Redd Oslofjorden!

Oslofjorden er alvorlig syk. Pasienten har feber, pustebesvær og er kraftig overgjødsla, sier Henning Røed – ansatt i Friluftsrådet og prosjektleder for «Nettverk for en levende Oslofjord», som støttes også av BKA. Han er klar på at det er et stort prosjekt å få pasienten på beina igjen. Men mye kan gjøres allerede nå, og alle kan bidra.

Henning Røed forklarer at alt for mye gjødsel gjør at dypvannet mange steder i fjorden er helt dødt eller oksygenfattig. Bunnen er mange steder dekket av mudder. – I indre fjord renser vi avløpet, men ikke godt nok. I ytre fjord renser kommunene bare noen få prosent (6 – 20 %!) av det som havner der etter at vi drar i snora. Både torsken og andre torskefisk, men også blåskjell og en del flyndrearter er i ferd med å forsvinne. Når det er mye gjødsel i fjorden, overtar grønske og algen lurv over tang og tare. Lurven dør som oftest på høsten, og når de dør råtner de og forbruker masse oksygen og forsterker ytterligere problemene.
– Er det manglende kloakkrensing som er hovedproblemet, vil du si?
– Ja, den samla belastning er rett og slet blitt altfor stor. Selv i indre fjord der renseanleggene fjerner 70 % av nitrogenet og 90 % av fosfatet fra avløpet, så er vi blitt for mange folk som forurenser fjorden for mye. Siden 1980 er det blitt 60 % flere innbyggere i Oslo, Asker og Bærum. På 1960-tallet kunne vi se effektene av utslippene fordi de kom ut i overflaten eller med Akerselva du gamle du grå. I dag slippes dette ut på 50 meters dyp utenfor Slemmestad, der du og jeg ikke ser det, men der torsken og andre dyr i havet lider under dem.
– Når det nå også stadig oftere – som en følge av global oppvarming – kommer store nedbørsmengder, er avløpssystemet for dårlig og kommunen må la mye av kloakken gå i bekker og vassdrag og urenset rett ut i fjorden.
– I ytre fjord står det like dårlig til. Her har vi brukt milliarder av kroner på avløpsrør som sender resultatet av våre daglige dobesøk til renseanlegg som bare fjerner litt av dritten før den går ut i fjorden – usynlig for våre øyne, men ikke uten effekt på alle de som lever der. Dessuten forurenser landbruket mye, og gjødsel fra Røros til Østfold/Vestfold og så videre ender i overflatevannet i fjorden fra Glomma og andre elver.
– I hvilken ende må man begynne for å redde fjorden?
– Renseanleggene i både indre og ytre fjord må rense mye bedre enn de gjør i dag, og avløpssystemet må i større grad kunne ta unna toppene når ekstremregnet kommer. «Nettverk for en levende Oslofjord» krever at kommunene må rense opp til 85 % av nitrogenet (det blir nå trolig også et EU-krav) og 95 % av fosfatene. Landbruket må ta sin del av ansvaret og ikke bare la den enkelte husholdning i byene betale.
– Staten bør også bidra økonomisk, og særlig bør den gi støtte til kommuner som vil samarbeide om større og mer effektive renseanlegg. Men vi må ikke som på 1980 tallet krangle om regningen og ikke gjøre noe, men gjøre noe og så fordele regningen.
– På 1990 tallet protesterte ordførere i Rakkestad, Borre og også kommunalt ansatte i Moss mot bedre renseanlegg. En del forskere lagde en myte om at forurensning fra oss ikke betydde noe. På Stortinget gikk Øystein Hedstrøm fra Fremskrittspartiet mot bedre renseanlegg i ytre fjord og klarte å stoppe disse. Når man ikke betaler regninga før etter 30-40 år har den en tendens til å bli mye større.
– Hva kan frivillige organisasjoner som Besteforeldrenes klimaaksjon bidra med?
– Medlemmene i organisasjonene i «Nettverk for en levende Oslofjord» og alle andre som bryr seg om fjorden kan spre informasjon om hva som må til for at vi igjen skal kunne få en ren fjord.
– Jeg er optimist på lang sikt. Om noen år vil vi ha mye bedre renseanlegg rundt fjorden, og da vil også landbruket ha sluttet med overgjødsling av bekker, elver og vassdrag som tømmes ut i fjorden. I mellomtiden vil Oslofjordens marine innbyggere trenge den hjelpen vi kan gi dem. Vi må sørge for at vi har best mulig kunnskap om hva som er situasjonen for torsk, lyr, rødspette og blåskjell og andre arter. Vi i «Nettverk for en levende Oslofjord» vil sammen med Havforskningsinstituttet hjelpe forskerne med å følge med på disse og mange andre arter og faktorer. Vi vil vi engasjere mennesker rundt fjorden i folkeforskning, og kan også bidra til å identifisere tiltak som kan hjelpe både på kort og lengre sikt.
– Vi har kalt prosjektet for kysthjelperne, og «Nettverk for en levende Oslofjord» vil gi opplæring og kursing sammen med forskere, og dermed heve kunnskapsnivået hos de aktive. Vi ønsker også å tilby årlige konferanser der folkeforskere kan treffe forskerne og få høre om hvordan fjorden utvikler seg. Sammen kan vi gjøre en innsats for å redde fjorden og få den tilbake til den levende fjorden den bør være!

Flott ålegress. Bilde fra NIVA/Oslofjordens Friluftsråd.