Planene for kjernekraftverk i Norge var klare alt på 1970-tallet. At de ikke ble noe av, skyldes den sterke folkelige motstanden – slik vi framfor alt opplevde i Lindås i Nordhordland den gangen. 50 år senere er boka om denne «strilekrigen» morsom og spennende lesing, selv om kjernekraft-spørsmålet på mange vis står i et nytt lys i dag.
Hvordan skal vi greie å dekke våre energibehov, uten fossilt drivstoff, og uten nye, store skader på gjenværende natur? Det har klimaforsker og vitenskapsformidler Bjørn Samset gitt ut bok om. Andrew Kroglund fra BKA har møtt forfatteren, som i et intervju forklarer hvilke energidilemmaer – og «trilemma» – vi står foran og må takle.
Mange BKA-medlemmer var samlet på Litteraturhuset i Oslo søndag 18. januar for å høre Hans Olav Hygen og Ole Mathismoen presentere sin nye bok «Slik blir det nye norske været». Der forteller de om været på 21 steder i Norge fra 1961 til året 2100. – Vil nordmenn ta badeferien her hjemme – mens Sør-Europa blir utålelig varmt?
Bor du i Bergen kan du ikke ha unngått å treffe på damene fra IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Åse Møller-Hansen er en av dem, og vi har møtt henne for å snakke om militarisme, krig og klima, som hun har gitt ut en bok om. «Vil vi ha fred, må vi forberede for fred» heter den, – en tittel i beste gandhistiske tradisjon.
Havet er i krise, havet må reddes! I boka Havet – en idéhistorie, forklarer historikerne og haventusiastene Ellen Krefting og Gard Paulsen hvorfor våre største forventninger er knyttet til havet, og hvilke utfordringer havet står overfor. Ivan Chetwynd forteller oss hvorfor boka er så bra å lese og så tankevekkende, også for en landkrabbe.
Verdens politikere prioriterer ikke klima. Vi går mot mer enn 2 graders oppvarming i 2052, og 2,8 i 2080. Før vi når dit, vil selvforsterkende prosesser være utløst med skader på bl.a. arktisk tundra. Dette står å lese i Jørgen Randers’ bok fra 2012, med tittelen «2052». Alf Engdal i BKA synes det er ei bok som roper på politisk handling!
Vår bokanmelder Ivan Chetwynd blir både betatt og tankefull etter å ha lest «Fugleperspektivet» av Dag Hessen (Cappelen Damm 2025). Den utforsker historiske landskapsendringer sett fra fuglenes synsvinkel – og samtidig menneskets utnyttelse og omvandling av omgivelsene. Spørsmålet er, har vi en framtid sammen, fuglene og vi?
For litt over et år siden, da Sidsel Mørck døde, var det en miljøforkjemper og forfatter med en helt egen posisjon i norsk litteratur som gikk bort. Men hennes siste roman, «I urent farvann» (Solum Bokvennen 2020) – om våre oljetilsølte norske liv, har fått ufortjent lite oppmerksomhet, – mener BKA-aktivist, venn og skribent Rudi Kessel.
Respekt for dyrene og deres rett til å leve på jorden på lik linje med mennesker: – Man kan kanskje tenke at dette er moderne, radikale ideer som først ble aktuelle da man begynte å innse at klimakrisen har en siamesisk tvilling i naturkrisen. Men noen forfektet disse tankene allerede for 130 år siden, har Ivan Chetwynd oppdaget!
Framtiden i våre hender var ei bok før det ble en organisasjon. I boka fra 1972 ville Erik Dammann vise at vi må forandre livsstil for å kunne befri verden fra urettferdighet og ressursødeleggelse. Den ble en salgssuksess og beveget mange til å tenke nytt, og til å ønske å være med og gjøre en forskjell. Gjør den samme inntrykk – i dag?
