsen ved å bli «ordentlig» medlem?
    Svar: Nei, slik er det ikke. Du må melde deg inn og bidra til å gi Besteforeldrenes klimaaksjon større tyngde. Som hovedmedlem eller støttemedlem til halv kontingent. Såpass skylder du dem som kommer etter oss! La det være en æressak å bli medlem!
  10. Må jeg som medlem være aktiv og stå på stand og liknende?
    Svar: Bare hvis du selv ønsker det. Vi har lokallag flere steder og setter selvfølgelig pris på at så mange som mulig deltar. Men dette er helt og holdent opp til deg. Du trenger absolutt ikke å fly rundt med rød bøttehatt på hodet! At du betaler din kontingent er aktivitet god nok i seg selv. Da støtter du saken og viser at våre barnebarns ve og vel kommer først. BARNAS KLIMA – VÅR SAK!

3kommentarer

  1. Otto Støver | 20/09/2020

    Jeg kunne godt tenke meg å være medlem hos BKA. For når dere nevner målsetningen om å la kommende generasjoner få en best mulig verden å leve opp i så er jeg helt enig. Og at voksne mennesker har erfaring som unge kan ha nytte av er også noe jeg støtter.

    Men når det kommer til HVORDAN og med hvilke midler så er vi nok uenige. BKA vektlegger reduksjon i CO2 og støtter Paris-avtalen og «det grønne skiftet». Jeg har ikke sett en eneste spådom fra klima alarm siden som har slått til. Det har blitt færre stormer, færre skogbranner, mer mat, havet stiger med samme fart som de siste 6000 år, isbjørnene har blitt flere, osv. Ingen har klart å bevise en klar sammenheng mellom det at det har blitt varmere siden 1880 med en grad og at CO2 har økt. Iskjerneprøver viser at CO2 høyst sannsynlig er et resultat av økt/redusert temperatur ettersom alle temperaturendringer de siste en million år alltid har kommet 600 til 1000 år først.

    Og det merkeligste av allt: klima alarm siden sier de har vitenskapen og forskerne på sin side. Men ingen forsker eller vitenskapsmann/kvinne fra den siden har våget å stille opp I en vitenskapelig debatt mot klima realistene og deres vitenskapsfolk. Hvis de virkelig HADDE vitenskapen på sin side så ville de jo knust argumentene til klima realistene, og da hadde de kunnet vise til det og vært kvitt argumentene deres.

    Hvis BKA kan godta medlemmer som er enig i MÅLET men uenig i MIDLENE så er jeg villig til å melde meg inn som medlem. Jeg regner med svar her på denne nettsiden.

  2. vidar Lillebo | 23/09/2020

    Ungdom fra miljøorganisasjonen Extinction Rebellion har holdt sivile protestaksjoner i Oslo, De har blitt lagt merke till som de ønsket, og som vanli har politi ordna opp, arrestert og bøtelagt. Ungdommene har ikke gjort noen motstand og oppført seg eksemplarisk. Som vanlig har de ikke blitt anholdt for sin motstand mot klimaødeleggelse, men for å ha forstyrra andre mennesker og ikke slutta med det når politiet ba dem om det. Altademonstrantene ble også bøtelagt for det samme. og bøtene var store.
    Nå synes jeg som gammel Alte-demonstrant at vi som gjennom vårt skyhøye forbruk har utarma natur-resurser og vært med på klima-forstyrringene, burde starte en innsamlingsaksjon og hjelpe dissse ungdommene med å betale bøtene de har blitt idømt.
    Hva mener andre om det?

  3. Hans Martin Seip | 23/09/2020

    KOMMENTAR STØWER
    Hans Martin Seip

    Det er vanskelig å forstå at noen som følger noenlunde med i den vitenskapelige litteraturen om klimaendringer, ikke er enig i at den globale temperaturstigningen etter ca 1970 i hovedsak er menneskeskapt. Dette betyr ikke at vi vet nok om klimaendringene, men vi vet nok til å innse at verden er i en klimakrise.
    Her er lenker til to artikler på BKAs nettsider. De tar opp de fleste viktige spørsmål knyttet til global oppvarming. Begge er forholdsvis godt oppdatert, men det kommer stadig nye resultater, så jeg skal gi noen tilleggskommentarer.
    Grunnkurs i global oppvarming
    https://www.besteforeldreaksjonen.no/klimafaglig/hans-martin-seip-klimaendringer-hvor-sikre-er-vi/
    og
    Spørsmål og svar om drivhuseffekten
    https://www.besteforeldreaksjonen.no/sporsmal-og-svar-om-drivhuseffekten/

    Debatt

    Støwer kommer med en underlig påstand at ingen tør ta en faglig debatt med klimafornekterne. Som det fremgår nedenfor har jeg gjort det i minst 25 år. Men når motstanderne ikke er mottakelige for fakta, gir en jo litt opp etter hvert.
    I januar 2017 sendte jeg et brev til Trygve Eklund som da var formann i Klimarealistene. Han hadde etterlyst en åpen debatt. Jeg spurte om klimarealistene var enig i noen fakta jeg mente var grunnleggende og antydet områder som var mer åpne for debatt. Jeg fikk bekreftelse på at mailen var mottatt, men aldri noe svar på forespørslene.
    Jeg kan ikke gå inn på de utallige innlegg jeg har hatt mot klimafornekteres påstander, men her er en lenke til et innlegg jeg hadde i CICEROs blad «KLIMA» i 2008. «Lite skeptiske klimaskeptikere»:
    http://cicero.uio.no/no/posts/klima/lite-skeptiske-klimaskeptikere

    Beskrivelse av drivhuseffekten

    Her henviser jeg til grunnkurset. Legg merke til at når vi ser på toppen av atmosfæren kommer det mer energi inn enn det går ut. I grunnkurset er forskjellen angitt til omtrent 0,6 W/m2. De nyeste studiene angir at verdien nå er litt større, 0,9 W/m2.
    En direkte påvisning av drivhuseffekten under naturlige forhold ble publisert i 2015.
    Klimafornektere har forsøkt å komme med mer eller mindre fantasifulle forklaringer på temperaturøkningen. Det er klart at endring i solinnstrålingen ikke kan forklare oppvarmingen etter ca 1970. For en del år siden ble det spekulert på om variasjoner i kosmisk stråling kunne være en forklaring. Slike argumenter ble blant annet fremmet av dansken Henrik Svensmark. For en del år siden holdt han foredrag i Det Norske Videnskaps-Akademi om temaet. Jeg spurte han om han mente temperaturendringene i senere år skyldtes endringer i kosmisk stråling. Jeg fikk ikke svar. Ikke så rart kanskje for variasjonene er slett ikke slik at de kan forklare oppvarmingen.

    Økningen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren

    Det står ikke så mye i artiklene referert til over om hvordan vi kan være sikre på at økningen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren skyldes menneskelige aktiviteter. Jeg har trodd (eller i alle fall håpet) dette var en tilbakelagt diskusjon, men det er det tydeligvis ikke.
    Jeg går ut fra at Støwer er enig i at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har steget med omtrent 30% siden slutten av 1950tallet og med omtrent 45% siden førindustriell tid. I 1996-97 hadde Jan Fuglestvedt (CICERO) og jeg en diskusjon med Tom Segalstad om denne økningen. Han hevdet at bare en liten del skyldtes menneskeskapte utslipp. Vi påviste helt vesentlige feil i hans resonnement. Diskusjonen ble publisert i Norsk Oljerevy. Diskusjonen blusset imidlertid opp flere ganger seinere. Til slutt ba jeg min kollega professor Per Aagaard (Institutt for geofag, UiO) se på det. Sammen med en kollega utførte han en mer kvantitativ beregning enn Fuglestvedt og jeg hadde gjort, og kom til samme konklusjon. De skriver blant annet:
    Man skulle forvente at forskere, med bakgrunn i geokjemi, er i stand til å forstå den dynamiske karbonsyklus. Spørsmålet da er om utspillene bare er, av ukjente grunner, propaganda mot de miljøer som seriøst jobber for å bedre forstå konsekvensene av dagens menneskeskapte utslipp.
    I så fall er klimaskeptikerne, etisk sett, på meget gyngende grunn.
    Alternativet, at de ikke forstår enkle sammenhenger innenfor de temaer de tar opp, er mest trolig. Men dette er også trist, da menigmann uten faglig bakgrunn vanskelig kan skille innspill uten faglig forankring fra de som er seriøse og kunnskapsbaserte.

    Hellevang & Aagaard, 2015. Kort oppholdstid for karbon i atmosfæren – bevis mot menneskeskapte utslipp?
    http://geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/944-kort-oppholdstid-til-karbon-i-atmosfaeren-bevis-mot-menneskeskapte-utslipp
    Hvordan kan en forøvrig få til et karbonbudsjett der en naturlig kilde er hovedårsak til økningen i konsentrasjonen i atmosfæren? Et eller annet sted må jo de menneskeskapte utslippene ende opp. Heldigvis tas en del opp i havet og terrestriske systemer, men nesten 50% ender opp i atmosfæren. Det er ingen tvil om at hovedsaken til økningen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er menneskeskapte utslipp, først og fremst fra bruk av fossilt brensel.

    Mer eller mindre branner?

    Her må det skilles mellom ulike områder. I Australia, på USAs vestkyst og flere andre steder har klimaendringer utvilsomt ført til forhold som øker brannrisikoen. For eksempel var temperaturen i Australia i 2019 1,52 grader over midlet for 1961– 90. Dette er imidlertid ikke den eneste faktoren. I begge områder pleide urbefolkningen sette i gang kontrollerte branner med jevne mellomrom, noe som reduserte faren for de virkelig store brannene.
    Årsaken til at det globale antall branner har gått ned, finnes først og fremst i Afrika og skyldes endret bruk av land. Områder som var savanner, har på grunn av befolkningsvekst blitt endret til jordbruks- eller beiteområder, eller fått bybebyggelse.
    En grundig diskusjon finnes på
    Explainer: How climate change is affecting wildfires around the world
    https://www.carbonbrief.org/explainer-how-climate-change-is-affecting-wildfires-around-the-world

    Stigning i havnivå

    Det er vel mest interessant å se på stigningen I havnivå fra omkring 1900. Flere undersøkelser viser betydelig raskere stigning mot slutten av perioden. Dette er omtalt både i «Grunnkurset» og i «Spørsmål og svar». En ny artikkel fra august i år angir:
    Observert global havnivåstigning, lineær trend 1993 – 2018. 3.35 mm/år
    Observert global havnivåstigning, lineær trend 1900 – 2018. 1.56 mm/år
    Fredrikse et al. 2020. The causes of sea-level rise since 1900
    https://doi.org/10.1038/s41586-020-2591-3

    Isbjørnpopulasjoner

    Siden isen i Arktis har avtatt kraftig i senere tiår (se «Grunnkurset»), har det vært betydelig interesse for hvordan dette påvirker isbjørnbestandene. Dette er omtalt blant annet i en nylig rapport fra IPCC, «SR Ocean and Cryosphere».
    Her står det at endringer i ismønsteret fører til demografiske endringer i isbjørnbestandene, inkludert reduksjon i noen bestander, mens andre er stabile eller økende. Økningene kan skyldes at beskyttende tiltak har lykkes med å restituere alvorlig reduserte bestander eller fordi isbjørner i noen områder har fått bedre tilgang til nye matkilder som åtsler.

    En fersk oppdatering finnes i «Polar bear assessment brings good and troubling news».
    https://arcticwwf.org/newsroom/stories/polar-bear-assessment-brings-good-and-troubling-news/
    Hvordan bestandene vil utvikle seg avhenger i høy grad av den globale oppvarmingen. En ny studie peker på at lite is kan gjøre at isbjørnen må faste så lenge at det vil gå hardt utover bestanden i noen områder.
    Molnár et al. 2020. Fasting season length sets temporal limits for global polar bear persistence https://doi.org/10.1038/s41558-020-0818-9

    Tropiske sykloner (orkaner, tyfoner)

    Modellberegninger har lenge tydet på at global oppvarming vil medføre flere av de sterkeste syklonene, mens det totale antall vil være nokså konstant, eller kan faktisk gå litt ned. Siden de sterkeste syklonene heldigvis er nokså sjeldne, har det vært vanskelig å observere statistisk signifikante endringer. En nylig publisert undersøkelse i det velrennomerte tidsskriftet Proc. National Academy of Sciences of the USA (PNAS) fant imidlertid en signifikant økning i de sterkeste syklonene perioden 1979 – 2017 i overensstemmelse med modellberegninger.
    Kossin et al., 2020. Global increase in major tropical cyclone exceedance probability over the past four decades.
    https://www.pnas.org/content/117/22/11975.short
    Studien er omtalt i The Guardian. Tropical cyclones have become more destructive over past 40 years, data shows.
    https://www.theguardian.com/environment/2020/may/20/tropical-cyclones-have-become-more-destructive-over-past-40-years-data-shows

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*