Studenter i Bergen tar til orde for at Universitet skal trekke seg fra den omdiskuterte akademia-avtalen med Statoil. Den rimer dårlig med en satsning på miljø og en bærekraftig framtid, mener de. Studentene har startet en underskriftskampanje og har latt seg inspirere av årets Sofiepris-vinner Bill McKibben og hans internasjonale kampanje for å få utdanningsinstitusjoner, kirkelige fond og kommunale pensjonskasser til å trekke seg ut av olje- og kullindustrien. «Vi ønsker heller ikke at petroleumsindustrien får bruke universitetet som rekrutteringsarena. De kloke hodene trengs for å legge om til fornybarsamfunnet.»
Aktuelt
Omstilling bør starte nå
Stjernehjelp i kampen mot tjæresand
Rockelegenden Neil Young drar på turnè for å støtte canadiske urfolk i kampen mot tjæresand, melder NRK Sápmi. Han vil holde fire konserter som en del av en ukelang canadisk mini-tur kalt «Honor the Treaties» for å bistå Athabasca Chipewyan First Nations rettslige forsvarsfond. Fondet tar utfordringene med å sikre beskyttelse av urfolks landområder, økosystemer og unike rettigheter til nytte for fremtidige generasjoner. Både i Canada og USA er utvinning av tjæsesand et kontroversielt spørsmål. Statoil er en av aktørene og det pågår en kampanje for å få Norge til å trekke seg ut og vise ansvar for mer enn egne fortjenestemuligheter.Vi flyr og forurenser som aldri før
Stadig flere nordmenn tar seg en snartur til London før jul. Visste du at en slik tur bidrar med klimagassutslipp tilsvarende et halvt års bilkjøring? Per personkilometer slipper fly ut tre ganger så mye CO2 som privatbil og opptil ti ganger så mye som tog. Men flytrafikken over landegrensene blir ikke registrert i den offisielle klimastatistikken, som bare tar med innenlandsreiser og er sterkt misvisende. All flyreisingen er et viktig bidrag til vårt urimelig store klima-fotavtrykk. Ingen i Europa flyr mer enn oss. Likevel legger våre myndigheter opp til stadig mer av det samme, med store utbygginger av Gardermoen og andre flyplasser.
Vil ha strengere utslippskutt
Klimaforsker James Hansen har ledet en ekspertgruppe som anbefaler langt mer restriktive tiltak mot klimagassutslipp enn FNs klimapanel. Studien slår fast at vi allerede har nådd opp mot én grad menneskeskapt global oppvarming. Men vi ser at sjøisen i Arktis smelter langt raskere enn ventet, og at havforsuringen skjer i uventet tempo. Tørke og skogbranner har økt i intensitet, sier Hansen. Den siste IPCC-rapporten konkluderer med at verden ikke kan slippe ut mer enn 1000 milliarder tonn CO2 hvis oppvarmingen skal begrenses til 2 grader. James Hansen mener dette er alt for mye. «Vi kan ikke akseptere det, hvis vi elsker våre barn og barnebarn.» Klimaendringenes psykologi
Handlingslammelsen hos de som aksepterer forskernes advarsler, men fortsetter med business as usual og lar utslippene øke, er kanskje en større utfordring enn den enkle klimafornekting. Det kan minne om Titanic-syndromet, skriver Arne Johan Vetlesen i en kronikk i Aftenposten. I stedet for å gå i båtene fortsetter dansen. I stedet for å handle mens det ennå er tid, utfoldes en vifte av beskyttende psykologiske mekanismer. I en situasjon som kaller på raske beslutninger om kursendring, endres heller tolkningen av situasjonen: Ny kurs er likevel ikke nødvendig, tenker vi, i alle fall ikke ennå og ikke for mitt vedkommende.
Nelson Mandela 1918 – 2013
Debatt om olje og forskningsetikk
Det nære samarbeidet med Statoil, og innsatsen for å øke norsk olje- og gassproduksjon viser at universiteter og andre forskningsinstitusjoner ikke har tatt klimakunnskapen og FNs klimapanel på alvor, sier Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Senter for internasjonal helse i Bergen. Sammen med Peter M. Haugen, professor i geofysikk, har han dratt i gang en omfattende debatt om norsk «oljesmurt forskning». I følge de etiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi skal forskningen være i overenstemmelse med føre-var-prinsippet og respekt for miljøet. Men hvor blir det av etikken når pengene fra Statoil lokker?
Oljelobbyen og norsk avlatshandel
Warszawa-møtet ble for mange en ny bekreftelse på politikkens manglende evne til å gjøre noe med de alvorlige klimaendringene. Velmenende politikere støter hodet mot veggen, og det hele minner om den gamle TV-serien «Yes, Minister» – om byråkratiets evne til å bremse alle radikale endinger, skriver Jan Bojer Vindheim. Men motstanden mot effektive klimatiltak har ikke bare solid støtte i de ulike lands administrasjoner. Erik Martiniussens bok «Drivhuseffekten» dokumenterer at den norske oljelobbyen har så mange ansikter og er så integrert i samfunnsstyringa at den er i stand til å kjøre ethvert klimatiltak inn på et sidespor.
Transportpolitikken er ikke bærekraftig
Dersom globale oppvarming ikke skal overstige to grader, må klimautslippene reduseres med 85 prosent innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? I så fall må vi forlate tanken om at transporten skal fortsette å vokse, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. Med en rask overgang til batteri- og hydrogenbiler er det mulig å tenke seg at persontransporten kan bli radikalt mer klimavennlig. Problemet er godstransporten og den store volumveksten det legges opp til. Selv med en 80 prosent utslippsreduksjon for lastebil og 35 prosent for skip vil samlet utslippsreduksjon i 2050 bli på beskjedne 20 prosent.
