I sin nye bok «Kommissæren» (Kolofon, 2023) har Gunnar Mathisen skrevet en thriller fra innsida av EU. Det handler om olje og energi og intriger i Brussel. Med forviklinger også på det personlige plan kan det være noe for den som vil ha en pause fra mer alvorlige bøker om klimakrisa, mener BKAs bokanmelder Ivan Chetwynd.
Med mafiaen i Brussel
Danmark har satt 2050 som slutt dato for olje. Tenk om EU satte 2030 som datoen – ikke utenkelig. Men at de ber en nordmann om å lede prosjektet er kanskje mindre tenkelig. Dette er utgangspunktet for Gunnar Mathisens roman Kommissæren (Kolofon 2023). Her får man ikke lese filosofiske vurderinger om å avvikle eller utvikle oljeindustrien. Det er «en politisk thriller», og man kan bare la seg rive med av handlingen – hvis man ikke, som meg, må stanse opp og lese et par kapitler om igjen for å undersøke hvordan tiden oppfører seg i EUs hovedstad.
Hovedpersonen EU-ambassadør Kalle Brochmann får tilbudet om prosjektstillingen av kommissær Aurora Angelesi på en middag på en kafé. Men mens han er en tur på do blir kommissæren rett og slett bortført. Dagen etter får Brochmann et brev levert personlig av erkefienden oljelobbyisten Geir Arnesen.
Et par kapitler senere leser vi i detalj om hvordan Arnesen leverer brevet og deretter følger etter Brochmann på vei til… middagen med kommissæren, som jeg mener må ha funnet sted dagen før han leverte brevet. Arnesen blir da vitne til bortføringen.
Noen dager senere blir Arnesen oppsøkt på hotellrommet sitt av to italienere med torturredskap. Han blir reddet av at Brochmann kommer på besøk, og italienerne flykter. Senere blir han oppsøkt av enda en italiener, denne gangen med en pistol. I et basketak blir Arnesen skutt, men livet blir reddet av at telefonen er åpen og Brochmann hører alt som foregår. Før han blir skutt, roper Arnesen navnet på hotellet – som Brochmann pussig nok aldri har hørt om, selv om han besøkte Arnesen der et par kapitler tidligere…
Fiendskapet mellom de to herrene går 30 år tilbake og skyldes en kvinne – Brochmanns kjæreste, som Arnesen stjal fra ham. Forviklingene mellom de to familiene og kommissærens familie er nokså kompliserte, men er vesentlige for handlingen – og det gjelder også ting som skjedde i Afrika noen år tidligere, som jeg regner med er innholdet i Mathisens tidligere roman Ambassadøren (Kommissæren er nummer to i en trilogi).
Klarer EU å slutte med olje i 2030? Man får kanskje svaret i den tredje boken i serien. Denne gangen skaper aksjer og habilitetsspørsmål problemer for Brochmann og kommisæren – noe som kan jo skje for hvem som helst.
Dette er boken for deg, hvis du liker fortellinger med innviklede intriger, mye handling, litt vold og ikke noe sex. Så hvis du vil ha en pause fra alvorlige bøker om klimakrisen, kan du slappe av med Kommissæren. Og er du kjent i Brussel (og EU-byråkrati) vil du også oppleve gjenkjennelsesglede.
Men man må spørre om slike mafia-tilstander virkelig finnes i EU. Og: Vi må bidra til at viktige politiske beslutninger tas etter saklige diskusjoner heller enn trusler og skitne tricks – også når det gjelder miljøbevegelsen og lobbyister for Equinor.
——————————————————
Gunnar Mathisen har vært ansatt i flere departementer og har vært senior partner i Geelmuyden Kiese. Mathisen har også vært nasjonal ekspert i OECD og i Europakommisjonen, og jobbet i Den norske EU-delegasjonen i Brussel og ved Den norske ambassaden i Beijing. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo.