Norge vil få problemer med å nå målene i klimaforliket, viser en fersk rapport fra Miljødirektoratet. Det er et gap på 8 millioner tonn CO2 fra dagens utslippsnivå ned til de 45-47 millioner tonn som er målet i 2020. Men dette er bare forbokstaven på problemene med den norske klimapolitikken, sier Svein Tveitdal, som var styreleder for kampanjen Klimavalg 2013. FNs klimapanel forutsetter at rike land reduserer utslippene sine vesentlig mer enn dette. I Norge lever vi på en illusjon. Hvis alle land skulle ha samme lave ambisjonsnivå som oss, ville det bety stø kurs mot 4 grader global oppvarming, og ikke 2 grader slik vi har forpliktet oss til.
Flaut og forvirrende
Tveitdal synes det er flaut at et land med så stor handlefrihet som vårt legger seg på en målsetning for sine nasjonale klimakutt som er alt for lav. Miljødirektoratet burde ha påpekt dette, mener han. I stedet risikerer de å legitimere en politikk som ikke er klimafaglig basert, og der det reelle innholdet er skjult bak et røykteppe av forvirrende retorikk. Det heter at Norge fram til 2020 skal kutte utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av våre utslipp i 1990. Tilsynelatende er dette i tråd med FNs klimapanel som sier at rike land må redusere sine utslipp med mellom 25 og 40 prosent innen 2020 – i forhold til utslippsnivået i 1990. I virkeligheten er det noe helt annet, fordi det på finurlig vis er tatt utgangspunkt i en tenkt referansebane som i 2020 gir et utslipp som ligger 20 prosent over 1990-nivået.
Målsetningene må skjerpes
Ved triksing med tall og kreativ prosentregning har vi gjort det lett for oss selv, sier Tveitdal. Tenk deg en mann som bestemmer seg for å gå ned i vekt. Etter 3 måneder har han gått ned med 5 kilo. Men, sier han, hadde jeg ikke endret diett, hadde vekten økt med 5 kilo. Virkningen er derfor 10 kilo. De færreste vil godta logikken. Men det er nøyaktig slik norske politikere driver på!
I realiteten er målsetningene for innenlandsk reduksjon mellom 6 og 10 prosent. Det er altså ikke bare virkemidlene som er for svake, slik Miljødirektoratet er opptatt av. Også ambisjonsnivået og målsetningene må heves vesentlig, og formuleres slik at alle kan forstå hva som gjelder, ikke minst. I dag misforstår de fleste, inkludert de fleste journalister, og det er vanskelig å få en god debatt om klimapolitikken.
Brev til de politiske partiene
Svein Tveitdal sitter i styret for Besteforeldreaksjonen, og forteller at de har sendt et brev om Miljødirektoratet rapport til de politiske partiene og deres ungdomsorganisasjoner. Der viser de også til foreningens analyse av klimameldingen 2012, og der konklusjonen er krystallklar: «Planene er fortsatt langt unna det som bør være Norges bidrag til en klimapolitikk som gir en rimelig sannsynlighet for at global temperatur ved slutten av dette århundret ikke skal ha steget mer enn 2 grader siden førindustriell tid.»
Det er ingen grunn til å moderere dette i dag, sier Tveitdal. Tvert imot, for hvert år som går uten tilstrekkelige tiltak, blir det mer krevende å legge om kursen slik vi før eller senere må.
25/3-14 – HVORDAN ER DET MULIG VIRKELIG Å ETABLERE KLIMA-KVOTER OG SÅ
» LAGE » EN BUSINESS UT AV DETTE ????? – SNAKKER OM » KEISERENS NYE KLÆR»-
– SLUTT Å BEVILGE STORE SUMMER TIL KORRUPTE REGIMER !!
– SØRG FOR KONTROLL-SYSTEMER SOM ER VIRKELIGE OG REALISTISKE !!
– OG OPPDATERE STADIG TILTAKENE SOM GJØRES!!
TIRSDAG 25/3-14 – HVORFOR ER IKKE LUFTFARTEN BELASTET MYE MYE MERE MED AVGIFTER FOR ALL DEN FORURENSING SOM DEN PÅFØRER MILJØ / KLIMA ??–
– HVOR HØRER DET HJEMME AT DET KOSTER MERE Å TA TAXI TIL FLYPLASSEN ENN HVA DET KOSTER Å TA FLYREISER I TIMEVIS ???