CO₂ er ein nødvendig del av fotosyntesen, og karbon ein føresetnad for alt liv. I deler av jordas historie har karbon vore ei mangelvare som har heldt planteveksten nede på eit lågare nivå enn det som er optimalt. Ei forsiktig forbrenning av dei fossile ressursana kunne vore til gagn for oss og klimaet på jorda, meiner forstkandidat og samfunnsdebattant Trygve Refsdal, som framhevar den hundre år gamle forskinga som svenske Svante Arrhenius gjorde om drivhuseffekten. Problemet i dag er at vi sløsar bort karbonet i den reine villskap. Det som kunne ha vore ei velsigning er gjort til ein risiko, eit stort og farleg eksperiment, skriv Refsdal i denne kronikken.

Det er i dag etablert en tydelig konsensus rundt norsk olje- og klimapolitikk, basert på argumentet om at den norske utvinningen er en del av løsningen på de globale klimaproblemene. Men for å komme til en slik konklusjon er det mye man må se bort fra, sier Gisle Andersen ved Universitetet i Bergen, som er i innspurten på en doktorgrad i sosiologi der han har pløyd seg gjennom og analysert tusenvis av stenografiske referater fra Stortinget fra 1945 til i dag, med hovedvekt på tida etter 1970 og klimaspørsmålets inntog i debatten. Han kjenner seg ikke trygg på at demokratiet vårt er i stand til å ta de beslutninger som situasjonen krever.

Les mer

Det er bedre å la bilen stå, enn å kjøpe klimakvoter for utslippene om du kjører, hevder miljøjournalist og forfatter Erik Martiniussen. Han er inderlig uenig med økonomer som mener at tiltak i Norge har liten verdi, fordi vi er en del av EUs kvotesystem, og fordi det er billigere å investere i utslippsreduserende tiltak i fattige land. I middelalderen kunne folk med penger kjøpe seg fri fra skjærsilden og den evige straff for syndene sine. Kvotehandel er et moderne avlatssystem. Det virker ikke etter hensikten. Det vi trenger er eksempler på at krevende omstillinger er mulig, særlig i de rike og mest forurensende landene, sier han.

At Reiulf Steen døde på Verdens Miljøverndag, torsdag  5. juni 2014, var nesten symbolsk, skriver hans venn og kamerat Grethe Horn Mathismoen. Han var etter hvert dypt bekymret for de klimatiske forandringene på kloden og hadde i årevis advart mot en utvikling han så komme. I 2006 var han med og tok initiativet til «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Så ble han da også minnet av de unge Miljøagentene og oss i Besteforeldrenes klimaaksjon under den store markeringen av Grunnlovens miljøparagraf samme dag. Det skjedde utenfor Stortinget, som var hans arbeidsplass og viktigste arena i så mange år.   

Når verdens ledere møtes i New York til høsten for å drøfte klimaendringene, kommer titusener av vanlige folk (og kanskje du?) til å være der, for å kreve at de handler før det er for sent, skriver fjorårets Sofiepris-vinner Bill McKibben i en nylig publisert artikkel – «A Call to Arms» (Rolling Stone Magazine, 21. mai 2014). Vi har oversatt den til norsk, fordi McKibben er verdens fremste klimaaktivist, og fordi artikkelen gir et bilde av hvor kampen står i det amerikanske samfunnet – foran Ban Ki-moons initiativ for å få de internasjonale klimaforhandlingene ut av dødvannet. Folket må mobilisere og hjelpe ham, mener Bill McKibben!

Besteforeldre forbereder seg til miljødagen 5. juni. Det er lanseringsdag for den nye folderen om Grunnlovens miljøparagraf, laget sammen med Miljøagentene, med barn og unge som målgruppe. Utenfor Stortinget skal den overrekkes representanter for partiene. I Bergen blir det stort arrangement på Festplassen, som avslutning på Besteforeldrenes «turmarsj for klima». I Molde, Bodø og flere andre steder vil besteforeldre og barn spre det glade budskap: «Alle har rett til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»