Smultringøkonomien kommer

Kravene til effektivitet og ustoppelig vekst har brakt klima, natur og menneskehet ut av balanse. Det er et påtrengende behov for å utvikle en forståelse av økonomi som gjør oss i stand til å handle annerledes, mener Ellen Sjong, som er i gang med å planlegge «Smultringfestivalen 2023» – for en mer helhetlig og mer økologisk tenkning.

Fra fragmentert til helhetlig innsats
Av Ellen Sjong

Om forfatteren: Ellen Sjong er pensjonert lektor med master i pedagogikk, utdanningsledelse og med praksis fra alle utdanningsnivåer. Hun er med i det internasjonale nettverket for smultringøkonomi (DEAL), medstifter av innbyggerinitiativet Smultring Tønsberg og en av etablererne av den nasjonale smultringfestivalen.

---

BEGREPET SMULTRINGØKONOMI ble lansert av den engelske økonomen Kate Raworth i boka Doughnut Economics (2017). Det er på få år spredd verden over, og tenkningen hennes har vunnet oppslutning bl.a. i en rekke byer som ønsker å reformere sin måte å fungere på som samfunn – Amsterdam, Barcelona og København.

Helhet og sammenheng er smultringøkonomiens styrke. Den presenterer en visuell modell som viser det som sunn fornuft tilsier bør være målet for all samfunnsøkonomi: LIVSKVALITET FOR ALLE INNEN PLANETENS TÅLEGRENSER. – Ringen symboliserer dette målet. Den setter tydelig grenser for hva planet og menneskehet kan tåle.

Behovet for å sette grenser

Forskere har identifisert ni essensielle grenser jorda må holde seg innenfor for å forbli stabil. Disse vises langs ringens ytterside. Vi har ikke nok data på alle, men minst fire av dem er allerede overskredet: klimasystemene, det biologiske mangfoldet, arealutnyttelsen og nitrogen- og fosforressursene.
– De indre indikatorene har tilknytning til FNs bærekraftmål og tar for seg menneskers grunnleggende materielle og sosiale behov. I Norge er mange av disse oppfylt, men også her øker ulikhet, fattigdom, ensomhet og utenforskap. Rovdrift på menneskers arbeidskraft har i rike land tatt nye former, som stress, prestasjonskultur og mangel på mening. Og når det gjelder problemet med evig økonomisk vekst, er vi like hekta som de fleste andre land. Det er beregnet at Norge bruker ressurser som om vi har 3,6 kloder å ta av.

En økonomi for livskvalitet

Smultringøkonomien gir oss ikke ferdigtenkte oppskrifter, men søker å følge noen grunnleggende prinsipper. Den må inkludere menneskenes ansvarlige og omsorgsfulle sider, være omfordelende, gjenoppbyggende (regenerativ), sette grenser for vekst og bygge på systemisk tenkning om hvordan verden virker. Både natursamfunn og menneskesamfunn er komplekse. Ingen svever fritt, vi er gjensidig avhengig av hverandre. Derfor er det ikke aktørene i seg selv, men kvaliteten på samspillet oss imellom som avgjør om systemene balanserer og gir gode bidrag til alle.
– Naturens økosystemer er sirkulære; den enes avfall er den andres ressurs. Økosystemene regulerer seg selv om de får være i fred. I våre sosiale systemer er økonomien lineær: Ta – lag – bruk – kast! Vi tømmer naturen for ressurser raskere enn den klarer å bygge seg opp igjen; deretter bruker vi den som søppeldynge. Ved å lære av naturen kan vi bygge sosiale systemer der samarbeid trumfer konkurranse og der skaperevne trumfer kommando og kontroll. Menneskene får en funksjon der de får utløp for det de kan.

Smultringfestivalen – kommet for å bli

Høsten 2022 ble den første smultringøkonomi-festivalen arrangert i Norge. Den vakte stor begeistring! De mange seminarene og verkstedene viste fram et helt annet bilde av bærekraftarbeid enn det vi får gjennom media. En mengde organisasjoner og ildsjeler jobber «nedenfra» og kreativt på mange ulike områder: For ei frisk og fruktbar jord, for usprøyta, kortreist og sunn mat, for byutvikling med sirkulære løsninger og trivsel i fokus, for rettferdig handel, nye former for bedriftsorganisering, reparasjon og ombruk og nye former for deltakelse og velferdstjenester. Å bli klar over alt som allerede skjer gir håp og glede. På festivalen bringer vi de ulike menneskene og organisasjonene sammen og lar dem berike hverandre.
– Dette fortsetter nå i 2023 og skal ende med ny festival til høsten. Vi vil fortsette å løfte de kreative delene, som eksempler på den nye økonomien. Samtidig er det viktig å vise hvordan disse inngår i en helhet og en ny logikk, et nytt paradigme om du vil. Norges utfordring i bærekraftsarbeidet ligger i at innsatsen er for fragmentert. Dette påpekes også i Norges rapportering internasjonalt (Voluntary National Review 2021 Norway, regjeringen): Det er ingen helhetlig tilnærming, og en mangel på forståelse av sammenhengen mellom de ulike bærekraftsmålene til FN (s. 77). Rapporten trekker fram smultringøkonomi som eksempel på en mer helhetlig strategi.

Frivillig innsats avgjørende

En annen oppgave for festivalen er å vise betydningen av den rolla sivilsamfunnet, frivilligheten og ideelle organisasjoner bør og kan ha i omstillingene. En bærekraftig økonomi kan ikke bygges gjennom politiske vedtak alene. Den må utformes av praktikere nedenfra med politisk støtte. Et eksempel er bønder som forstår at aktiv bygging av levende jord (mold) er å styrke jordas evne til karbonlagring. Dette alene har potensiale til ikke bare å redusere klimaendringene, men til å reversere dem! Et annet eksempel er en skole som setter det eksisterende læreplanverket sammen på nye måter så undervisningen blir praktisk og meningsfull, og elevene lærer både bærekraft, medborgerskap og livsmestring. Skolehager i et permakulturperspektiv er en god start, og en kur også mot klimaangst!

De to temaene; mulighetene som ligger i en ny samfunnsøkonomi og styrkingen av sivilsamfunnets rolle, bindes sammen gjennom at smultringfestivalen har et eksplisitt fokus på endringsprosesser skapt nedenfra – i egne hager og på gårdsbruk, i nabolag, på skoler, i bedrifter, bygder, bydeler og kommuner. Det er her vi som innbyggere lever og jobber. Her er vi i kontakt med naturen og lokalsamfunnet som skal jobbe sammen for å skape de ønskede endringene. Her har vi handlingsrom og livene våre blir slett ikke fattigere. Tvert imot! Smultringens grenser er ikke begrensning. Med få tangenter kan vi skape den vidunderligste musikk. Bærekraft angår oss alle og skapes av oss alle. «Vi er alle økonomer», sier Kate Raworth. Det gir oss ei ansvarlig rolle, men også selvtillit! Alle bør og kan bidra!

Les mer på https://www.smultringtonsberg.no/