«Her er vår eneste fremtid – »

Sidsel Mørck

Foto: Screenshot fra video 2017, v/ Tom Hovenbøle / Kunsthall Grenland

– Det er langt mellom hva vi tjener og hva som tjener oss, sier Sidsel Mørck i et av sine dikt. Som miljøforkjemper og forfatter har hun lenge hatt en posisjon i litteraturen som har vært helt hennes egen. For noen år siden redigerte hun en dikt-spalte for nettsida vår. Når vi nå tar den fram igjen, begynner vi med hennes eget «Vår eneste himmel» fra 1987, skrevet til Brundtland-kommisjonens rapport.

VÅR ENESTE HIMMEL

Blå er vår eneste himmel,
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor.

Vi har kunnskap og viten
om forfedres uforstand:
De hugget ned skogen med jernøks,
og matjord ble skylt vekk
med vind og vann.
Det ga kortsiktig vinning,
men sporene står,
og arven er vår!

Vi har kunnskap og viten
og farligere redskap enn dem,
men handler med samme uforstand.
Vi vil ikke vite at vinning kan
gi tap som slekter må leve med.
Vi skapte oss velstand
og lar den forgiftes av egen suksess.

Vi vil ikke se
at en enda rikere rikdom
gjør jorden fattig og arm.
Vi vil ikke høre
at fremtiden gråter
gjennom øyeblikkets larm.

Vi låner og kjøper og selger
på tyvenes markedsplass.
Vi raner oss selv og menneskenes hjem,
vi raner de ufødtes retten til liv,
vi stjeler fra dem!

Men stupet er kommet nærmere nå
og tvinger oss til å forstå:
Det haster, det haster,
det dør en dag hver eneste natt,
og i morgen er retten satt.

Vi er skyldige alle,
Ingen går fri.
Hvilken arv gir vi?
Blå er vår eneste himmel.
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor!


Denne prologen ble skrevet i anledning Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid». Rapportens norske versjon ble presentert 27.april 1987 i et program på NRK, og prologen innledet programmet. Her ble Gro Harlem Brundtland, kommisjonens leder, spurt hva som var det viktigste ordet i rapporten, og hun svarte ordet NÅ. «Vi trenger forandring NÅ». – I dag kan vi dessverre konstatere at utviklingen har gått fra vondt til verre, når det gjelder miljøvern, sier Sidsel Mørck.

Sidsel Mørck debuterte i 1967 med diktsamlingen «Et ødselt sekund», og har skrevet over 40 bøker i alle sjangre, både for barn og voksne. Det første miljødiktet, «Giftene», sto i samlingen «Dager kan vokse» fra 1969, forteller hun. Etter å ha bodd i Grenland, med nærhet til Rafsnesanleggene og Hydro, ble industriforurensning tema i flere dikt og romaner, som «Stumtjenere» (1978) og «Ikke til salgs» (1983). I tillegg til forfatterskapet har hun deltatt i samfunnsdebatten med nærmere 150 artikler om miljø- og utviklingsspørsmål. Hun har mottatt en rekke utmerkelser, bl.a. Fritt Ords honnørpris (1990), Rachel Carson-prisen (1991) og Ossietsky-prisen (2013).

Intervju med Sidsel Mørck 2017 i forbindelse med utstillingen «GREENLIGHTDISTRICT?» på Kunsthall Grenland: 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

2kommentarer

  1. Steinar Winther Christensen | 19/04/2020

    Takk for at vi blir påminnet om Sidsel Mørcks tidlige miljøengasjement! Og at vi alle lenge har sett hvordan industrien og arbeidsplasser trumfer naturvernet og samtidig altfor lenge har lukket øynene.

  2. Tone Toft | 19/04/2020

    Sterkt og godt gjensyn med Sissel Mørck. Jeg har fulgt hennes produktive forfatterksap med stor interesse gjenom mange år. For en modig kvinne! Hun har jammen brøyta løypa på mange plan… og vært miljø- og samfunnsskrivent fra første stund. Og det er utrolig interessant og forstemmende at vi fortsatt kjemper for en frisk klode også i dag. men hun var på mange måter en pioner – og stor alene sammen med alle disse Hydrogutta og toppsjefer for en industrireising som var ensidig i sitt ståsted og blikk på samfunnet. Hurra for Sissel Mørck.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*