Kravene til effektivitet og ustoppelig vekst har brakt klima, natur og menneskehet ut av balanse. Det er et påtrengende behov for å utvikle en forståelse av økonomi som gjør oss i stand til å handle annerledes, mener Ellen Sjong, som er i gang med å planlegge «Smultringfestivalen 2023» – for en mer helhetlig og mer økologisk tenkning.

I Bodø er fem utålmodige BKA-medlemmer lei av gapet mellom ord og handling hos lokalpolitikerne. I stedet for selv å gjøre noe, virker det som de venter på at andre – eller en hittil ukjent og magisk teknologi – skal komme å løfte oss ut av klimaproblemene, skriver de i en kronikk i Avisa Nordland. Det holder ikke! Tenke globalt, handle lokalt!

Regjeringen lover «et klimabudsjett i balanse». Generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund, tviler på det. Og jo mer han ser på det som er foreslått i statsbudsjettet, desto mer tvilende blir han. Der er positive signaler, men vurdert som helhet er det et budsjett som driver oss videre i gal retning. Mye blir for lite for sent. Noe er direkte smålig.

Kan næringslivet omstille seg og skape verdier uten å skade klima og miljø? – Ja, det både kan og må, sier Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i SpareBank 1 Østlandet. Hun deltok på BKAs debattmøte om grønnvasking i Arendal, og mener Norge løper en betydelig økonomisk risiko ved en for ensidig satsing på olje og gass.

– «Det er olja som har gitt Noreg velferd, infrastruktur og helsetenester.» Då vi i Arendal møtte m.a. oljearbeidarar til debatt, var denne velkjende påstanden noko av det som gjekk att. «Ein leitestans no betyr slutten for tryggleiken for barnebarna dykkar i framtida.» – Men fullt så oljeavhengige er vi faktisk ikkje! seier Ingunn Elstad.

Hvordan skal Norge bruke sin store pengerikdom? – Ved å fortsette å satse på den pengemaskinen vi har, olja, – eller overføre ressurser til nye næringer som ennå ikke kan stå på egne bein? Andrew Kroglund har latt seg provosere av økonomers konvensjonelle visdom, der man ennå ikke tar fullt innover seg klimautfordringene.

Norge ligger an til å kutte 20 % av klimautslippene innen 2030, ikke 55 % slik regjeringens mål er, og slik vi har lovet FN. Det var en av konklusjonene i OECDs gjennomgang av norsk miljøpolitikk, der målkonflikter står i kø og mye ikke fungerer etter intensjonene. Vi har sett nærmere på rapporten, og noen av utfordringene som ligger der.

Vi trenger et overhus – over Stortinget – med vetorett i alle saker som gjelder Norges utslipp, proklamerte den alltid like blide samfunnsrefseren Jørgen Randers under sitt foredrag i Bergen i dag. Dessuten må vi befri oss fra markedsliberalistiske dogmer og overlate til staten å styre mer. Nye grep må tas – siden de velprøvde så åpenbart ikke fungerer.

Menneskeheten har enorme ressurser, og klimaproblemene er fullt mulig å løse ved å bruke et par prosent av verdens BNP, hevder Yuval Noah Harari, forfatter av «Sapiens. En kort historie om menneskeheten». Han får støtte av Jørgen Randers. – Den norske staten må gå inn og bruke 30 milliarder kroner pr år for å akselerere omstillingen, sier han.

Det snakkes om holdningsendring. – Men det som funker, er å gi folk mulighet for handlingsendring; da kommer ofte nye holdninger med på kjøpet, sier Per Hjalmar Svae. Han har levert et innspill til ny klimastrategi for Bergen. – Det gjelder å gjøre utslippsfrie løsninger like tilgjengelige og like rimelige som dem de erstatter.