I samfunnet vårt er vi ofte flinke til å granske oss sjøl og vår fortid, når noe går riktig galt. Dersom vi tenker oss en rapport fra et FN-utvalg i 2100 om klimakrisens følger, kan spørsmålet bli: Hvordan kunne vi la det skje? Myndighetenes evne til å beskytte menneskene sviktet. Men hvem skal vi da stille til ansvar? Politikerne? Gruve- og oljeindustrien? Oss selv? Det er Inge Eidsvåg som spør, i en kronikk i Vårt Land 7. februar. Men han ser også lyspunkter, og blant dem er besteforeldrenes engasjement. – Vi eldre er kanskje ikke så raske lenger. Til gjengjeld har vi grep på verdiene våre, og veit med Olav H. Hauge når «leidi er rett».

Leserbrevspaltene i Avisa Nordland har lenge vært en tumleplass for en gruppe klimafornektere, med tidligere høgskolelektor Nils  M. Nielsen i spissen. I foraktfulle vendinger blir klimaforskerne framstilt som deltakere i en sammensvergelse for å skaffe mer penger til seg selv, slik at de kan fortsette å lure folk til å tro på global oppvarming, osv. Nå reagerer professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip.

Denne uka hadde både bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag en markering av grunnlovsjubileet. Begge steder fikk de besøk av besteforeldrenes streetband, som stilte opp med rangler, gitar og nyskrevne sanger – for å minne politikerne om Grunnlovens §110b, og våre etterkommeres rett til et sunt miljø og klima. «Politikerne tar for lite ansvar. De snakker mye, med det gjøres lite», sier lokallagsleder Elisabeth Finne i en samtale med NRK Trøndelag. Bandleder Ola Dimmen forklarer hva et rangleorkester er: «Vi synger og spiller og slår på alt mulig, etter Vazelina-metoden: ta en kjent melodi og sett til en ny tekst.»

Journalister er blitt flinke til å forklare hva klimaproblemet består i, og hva som kan skje. Men det svikter når det kommer til å forklare hvordan vi er havnet i denne situasjonen – og dermed også når det gjelder løsningene, mener Otto M. Martens, sivilingeniør og initiativtaker til Besteforeldreaksjonen i Trondheim. Det henger sammen med at dette er mer konfliktfylt enn mange liker å tenke på. Det er ikke slik at vi alle er handlingslammet, av psykologiske og andre årsaker. Poenget er at sterke økonomiske interesser motsetter seg de grep som er nødvendige. Det er David mot Goliat, sier Martens. Men han minner også om hvem som vant den kampen!