Mens det jobbes nasjonalt med planer for videreføring av Klimavalg 2013-alliansen, er man i Bergen i gang med å forberede et lokalt framstøt for et «Klimavalg 2015». Bak initiativet står en gruppe knytta til Besteforeldreaksjonen. Vi vet at ting tar tid, sier de. Skal vi ha noe klart slik at vi kan ha mulighet for å påvirke også partienes valgprogrammer, er det bare å hive seg rundt! Det første utkastet til «kommunale klimavettregler» er utformet for byer som Bergen og preget av at trafikkproblemene er en særlig tung utfordring. Håpet er likevel at dette skal kunne tilpasses og være med å inspirere til tilsvarende framstøt rundt om i ulike andre kommuner.

Over hundre deltakere er allerede påmeldt til det arrangørene kaller «vinterens viktigste miljøkonferanse». Den går av stabelen 27. februar i Litteraturhuset i Oslo, og er et samarbeid mellom fagbevegelse, miljøbevegelse og kirken. Fjorårets klimavalg-kampanje viste at det er mulig å få til en breddemobilisering for en ny politikk, med grunnlag i Klimapanelets krav til et rikt land som Norge. Men skal vi komme videre og utbre en sterkere miljøbevissthet blant velgerne, må lavutslippssamfunnet knyttes til behovet for arbeid og sosial trygghet, mener Andreas Ytterstad, forfatter av boka «100 000 grønne arbeidsplasser».

I mer enn 40 år har Norge høstet store gevinster av olje og gass under havbunnen. Fem tusen milliarder kroner er plassert i Statens pensjonsfond, og gir betydelige avkastninger til norsk økonomi. Med støtte fra statlige fradragsordninger skal det i 2014 investeres nye 200 milliarder i leteprosjekter. Men det vi nå trenger er en nedtrappingsplan, skriver klimaaktivist Finn Bjørnar Lund  i ukeavisen Ny Tid. Vi fører et veddemål mot klimatrusselen med vår satsing på fossilindustrien. Han får svar fra Pia Martine Wold i bransjeorganisasjonen  Norsk olje og gass, som tvert om hevder at det beste Norge kan gjøre for klimaet er å fortsette som nå.

Elbilens fordel er at den ikke slipper ut eksos. For øvrig ødelegger den miljø og landskap, akkurat som biler med forbrenningsmotor, hevder Ove Bengt Berg, tidligere leder av Syklistenes Landsforening i en kronikk på nrk.no. Det har han fått mye pepper for. «Det er hinsides fatteevne at noen kan peke ut elbilen som miljøfiende», skriver Ståle Frydenlund fra Norsk elbilforening. Også Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet synes det er urimelig: «All den tid ikke alle går over til kollektivtrafikk, eller gange og sykkel, hilser vi elbilen velkommen.» Men Berg holder på sitt, og synes det er meningsløst at staten skal subsidiere bilkjøp og bilkjøring. 

«Å ikke hugge skog er verdens beste klimatiltak» sier Norge og bevilger 3 milliarder i året til bevaring av regnskog i sør. Det er denne regnskogssatsingen som gjorde Jens Stoltenberg til klimamann i FN. Men hvordan forvalter vi våre egne skoger? NRKs Ut i naturen-program «Skogen verden glemte» (sendt 14. januar) tok for seg barskogbeltet i Skandinavia, Russland og Nord-Amerika. Her finner vi et stort naturmangfold og verdens største karbonlager i skog. Paradokset er at Norge verner for klimaets skyld i Brasil, men snauhogger og lager plantasjer av skogen her hjemme, skriver biologen Christian Steel i Dagsavisen.  

Vi kan ikke vente på at verdens politikere eller revolusjonerende teknologi skal redde klimaet, skriver Sigbjørn Grønås, professor emeritus i meteorologi ved Universitetet i Bergen. Vi må bruke den kunnskapen vi alt har og sette i verk alle endringsprosesser som er mulig å komme i gang med. I fjor ga han ut en omfattende lærebok om klima og klimaforskning. Den siste rapporten fra FNs klimapanel forsterker sikkerheten i kunnskapen om at klimautslippene våre fører til en farlig oppvarming av kloden. Kunnskapen er nå sikrere enn flere utsagn folk holder for sanne, slik som at røyking av tobakk er skadelig for helsen.

I Besteforeldreaksjonen har vi tatt til oss Grunnlovens paragraf 110b, og nærmest gjort den til vår formålsparagraf. Vi ønsker å overlate landet til våre etterkommere i minst like god stand som det var i da vi selv overtok det, så det er helt naturlig, sier Wenche Frogn Sellæg. Hun er tidl. nestleder i Høyre og har vært miljøvernminister, justisminister og sosialminister. I 1992 da miljøparagrafen ble vedtatt satt hun på Stortinget. Representantene opplevde det som om de var med på noe stort og viktig, forteller hun. Desto mer skuffende er det å se at grunnlovsendringen har fått så lite å si for politikken som har blitt ført. Dette må vi gjøre noe med!

Miljødirektoratet har konkludert med at vi må spise mer kylling og svin for å redde klimaet. Bakgrunnen er at storfe slipper ut mye metangass og at storfekjøtt er mindre ressurseffektivt enn bl.a. svinekjøtt. Men dette betyr å forsterke en allerede skreiv utvikling av norsk landbruk, mener statsviter og jordbruksdebattant Svein Arne Lie. Vi bør ikke basere enda mer av norsk matproduksjon på kraftforimport, i en verden som er trua av klimaendringer og matmangel. Å redusere kjøttforbruket er fornuftig. Men klimaregnestykker som vil la norsk beitemark gro igjen, og heller ta i bruk andre lands arealer, stiller han seg uforstående til.