For dem som lever her om 100 år

Turid LDen nødvendige omstilling til et klimavennlig arbeidsliv må inn i tariffoppgjørene og bli en del av trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, sa Turid Lilleheie i sitt foredrag på Klimavalgalliansens debattmøte i Trondheim mandag 8. september. Det var fullt hus og stort engasjement i Storsalen i rådhuset, der utgangspunktet var den nye rapporten fra Kirkens Nødhjelp om en globalt rettferdig klimapolitikk. Lilleheie er tidligere leder i Norsk Tjenestemannslag, der hun markerte seg som sterkt miljøengasjert. Hun er med i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon, og etterlyser nå mer konkret handling fra hele fagbevegelsen.

Besteforeldrenes rangleorkester var med og inviterte til klimadebatt i rådhuset i Trondheim

Besteforeldrenes populære rangleorkester var med og inviterte til klimadebatt i rådhuset.

Fagbevegelsen må med
Turid grondheimDet er hyggelig å få lov å komme til Trondheim og snakke om det som ligger meg så sterkt på hjertet. Vi i Besteforeldreaksjonen ønsker å bidra til en folkebevegelse for en solidarisk klimapolitikk. Det må til for at vår klode, vår verden og vårt land, skal være et godt sted å leve også i framtida. Vi må få en utvikling som er bærekraftig, vi må bygge ny fremtidsrettet industri og utvikle grønne arbeidsplasser.

Hvis vi skal få til dette, må vi redusere avhengigheten av olje, gass og kull og legge om til klima- og miljøvennlig energibruk.

Fordi politikerne ikke tar denne utfordringen godt nok på alvor, er en av våre viktigste oppgaver å drive folkeopplysning. Det trengs en ny folkebevegelse – en grasrotbevegelse. Det får vi først til når vi har en samlet fagbevegelse på laget, som aktiv medspiller.

En nødvendig omstilling
Forskningsresultater som FNs klimapanel presenterer er tydelige og klare. For å redusere klimautslippene er det nødvendig med en internasjonal dugnad. Oljenasjonen Norge, som har tjent seg søkkrike på forurensning, har en moralsk forpliktelse til å ta et hovedansvar.

Også norske forskere og analytikere er tydelige i sine analyser. Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt hadde dette resonnementet i et innlegg i DN i sommer: «En økende fokusering på klima vil endre rammebetingelsene for oljesektoren og inntektene til norsk økonomi for eksempel ved betydelig strengere utslippslover eller høyere karbonpriser. Endrede rammebetingelser kan gjøre at deler av norsk sokkel vil bli ulønnsom. Det kan bety at oljeformuen må flyttes fra bakken til bok i et saktere tempo enn før eller at faktisk noe må bli liggende igjen urørt.»

Og Glenn Peters, seniorforsker i Cicero, skrev i VG den 28. august: «Oljeminister Tord Lien og klimaminister Trine Sundtoft hevder at debatten om å la oljen ligge er et sidespor. Glenn Peters sier at dette ikke er riktig og at regnestykket er enkelt. Med dagens teknologi må minst 70 % av alle forekomster av olje, kull og gass bli liggende dersom verden skal holde global temperaturstigning på under to grader. Norge må bidra fordi det er forbrenningen, ikke utvinningen som står for de store klimautslippene. Det gjør Norge til den fjerde største eksportør av klimaforurensning i verden. Han skriver videre at jo mer vi henter opp, jo større risiko utsetter vi framtidige generasjoner for, både klimatisk og økonomisk. Utfordringen for Norge er å bevege seg videre med en kunnskapsbasert debatt om hvordan bevege seg fra fossilnasjon til klimanasjon»

En industriell snuoperasjon
Foreløpig savner jeg inderlig fagbevegelsens handling. Dessverre er det fortsatt stor skepsis blant mange organisasjonsledd i LO. Det som forundrer meg mest, er at det er organisasjonsleddene innenfor industri og oljevirksomhet som ikke tar ansvar. Enda det er disse organisasjonene som har medlemmer som blir mest berørt når industrien må legge om fra fossil- til fornybar energi. Deres ledere burde gått i bresjen for en industriell snuoperasjon.

Likevel er det grunn til optimisme. Den 17.06.2014 vedtok LO-sekretariatet en klimastrategi hvor de innledningsvis skriver: «Menneskeskapte klimaendringer forandrer livsbetingelsene på jorda, og er en av de største utfordringene i vår tid. Klimaendringene gir havnivåstigning, ekstremvær og endrede nedbørsmønstre, tørke, redusert matproduksjon, havforsuring og stor migrasjon.»

De skriver om omstilling i industrien om miljøteknologi og energi. De er fornøyd med alt som er gjort – og presiserer at vi er gode og omstillingsdyktige. Videre skriver de at mye kan gjøres i samarbeid mellom partene i arbeidslivet – lokalt og sentralt. Og de vil blant annet øke innsatsen for å skape større vilje til å gjennomføre klimatiltak, bygget på solidaritet, likeverd og folkets behov. De oppfordrer lokalledd og lokalorganisasjoner til å sette klima på dagsorden.

Klima og tariffoppgjørene
Jeg har et forslag til hvordan partene i arbeidslivet og politikerne (såkalt trepartssamarbeid) kan gjennomføres for å få fortgang i nødvendige omstillingsprosesser. I forbindelse med de kommende lønnsoppgjør inviterer fagbevegelsen arbeidsgivere og politikere til en dugnad – for miljø og bærekraftig utvikling. Bruk tariffoppgjørene. Ofte settes forventet lønnsøkning til 4 %. I stedet for prosentvise tillegg – som gir mest til de høytlønte – får alle et likt kronetillegg på for eksempel 8 000. Resten av potten avsettes til et fond som går til forskning og utvikling av klimavennlig industri og fornybar energi – for å få til en nødvendig snuoperasjon fra fossilnasjon til klimanasjon. Arbeidsgivere og staten bidrar med tilsvarende beløp – eller mer, det er et forhandlingsspørsmål.

Dette vil bidra til forsert forskning og utvikling mot en nødvendig industriell revolusjon, – «for å ruste Norge for framtiden», som Jonas Gahr Støre» utrykker det. Det vil også være et viktig tiltak for å minske store lønnsforskjeller – mot lavlønn og i likelønnskampen – de som tjener dårligst får prosentvis størst lønnsutvikling.

Gjør klima til en tariffsak, inviter regjeringen til samarbeid! Og ved de neste valg, kommune og stortingsvalg, skal fagbevegelsen gå i spissen med Harald Sverdrups forkortede versjon av «Stemmeseddel» fra 1985 i hånden:

Stem på havet
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalenes
kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.
Stem på de som lever her om 100 år.

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*