• EMNER:
  • PUBLISERT:
    fredag 5. sep 2014
  • AV:
    Redaksjonen

Økonomi og verdivalg

moral økonomiSom premissleverandør for politikk har økonomifaget fått en stadig mer dominerende plass i samfunnet vårt. F.eks. består den «grønne skattekommisjonen» som nylig er oppnevnt nesten bare av økonomer – i kontrast til en tilsvarende kommisjon for tjue år siden, der andre fag og også frivillig sektor hadde en viktig plass. For mange framstår dette som en «nøytral» innfallsvinkel. Men om vi ser nærmere på økonomifaget, er det som de fleste vitenskaper et svært så verdiladet fag, skriver Ola Grytten i en kronikk. Han er selv professor ved Handelshøgskolen i Bergen, og spør: Hvem har bestemt at optimering av profitt eller nytte nødvendigvis er et riktig verdivalg?

grytten 2I den senere tid har jeg fulgt interessert med på en pågående debatt om teologi bør være et akademisk fag, siden det er forbundet med dogmer og trossystemer. Noen synes å mene at teologi er akkurat like mye vitenskap som for eksempel historie og samfunnsfag, mens andre mener dette er ødeleggende både for teologifaget og for det vi kaller vitenskap. Selv har jeg store problemer med å se forskjellen på det å være akademisk økonom eller økonomisk historiker, som jeg primært er, og teolog. Sant å si tror jeg det gjelder for omtrent samtlige vitenskaper.

Det er veldig sjelden forskere forsker seg frem til endelige objektive sannheter. Om du er historiker, økonom, statsviter eller teolog, vil forskningsresultatene dine i stor grad være påvirket av hva du tror eller er overbevist om er riktig eller galt svar på gitte spørsmål.

Heller ikke spørsmålene vi stiller er tilfeldige, ei heller forskningsmodeller eller metode vi bruker for å komme frem til svarene. Under hele prosessen er arbeidet knyttet til antakelser eller hypoteser om sammenhenger vi mener vi kan finne.

Om vi ser på økonomifaget, er det også som de fleste vitenskaper et svært så verdiladet fag. Vi har modeller, der det er om å gjøre å maksimere nytte eller profitt, finne den største økonomiske veksten eller de mest produktive produksjonssystemer. Om studentene greier å finne det optimale punkt får de rett på eksamen.

Men hvem har bestemt at optimering av profitt eller nytte nødvendigvis er et riktig verdivalg? Nei, som oftest forteller vi ikke engang våre studenter at det er et verdivalg. Vi enkelt og greit bare forutsetter at slik er det, og at markedets aktører opptrer for å optimere sin egen nytte eller velferd.

Forskning viser at man ofte konkluderer i tråd med sine egne syn. Etter Annen verdenskrig var Sosialøkonomisk institutt på Blindern faglig sett ledet av noen av sosialdemokratiets store forkjempere. De spydde ut forskningsresultater som konkluderte med planøkonomiens fortreffeligheter. På Norges Handelshøyskole var man mer markedsorientert, og publiserte arbeider som gjerne konkluderte med markedsøkonomiens fortreffelighet.

Det er heller ingen tilfeldighet hvilke økonomer de skiftende regjeringer og departements politiske ledelse velger til å sitte i forskjellige offentlige utredningskomiteer. Ofte passer et stort antall av medlemmene i slike komiteer med de regjerende partiers politiske syn, men riktignok ikke alltid.

Ikke sjelden spår vi økonomer feil om fremtiden. Det er ofte fordi vi bruker modeller med forutsetninger vi trodde var riktige, men som viste seg å slå feil. Og selv om de slår feil, har vi vanskelig for å innrømme at det vi trodde eller tror på er galt, og vi bruker all vår energi på å påvise at vi egentlig har rett.

Jeg synes derfor både vi og andre akademikere burde være såpass ærlige at vi innrømmer at det vi holder på med ikke ligger så langt unna teologi. Forskjellen på oss og de rene teologene er at de er ærligere på hva de holder på med. Og det er kanskje den farligste innvendingen mot det vi driver på med – at vi utgir oss for å være noe annet enn vi egentlig er – i alle fall at folk tror at vi er noe annet hva vi er.

Adam Smith blir ofte regnet som økonomifagets, særlig samfunnsøkonomifagets grunnlegger. Han la vekt på individets frihet til å gjøre sine egne valg. Han mente at frie markeder, der folk selv fikk bestemme hva som var best for dem, fremmet vekst og velferd. Fordi folk visste best hvor deres egennytte lå.

Et viktig moment hos Smith, som det er lett å glemme, er at han pekte på et annet like viktig element som egennytten, nemlig altruismen, eller nestekjærligheten. Han mente den ville forhindre grådighet og umoral. For ham var det selvsagt, der nesten alle mennesker hadde den samme kristne oppdragelse og verdisyn i bunnen for sine handlinger, slik han selv uttrykte det.

Men i moderne tid har vi ofte sett bort fra altruismen i det økonomiske systemet, og det har i stor grad vært bygd på rein egoisme, som studentene har fått med seg er det riktige svaret på økonomiske spørsmål.

Adam Smith var selv professor i moralfilosofi, ikke i økonomi. De senere år har heldigvis etikk blitt viktigere tema innen både økonomisk og annen forskning og utdanning. Men det er fremdeles et stykke til vi er der Adam Smith var.

(trykt i Bergens Tidende 04.09.14, gjengitt etter tillatelse fra forfatteren)