Flertallet av norske politikere vil fortsette å utvinne olje og gass til siste dråpe eller så lenge det er marked for det. Det er en lite framtidsrettet politikk, også økonomisk, mener Kristoffer Rypdal, professor i Tromsø. Paris-avtalen bør suppleres med en tilbudsavtale som regulerer en gradvis nedtrapping i produksjonen av fossil energi. Ressursene i Arktis vil være et naturlig sted å begynne.
I store annonsar fortel Equinor oss, at norsk olje og gass er viktig for å redusera den globale oppvarminga. Diverre er dette kvitvasking og rein bullshit, skriv Jørund Vandvik, tidlegare adm. direktør i Nordea Liv. Til liks med fleire samfunnsøkonomar meiner han det vil vera fornuftig, også økonomisk, å begrensa produksjonen og skru att oljekranar. Då kan vi òg få ei verd som etterkommarane våre kan leva i.
Kravet om 100.000 klimajobber, som fremmes i årets 1.mai-tog, handler om hele Norges framtid, påpeker den nyvalgte lederen for LO i Oslo, Ingunn Gjerstad. Hun har lenge vært engasjert i «Broen til framtiden», sammen med miljøbevegelse, kirka og fagbevegelse. – Vi ligger bakpå. Økonomien vår er ikke framtidsrettet nok til å ta vare på jorda, fastslår hun i stort intervju med Dagsavisen i dag.
Risikoen knyttet til fossilt drivstoff i framtiden må få konsekvenser for hvordan Oljefondet forvaltes, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. I en høringsuttalelse støtter BKA forslaget fra Norges Bank om at fondet bør slutte å investere i olje- og gassvirksomhet. Investeringene bør vris fra over til fornybart og bærekraftig, både av økonomiske og moralske grunner, skriver de.
Klimaproblemene kan løses. Men da må vi velge midlene som må til. Og det vil vi ikke, hevdet Jørgen Randers i sin tale til Bergen Næringsråds årskonferanse. Han holdt fram Kina som modell for resten av verden, og pekte på behovet for kontroll med markedsøkonomien. For å få aksept for nødvendige omstillinger, må staten sikre folk inntekter og jobbtrygghet i en overgangsperiode.
Økonomer har hatt ulikt syn på hvordan klimaendringer påvirker økonomien. Det er likevel enighet om at betydelige utslippskutt er nødvendig: – Å hindre ukontrollert global oppvarming er ikke bare moralsk nødvendig, det er også god økonomisk fornuft. En ny studie bekrefter dette, forteller professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Det konkluderes med at verdensøkonomien er sannsynligvis tjent med å begrense global temperaturstigning til 1,5°C.
Fagforbundets landsmøte vedtok etter forslag fra Finnmark å «arbeide for varig vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og andre særlig sårbare områder på norsk sokkel». Samtidig ble det vedtatt en uttalelse der det advares mot å lete etter nye petroleumsforekomster. «Skal verden klare målene fra Paris vil vi ikke trenge den oljen vi ennå ikke har funnet. Vi har ikke råd til å la en næring med usikre framtidsutsikter være grunnsteinen i norsk økonomi.»
Fagforbundet ønsker å få LO-kongressen med på en styrt nedtrapping av norske oljeinvesteringer. I arbeidet med dette har de fått Samfunnsøkonomisk analyse til å regne på hva det vil koste. Rapporten «100 000 klimajobber», konkluderer med at: «En forsert utfasing av petroleumsvirksomheten kan være en effektiv politikk for å redusere norske og globale utslipp av klimagasser». Slik det er i dag er økonomien i petroleumsindustrien basert på at verden ikke skal nå klimamålene.
Hva ville skje hvis vi trakk i bremsen og bestemte oss for å sette strek for all ny oljevirksomheten i morgen? Hvor mange arbeidsplasser ville gå tapt? Og hvor mange nye kunne vi skape med fornuftig bruk av oljepenger? Dette er spørsmål som samfunnsøkonomen Rolf Røtnes foreleste om på konferansen «Broen til framtiden» 17. februar. Konsulentfirmaet som han leder, «Samfunnsøkonomisk analyse», har fått i oppdrag fra Fagforbundet å lage noen realistiske scenarier for et grønt skifte i Norge. Resultat er oppløftende, forutsatt at det er politisk vilje til mer planmessig bruk av Oljefondet.
Tysdag denne veka arrangerte Besteforeldreaksjonen i Trondheim eit ope møte med primus motor i «Broen til framtiden» og redaktør av boka med same tittel, Andreas Ytterstad. Han orienterte om moglege vegar til eit grønt skifte, og tok opp det som ingen ser ut til å ville snakke om i norsk politikk: det globale karbonbudsjettet som set klåre grenser for kor mykje vi kan bruke av fossilt drivstoff viss vi skal unngå ei farlig klimautvikling. Norske politikarar er på gli, men må slutte å tru at vi kan få i pose og sekk, både fortsatt «oljeeventyr» og ein ansvarleg klimapolitikk for framtida. Det kan også bli ein økonomisk risikosport for landet vårt.
