Verden befinner seg nå i den øvre enden av skalaen av de ulike utslippsscenariene fra FNs klimapanel. Det haster med klimavalg og klimakutt, på mange hold og i mange sammenhenger – av politikere og offentlige myndigheter, bedrifter og enkeltmennesker. Det betyr noe hva den enkelte gjør. Den svenske avisen Dagens Nyheter har samlet det de kaller eksperttipsene: de 21 beste råd om hva du du kan gjøre for å redusere dine egne utslipp og ditt eget klimafortavtrykk. Reising og bilbruk er selvsagt viktige, men også andre deler av ditt private forbruk kan ha betydning. «Påverka med plånboken och valsedeln.»
Aktuelt
Tilbake til 1970-tallet pluss solenergi
Vi er bortskjemte med tilgangen på billig energi, og har dessuten en velutvikla evne til å overse ubehagelige ting. For å redde klimaet må vi kanskje mer tilbake til 1970-tallets livsstil. Folk var lykkelige da også, sier solcelleforsker Turid Worren Reenaas til forskning.no. Rådene hennes er klare: Vi må sykle mer, kjøpe færre ting, reparere, fly mindre og kjøre mindre bil. Folk bør bo i nærheten av arbeidsplassen. Vi må bytte til fornybar energi nå, og det er bare å gjøre det, sier hun. Det er en misforståelse at solceller må steke i sol og varme. Snø og is forsterker også innstrålingen, og solceller har et stort potensial i et land som Norge.Fem partier krever en klimalov
Varm mottaking for raging grannies
Den trønderske dokumentarfilmen om «Opprørske oldemødre» har hatt førpremiere flere steder langs kysten, der publikum har hatt anledning til å møte og bli bedre kjent med Hinda (84) og Shirley (91). De to damene har vært politisk aktive i et halvt århundre, og er medlemmer av Raging Grannies som demonstrerer mot krig, miljøødeleggelse og økonomisk vanstyre – som de mener henger nøye sammen. På kaia i Trondheim ble de møtt av Besteforeldrenes humørfylte rangleorkester. I Bergen sto et helt mannskor klar til å ta imot dem, sammen med blide aktivister fra Besteforeldreaksjonen. Nå står filmframvisninger og debatter i Oslo for tur.
Vil ikke at jorden skal dø
Ni år gamle Benjamin Rørstadbotten har skrevet brev til politikerne og bedt dem slutte med oljeboring. Byrådslederen har kalt ham inn til møte, og han har også fått svar fra statssekretær Julie Brodtkorb, som forklarer at de ikke vil åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten i perioden 2013-2017, eller ved Jan Mayen og iskanten. Det var litt vanskelig å forstå hva som sto i e-posten fra henne, og han ble litt irritert da han leste den. – Hun skriver ikke at de har tenkt til å slutte. Moren hans var i tvil om hun skulle la sønnen ta engasjementet sitt til øverste hold. Men dette er noe han virkelig brenner for, og barn har jo rett til å bli hørt, sier hun. Les mer i Bergens Tidende. NRK og klimaskeptikernes rolle
«Erik Wold har i noen år ledet klimadebatter på NRK. Han virker å ha som prinsipp at en som ikke tror på klimaendringene skal være med. Dette kan sammenlignes med at han i programmer om tobakksskader hver gang skulle ha med en som aldri hadde forsket på saken, men som ble gitt taletid for å si at røyking har intet med lungekreft å gjøre og derfor ville anbefale folk å røyke mer.» Det er Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen som skriver dette i en epost til NRK-ledelsen, etter fjernsynsdebatten 3. april. Han mener at NRK har et medansvar for at klimaskepsis er mer utbredt i Norge enn i mange andre land.
Å, Vestland, Vestland …
Cruisetrafikken set stadig nye rekordar. Ordførarar jublar og vil ha meir av det same. Men det er ingenting å jubla for, skriv kommentator Knut Langeland i Bergens Tidende. Skipa som kjem i konvoiar inn i våre tronge fjordar, går på det skitnaste og billegaste av alle drivstoff. Eitt skip på tomgang slepper ut like mykje klimagass som 400 bilar. Så simpel er tungolja dei brenn, at berre 16 av verdas største skip slepper ut like mykje svovel som 800 millionar bilar! Medan Noreg står med lua i handa og ynskjer hjarteleg velkomen – med boss og tungmetallar, med klimagassar og avløpsvatn, med miljøgifter og støy, med køar og kaos …
Ungdom tror på klimaframtid
Forskere ved Universitet i Bergen har spurt elever i videregående skoler i om deres holdninger og forståelse av klimautfordringene. Halvparten mener Norge bør redusere olje- og gassproduksjonen. En tredjedel mener produksjonen bør holdes på dagens nivå. De spurte elevene synes det er vanskelig å forholde seg til lange tidsperspektiver i klimadebatten, men tror på en klimaframtid reddet av teknologien – med fornybare løsninger. Flest ungdommer tror dette er mer sannsynlig enn at vi skal få en framtid med et ødelagt samfunn. De tror heller ikke på et såkalt «tilbake til naturen»-scenario. Se mer i «På Høyden, uavhengig avis for UiB».Grunnlovens miljøparagraf: Fra ord til handling
Paragraf 110b – «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares» – er en av de mest sovende bestemmelsene i Grunnloven vår, sier professor Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo. 15. mai leder hun en populærvitenskapelig konferanse som skal se på ulike sider ved miljøparagrafen. Hvilke rettigheter snakker vi om i dagens situasjon og med nåtidens utfordringer? Hvordan kan det bli en levende del av demokratiet vårt? – «ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten». Konferansen er åpen for alle interesserte, og påmeldingen er alt i gang!
Ny Klimavalgallianse er stiftet
Klimavalg 2013 var en unik mobilisering for klimasaken. Over 100 organisasjoner og selvstendige initiativer fra det norske samfunnslivet var med i den bredt sammensatte kampanjen. På fellesmøte 1. april var det enighet om å videreføre samarbeidet, nå under navnet Klimavalgalliansen. Norge må føre en mer ansvarlig klimapolitikk, det haster og det må tas klimavalg og klimakutt som monner på mange hold og i mange sammenhenger – av politikere og offentlige myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltmennesker. De første milepæler for den nye alliansen blir kommunevalget 2015 og klimatoppmøtet i Paris samme år.