Jubileumsåret må bli mer enn festtaler

SellegI Besteforeldreaksjonen har vi tatt til oss Grunnlovens paragraf 110b, og nærmest gjort den til vår formålsparagraf. Vi ønsker å overlate landet til våre etterkommere i minst like god stand som det var i da vi selv overtok det, så det er helt naturlig, sier Wenche Frogn Sellæg. Hun er tidl. nestleder i Høyre og har vært miljøvernminister, justisminister og sosialminister. I 1992 da miljøparagrafen ble vedtatt satt hun på Stortinget. Representantene opplevde det som om de var med på noe stort og viktig, forteller hun. Desto mer skuffende er det å se at grunnlovsendringen har fått så lite å si for politikken som har blitt ført. Dette må vi gjøre noe med!

Enstemmig vedtatt

Mange paragrafer i Grunnloven er blitt tilføyd gjennom årenes løp. Endringene blir formulert i språkformen fra 1814, så også paragraf 110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.»

Norge er et av få land i verden som har en slik bestemmelse i sin konstitusjon. Det forplikter, mener Wenche. Alt i 1972 fremmet representanten Helge Seip (V) et grunnlovsforslag som gikk ut på at Staten skulle være forpliktet til å verne naturmiljøet. Det ble forkastet mot én stemme. Gjennombruddet kom i 1987 med Brundtland-kommisjonens rapport, som førte til at Einar Førde og Liv Aasen (AP) formulerte et nytt forslag. De tok utgangspunkt i at miljøspørsmål var stadig viktigere, og avgjørende for at framtidige generasjoner skulle ha tilfredsstillende livskvalitet. Grunnlovstillegget ble enstemmig vedtatt i 1992.

Besteforeldreaksjonen med brev til Stortinget

Besteforeldreaksjonen møtte i november Olemic Thommesen, for å overrekke et brev om Grunnlovens § 110b. Vi er her på vegne av våre barnebarn og barnebarns barn, sa Wenche Frogn Sellæg. Vi håper at Stortingspresidenten vil være med å løfte fram paragraf 110b i det kommende jubileum. Per Kleppe savnet en klimapolitikk med mer substans, på veien mot de ofte luftige målene. Prinsipper som dem vi har i Grunnloven har jo liten verdi, med mindre de blir omsatt i konkrete handlinger. Foto Vårt Land.

Besteforeldreaksjonen møtte i november Olemic Thommesen, for å overrekke et brev om Grunnlovens § 110b. Vi håper at Stortingspresidenten vil være med å løfte fram paragraf 110b i det kommende jubileum, sa Wenche Frogn Sellæg. Per Kleppe savnet en klimapolitikk med mer substans, på veien mot de ofte luftige målene.  Foto Vårt Land.

I brevet til de folkevalgte poengterer Besteforeldreaksjonen at Norge ikke alene kan forhindre at den farlige globale oppvarmingstrenden holder fram. Men Norge kan gjøre mye mer enn vi gjør i dag. Etter Grunnlovens § 110b er vi også forpliktet til det.

Vi har sluttet oss til målsetningen om at global temperatur ikke skal stige mer enn to grader. Men skal vi bidra til en utvikling som gir en rimelig mulighet for å nå dette målet, må vi ha et taktskifte for omstillinger og en nasjonal dugnad for grønn innovasjon, heter det i brevet.

Les brevet til Stortinget

Utfordringen må bli konkret

I et avisintervju før jul uttalte jusprofessor Eivind Smith at stortingspolitikerne generelt er for lite opptatt av Grunnloven. Med din erfaring og bakgrunn – er du enig i dette, Wenche?

 – Ja, her tror jeg Smith setter fingeren på et ømt punkt. De folkevalgte ser nok ikke på Grunnlovens ord som en forpliktelse i det daglige. De fleste snakker typisk nok om klima, og erkjenner at problemene er menneskeskapt. Men hvor blir det av det personlige engasjement som trengs?

I år blir den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel klar. Kan det bidra til å skape en ny interessene for Grunnlovens § 110b, tror du?

 – Det går i hvert fall an å prøve. Men det viktigste tror jeg er å ta tak i regjeringens egen politikk og gi dem noen konkrete forslag og utfordringer. De er opptatt av kunnskapssamfunnet. Men tar de tilstrekkelig hensyn til den kunnskapen som allerede finnes? De snakker om psykisk helse. Men har de forstått at en intakt natur kanskje er vår beste helsebot? Slike ting synes jeg vi skal snakke mye mer om.   

 

Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*