• EMNER:
  • PUBLISERT:
    onsdag 8. jan 2014
  • AV:
    Redaksjonen

Skal vi importere mer av maten vår?

kylling 2Miljødirektoratet har konkludert med at vi må spise mer kylling og svin for å redde klimaet. Bakgrunnen er at storfe slipper ut mye metangass og at storfekjøtt er mindre ressurseffektivt enn bl.a. svinekjøtt. Men dette betyr å forsterke en allerede skreiv utvikling av norsk landbruk, mener statsviter og jordbruksdebattant Svein Arne Lie. Vi bør ikke basere enda mer av norsk matproduksjon på kraftforimport, i en verden som er trua av klimaendringer og matmangel. Å redusere kjøttforbruket er fornuftig. Men klimaregnestykker som vil la norsk beitemark gro igjen, og heller ta i bruk andre lands arealer, stiller han seg uforstående til.

Forfatteren ga i 2012 ut en debattbok om norsk landbruk (Manifest forlag)

Forfatteren ga i 2012 ut en debattbok om norsk landbruk (Manifest forlag)

Hva er galt med kylling og svin?
Det er ingenting galt med dem, selvfølgelig. Men de er enmaga dyr som oss, og det kan det bli konflikter av. Slik produksjonen av svin og kylling foregår i dag, fôres disse dyrene med korn og andre plantesorter på arealer som i utgangspunktet bør og kan brukes til menneskemat. Dette synes jeg ikke vi kan fortsette med, i en verden der de menneskeskapte klimaendringene gjør framtida mer usikker.

Du vil heller satse på de flermaga graseterne?
Jeg vil heller si det sånn: Matproduksjon handler utelukkende om arealer. Jordbruk er bruk av jord. Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Norge er et grasland der utmarksressursene er bærebjelka i hele vårt produksjonssystem. Jordbruk i Norge handler i hovedsak om å bruke gras. Det er det sauen og kua som kan, ikke kyllingen.

Men hva med drøvtyggernes metanutslipp?
Klimagassutslipp fra en stadig mer industrialisert husdyrproduksjon er åpenbart et problem, knytta til et høgt energiforbruk. Generelt bør også kjøttforbruket reduseres. Men det er merkelig at man har greid å lage regnestykker der det blir mer klimavennlig å lage menneskemat på høyindustrielle monokulturer i brasilianske soyaåkre og tettpakka kyllingfjøs, enn kjøtt fra sau som spiser gras i utmarka som ellers kommer til å råtne. Jeg forstår det ikke.

Selv om også din ikke-industrielle ku må ha kraftfor?
Det er rett, men kraftfôrmengda til mjølkekyr avhenger av hvor mye den skal mjølke. I dag stimulerer jordbrukspolitikken til sentralisert stordrift der produksjonen i økende grad løsrives fra det lokale ressursgrunnlaget. Hvis politikken var annerledes utforma, kunne norske kyr mjølka litt mindre og spist mye mer gras og brukt mye mindre importerte kraftfôrråvarer.

Hva karakteriserer etter din mening en god og bærekraftig norsk jordbrukspolitikk?
Spørsmålet er hva vi vil med jordbruket vårt. Hvilken rolle skal matproduksjonen spille i samfunnsutviklinga? Og hvordan skal norsk matproduksjon ses i en global sammenheng? Importen av kraftfôrråvarer både til kjøtt- og mjølkeproduksjonen blir nå stadig mer avgjørende. Mens egne arealer reduseres, importerer vi andres arealer! Dette er ikke jordbruk i Norge, men videreforedling av importvarer. Vi må innse at landet vårt ikke har naturlige forutsetninger for produksjonssystemer basert på høye volum i få enheter.

 

Spre kunnskap –
del denne saken!

1kommentar

  1. Åshild Gjelseth Krabbesund | 1. feb 2014

    Kan jeg reklamere for en viktig bok? Lånte den av min datter og fikk beskjed om at «den gjør noe med måten du tenker på». JA! Det stemmer. Ønsket meg boken til jul slik at jeg kan låne den bort til andre også, og det er enkelte varer jeg ikke kjøper lenger. Sånn kan det også bli for en bestemor.
    «Å spise dyr» av Jonathan Safran Foer.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*