Ingen på denne planeten vil forbli uberørt av klimaendringene, sa leder for FNs klimapanel Rajenda Pachauri da han presenterte den nye gigantrapporten om «konsekvenser, tilpasning og sårbarhet». Global oppvarming skjer her og nå. Men hittil har ikke innsatsen stått i forhold til størrelsen på problemet. Verden kan stå overfor store utfordringer knyttet til bl.a. mat og vann for en økende befolkning. Et hovedpoeng i rapporten er at vi som lever i dag bestemmer hvor alvorlige endringene blir, og at vi må gjøre to ting samtidig: Vi må både redusere utslippene og tilpasse oss virkningene slik at konsekvensene blir mer håndterbare.

For et halvt år siden kom første del av FNs klimapanels femte hovedrapport. Den slår fast at fortsatte utslipp av drivhusgasser ubønnhørlig vil gi økt global oppvarming. Fortsatt er det mulig å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustriell tid, men det blir stadig mer krevende. En rapportoppsumering i 15 punkter ble presentert i klimamagasinet 2°C, som årlig utgis av Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk klimastiftelse. Omfattende og varige kutt i utslippene er nødvendig, viser de. Forsiktige kutt holder ikke, for CO₂ holder seg i atmosfæren i lang tid, og klimaeffektene av det som nå gjøres vil fortsette i hundrevis av år.

I løpet av vinteren har en gruppe i Bergen tilknyttet Klimavalg 2013 laget utkast til det de kaller kommunale klimavettregler. I går var flere organisasjoner invitert til et møte for å diskutere muligheten for det Helene Frimannslund kaller «en tjuvstart på 2015-kampanjen». Hun var presseansvarlig for fjorårets kampanje. Det gjelder å være utålmodig, sier hun. Å bygge en kampanje tar tid, og lokale partier er allerede i ferd med å tenke på valgprogrammene sine. Det er også denne gangen viktig å vise fram bredden i klimaopposisjonen. Alle opplyste mennesker ser behovet for et grønt skifte, og veldig mye kan gjøres ute i kommunene.

I anledning grunnlovsjubileet har Unesco-komiteen gitt støtte til en folder laget av Miljøagentene og Besteforeldreaksjonen om § 110b, miljøparagrafen, den som skal sikre oss og etterslekten rett til et bærekraftig miljø. Vi har spurt prosjektleder Mette Newth om hun er i rute. – Veldig i rute! svarer den erfarne ungdomsbokforfatteren. Med på laget har hun miljøagenter og jussprofessorer, Barneombudet og flere andre. På Verdens miljødag, 5. juni, skal folderen overrekkes til politikerne på Stortinget, med mange barn og voksne på plass. Dagen skal markeres flere steder, og folderen skal spres til skoleklasser over det ganske land!

Noen enkle fakta om Jordens historie kan være nyttig å ta med seg, skriver Ketil Motzfeldt. Han er tidligere mangeårig professor i kjemi ved NTH/NTNU. For å forstå hva som foregår i dag, og hvilke prosesser det moderne menneske har satt i gang, må vi gå noen milliarder år tilbake, og se hvordan livet selv har skapt det miljøet og det klimaet som er grunnlaget for den menneskelige sivilisasjon. Naturens gang har sørget for at store mengder karbonholdig materiale ble unndratt fra kretsløpet. Men forbrenning av kull, olje og gass reverserer denne livsviktige utviklingen, med potensielt skjebnesvangre konsekvenser.

Når vi vet at måten vi lever på innebærer en urett over­for fremtidige generasjoner, hva kan det da komme av at vi ikke bremser opp men bare fortsetter? Den viktigste forklaringen er at vi vet at klimaendringene ikke forårsa­kes av en person alene, skriver Espen Gamlund, som underviser i filosofi ved Universitet i Bergen. Alle vet at det er et globalt problem, knytta til vår felles måte å leve på. Men dette bidrar samtidig til en pulverisering av det moralske ansvaret. Når vi ikke har ingen direkte opplevelse av å gjøre noe galt, blir det  lett å tenke at den enkeltes handlinger ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen. Men er det rett?

Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, sa høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til en godt besøkt «Besteforeldreaksjonens klimakafé» i Bergen 12. mars, dit også mange unge hadde funnet veien. Det kan ikke herske tvil om at myndighetene, ved å ikke ta klimatrusselen på fullt alvor – og gjøre det som står i deres makt for å hindre en farlig utvikling – bryter bestemmelsene i Grunnloven, mente han. De bryter også det gamle public trust-prinsippet der «herskeren» er betrodd ansvaret å beskytte folkets rettigheter, inkludert de unge og ufødte.

Ordførar Alfred Bjørlo i Eid kommune i Sogn og Fjordane har skrive til Kommunal Landspensjonskasse og bedt om ei utgreiing av a trekke kommunale pensjonsmidlar bort frå kol-, olje- og gasselskap. Han viser til prosessen der ein skal sjå på investeringsprofilen til Oljefondet. «Dei same argumenta som ligg til grunn for at eit samia politisk miljø nasjonalt no tar steg i retning av å trekke statlege pensjonsfond ut av fossilinvesteringar, gjeid innanfor kommunal sektor. Også her snakkar vi om fond eigd av det norske folket med eit generasjonsperspektiv, som ikkje kan vere likegyldig til kvar og korleis fondet investerer,» heiter det i brevet til KLP.