Hvis grønne avgifter skal ha en klimaeffekt, må de bidra til å bygge ned vår avhengighet av kull, olje og gass. Den amerikanske klimaforskeren James Hansen har lansert en tanke om en stigende CO₂-avgift på alt fossilt brensel. Inntektene skal i sin helhet bli utbetalt med et likt beløp rett inn på alle innbyggeres bankkonti. Etter et debattmøte i Bergen, i regi av Naturvernforbundet og med Hansen med på skype fra USA, er professor i ved Norges Handelshøyskole, Gunnar Eskeland tent på ideen. «En karbonavgift til folket kan være genialt», skriver han i Dagens Næringsliv 14. februar. Han mener at Norge kan gå foran med en slik løsning.

Debatten går høyt etter at Statoil har valgt en løsning der kraft fra land skal forsyne oljefeltet Johan Sverdrup i første fase av Utsira-utbyggingen. Det er utilstrekkelig, alt må elektrifiseres krever miljøorganisasjoner og miljøopposisjonen på Stortinget. Men dette er en skinndebatt, mener Odd Handegård, tidl. direktør ved fiskerihøgskolen i Tromsø. På denne måten vil vi naturligvis spare litt gass på plattformene, men ettersom også denne gassen vil bli eksportert, kommer utslippene i Tyskland i stedet for i Nordsjøen. Det er bare fossil energi som vi lar ligge igjen i bakken, som har betydning for klimaet – alt annet blir juks og selvbedrag.

Tenk om det fanst ei usynleg hand som sytte for at våre egoistisk motiverte handlingar blei vevd saman til ein fornuftig heilskap – der óg omsynet til kommande generasjonar blei ivareteke! Det finnst dei som trur på slikt. For oss andre er det til stor bekymring at så mange av våre institusjonar er skipa for å løyse kortsiktige utfordringar, og stette behova våre her og no. Difor har ungdomsorganisasjonen SPIRE teke til orde for etablering av ein eigen ombudsmann for framtida. Det gjeld å motverke tendensen til raske, overflatiske og ikkje-berekraftige løysinger på område som er fundamentale for fellesskapen, no og i framtida.

I Danmark er partiene enige om en klimalov, for at landet skal nå målet om å bli fossilfritt innen 2050, med sterke utslippskutt alt innen 2020. I Norge tyder alt på at Solberg-regjeringen vil fortsette der Stoltenberg slapp – med uklare målsetninger kombinert med store innkjøp av klimakvoter. Dette fungerer slett ikke, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv miljødebattant. Skal vi utvikle oss i retning av et lavutslippssamfunn, trenger vi mer håndfaste virkemidler. En klimalov vil forplikte til langsiktige, planmessige utslippskutt, basert på et nasjonalt klimabudsjett, spesifisert på sektor og med årlig rapportering og revisjon.

FNs klimapanel blir stadig mer sikker i sin sak. Det gjør lite inntrykk på skeptikerne, som fortsetter å gjenta for lengst tilbakeviste påstander. En kjemiprofessor i Bergen hevdet nylig at lekkede e-poster fra britiske klimaforskere har vist at de fusker med fakta. Men saken («climategate») er fire år gammel, og flere granskninger har konkludert med at den ikke svekker forskernes integritet eller endrer synet på global oppvarming. Det er sørgelig å oppleve slikt, sier forfatter Mette Newth. De går på tomgang. Men de kan ikke ignoreres. Kunnskapsfornekting er farlig! For at ikke enda flere skal villedes til å tro at vi kan la ting skure, må man ta til motmæle.

«Fremtidens samfunn vil være energigjerrig og forbruke minst mulig av fossil energi. Statoil ønsker å bli verdensledende på miljøvennlig energiproduksjon, energisparing og energiøkonomisering og vise verden vei ut av klimakrisen». Kan vi se for oss et slikt nytt og bærekraftig Statoil? Som et framtidsretta energiselskap? Som legger av seg den falske retorikken som brukes for å dekke over ubehaget ved at de – og dermed vi, det norske samfunnet – opptrer som en slags de facto klimafornektere? Det spør Eline og Sigmund Hågvar om, biologer og professorer emeritus ved NMBU. De peker særlig på solenergiens store potensial i fremtiden.

Forskningsrådet har bevilget 150 000 kroner til et seminar om Grunnlovens paragraf 110b, som beskytter miljøet – også for kommende slekter. Det er forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ved Det juridiske fakultet (UiO) som arrangerer det, sammen med frivillige organisasjoner: Concerned Scientists Norway, Concerned Students, Norsk Klimastiftelse, Besteforeldreaksjonen og Forfatternes klimaaksjon. Prosjektleder Beate Sjåfjell legger vekt på at paragrafen skal belyses fra flere synsvinkler. Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha, våre plikter overfor våre etterkommere, selve rettsvernet for miljø og klima.