Klima og helse

Både klimaendringer og naturtap kan ha alvorlige følger for folkehelsa, og særlig når de opptrer sammen. Dette var tema for et møte arrangert av Legenes klimaaksjon og BKA, på Klimahuset i Botanisk hage lørdag. Både fagfolk og politikere var med, og det ble kanskje litt sprikende, – men like fullt givende, forteller Ivan Chetwynd.

Det store bildet
Av Ivan Chetwynd

Den første delen av møtet var et klart og veldokumentert foredrag om klimaforandringer og helse ved infeksjonsmedisiner Ernst Kristian Rødland, som jobber med klima og miljø i Folkehelseinstituttet.

Foredraget hadde tre hovedbudskap:
1. Det er én krise, klimaendringer og tap av biologisk mangfold hører sammen.
2. Krisens konsekvenser er av to typer, men disse hører også sammen. Det finnes direkte konsekvenser: hetebølger, tørke, flom, ras; og det finnes indirekte konsekvenser: infeksjonssykdommer (som kan spre seg til nye områder, mens de som allerede finnes forverres), psykiske plager og trusler mot mat- og vannsikkerhet, noe som fører til migrasjon og sosial uro.
3. Samfunnets sårbarhet må tas med i bildet – og det blir et komplisert bilde, med mange faktorer som kan påvirke krisens konsekvenser.

Men Rødland slo fast fra begynnelsen av, at hovedgrunnen til krisen er overforbruk av naturressurser.

… og de små valgene

Overforbruk er kanskje ikke noe lokalpolitikere kan gjøre så mye med, og det var ikke et tema i møtets andre del. Dette var nemlig en panelsamtale med fire oslopolitikere, – Gøril Havro (Venstre), Anne Lindboe (Høyres ordførerkandidat), Andreas Halse (Arbeiderpartiet) og Ola Wolff Elvevold (SV), ledet trygt og godt av BKAs generalsekretær Andrew Kroglund.

Debatten handlet om miljøtiltak for å redusere Oslos klimautslipp og – som i de fleste debatter mellom politikere – om hvilket parti/byråd har gjort og kan gjøre mest for å oppfylle målet. De rød-grønne herrene var redde for at tempoet i forbedringene vil bli redusert, hvis Høyre og Venstre kommer til makten – særlig hvis de må samarbeide med Fremskrittspartiet og Industri og næringspartiet. De borgerlige damene mente at tiltakene vil ta mer hensyn til borgernes behov, hvis de tar over styringen.

Flere saker ble drøftet, blant annet Oslofjorden, som holder på å dø på grunn av forurensning. Anne Lindboe mener at krav må til for å tvinge kommunene til å rense kloakken sin. Cruisetrafikk ble også nevnt, og her var det SV som ville gå lengst og forby cruiseskip å anløpe Oslo.

Da de ca 30 deltakerne fikk stille spørsmål til panelet, spurte Rudi Kessel fra BKA om Høyre ville arbeide for færre biler i byen. Det ville de, men de ville ta hensyn til at noen mennesker er avhengige av å kunne kjøre bil i byen. Ole Elvevold kunne minne om at den største kilden til mikroplast i verdenshavene er slitasje på bildekk, fra elbiler så vel som fossilbiler. Andreas Halse kunne peke på tiltak som det nåværende byrådet har gjennomført, som gjør byens gater mer attraktive for fotgjengere og syklister – for eksempel på Eventyrbroen og på Grønland. Han mener oven i kjøpet at Trondheimsveien bør forvandles fra motorvei til bygate. Et overordnet mål er jo at folk skal trives i byen.

Det er kanskje en styrke for lokaldemokratiet i Oslo at ingen satt i ideologiske skyttergraver. Lokalpolitikerne var enige om de overordnede målene og kunne være uenige om veien videre, men med gjensidig respekt og godt humør – i motsetning til trollene i de sosiale mediene som kan få lovende unge politikere til å gi opp.

Det var Andreas Halse som påpekte at de systemiske problemer – som Ernst Kristian Rødlands foredrag handlet om – ikke kan løses av enkeltmenneskers handlinger og valg. Og heller ikke av lokalpolitikk, kunne man føye til – selv om begge deler kan bidra til å løse krisen.

Klimahuset satser på å aktivere besøkende, og på den ene veggen kan man sette opp klistrelapper om hva man mener lokalpolitikerne skal satse mest på. Det er seks muligheter, og fra fargen på veggen ser det ut som «Redusere plastforsøpling» leder, etterfølgt av «Verne mer natur» og «Bedre kollektivtilbud».