Sven Åke Bjørke underviser ved Universitetet i Agder om bærekraftig utvikling. Han har sett seg lei på leflingen med såkalt «klimaskepsis», og tente på alle pluggene da en historieprofessor i en aviskronikk nylig ga uttrykk for vi egentlig ikke kan vite noe sikkert om så komplekse fenomener som klima. – Hva er dette for slags pludder og vås? spør Bjørke. Vi må altså bare velge hva vi skal tro på! Kunnskap er egentlig ikke kunnskap! Vi kan like gjerne tro på propaganda fra «tenketanker» finansiert av arabisk-amerikansk oljekapital som på rapportene fra FNs klimapanel. Ærlig talt, – en professor må vite forskjellen på skitt og kanel.

Mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker sterkt. I den populærvitenskapelige artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi? gir professor i miljøkjemi Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen og dens resultater, basert på den siste rapporten fra FNs klimapanel. Klimasystemet er uhyre komplekst, og det er store usikkerheter i beregningene våre, sier han. Men dette er ikke noe godt argument for å unnlate å gjøre noe. Mange tiltak som begrenser utslipp av klimagasser, har også andre fordeler. De økonomiske kostnadene behøver heller ikke å bli avskrekkende.

Gunnar Kvåle, kjent klimadebattant og besteforeldreaktivist, har sendt nyttårshilsen til «de personene i Norge med mest makt og største muligheter til å lede oss mot en bedre framtid». Det haster med klimatiltak, minner han om. «Jeg mener at det er ingen vei utenom å la en stor del av norske fossile ressurser bli liggende urørte. Noe annet vil være å satse på fortsatt global oppvarming.» Som professor i internasjonal helse har Kvåle arbeidet for å forbedre levevilkåra for verdens fattige. Det er moralsk uholdbart å la oppvarmingen fortsette, – «særlig når vi vet at vi uten større ulemper for oss selv kunne sørget for en alternativ utvikling».

Mange er urolige for at en mer klimavennlig livsstil skal innebære at vi tvinges tilbake til en levestandard langt dårligere enn i dag. Men det er en helt unødvendig bekymring, sier svenske forskere ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. De har sett på typiske husholdninger i byen, og hva det vil bety for medelsvensson å redusere utslippene fra dagens nivå ned til det som kreves for at vi skal holde den globale temperaturøkningen under 2 grader. Tiltak i blant annet energi- og transportsystemene må gå sammen med tiltak som endrer forbruket vårt. Men livet blir ikke dårligere av den grunn, for de fleste av oss.

Jens Stoltenberg skal arbeide som klimautsending for FN. Verden er ikke i rute for å nå klimamålene vi har satt oss. Vår oppgave blir å få dette budskapet tydelig fram og bidra til handling nasjonalt og internasjonalt, sier han til NTB. «Problemet med Stoltenberg er ikke at han ikke er opptatt av klimaet, men at han tror på feil løsninger», skrev kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen i en kommentar på Twitter. Han arbeider i Digni, en paraplyorganisasjon for utviklingsarbeidet til norske misjonsorganisasjoner der engasjementet er stort for klimaløsninger som vektlegger behovene til verdens fattige og undertrykte.

Arne Fjørtoft har bakgrunn som journalist og kringkastingsmann, men er i dag mest kjent som initiativtaker til prosjekter for bærekraftig utvikling og en rettferdig informasjonsorden i den tredje verden. Hans organisasjon Worldview International Foundation planlegger nå et stort klima- og utviklingsprosjekt i Myanmar, der målet er å gjenreise de ødelagte mangroveskogene langs kysten. Det vil beskytte mot tropiske stormer og samtidig gi befolkninga i området levebrød og et nytt livsgrunnlag. I tillegg kommer mangrovevegetasjonens enestående evne til å binde CO₂, og Fjørtoft håper på støtte fra Klima- og Miljøverndepartementet.

Inspirert av den internasjonale kampanjen for å trekke kapital ut av olje og kull har Ivar Castberg bestemt seg for å gjøre noe som bankkunde. «Jeg ønsker at mine barnebarn skal oppleve kloden slik jeg har gjort», skriver han i en henvendelse til Storebrand. «Ved utvinning og forbrenning av fossilt brensel står denne mulighet i fare. Jeg ønsker å ha en bankforbindelse som ikke investerer i slike selskaper.» I svaret understreker Storebrand at de deler det verdisynet Castberg gir uttrykk for. Fossil-fri kan ikke konsernet kalle seg, men de er ute av kull og tjæresand, og mener selv at de er av de ledende, «om ikke den ledende i klassen» på dette området.