I stedet for påskekrim …

bøker i tiden (2)

Mange vil hevde at det som skjer med jordkloden for tiden er kriminelt. Men det er ikke den slags kriminalitet man pleier å lese om i påsken. Likevel er det forfattere som skriver bøker om klima og miljø som er like spennende å lese som påskekrim. Det siste par år er det kommet flere norske bøker som belyser ulike sider av planeten tilstand i for- og nåtid, bøker som kan være et fullgodt alternativ til den klassiske påskekrimmen.

Havboka av Morten A. Strøksnes (Oktober 2015) er en fornøyelig fortelling om «Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibår på et stort hav gjennom fire årstider». Kjempehaien er en håkjerring (Somniosus microcephalus) – som kan være opp til syv meter lang, kan bli opp til 200 år gammel, er snill overfor mennesker og har blitt fanget på grunn av sin oljerike lever. Det store havet er Vestfjorden, der Strøksnes og hans kompis Hugo gjorde flere forsøk på å fange en håkjerring. Den festlige beretningen inneholder mange glimt av kystlivet i Nord-Norge og mange fakta om livet i verdenshavene, som mange steder er truet av klimaendringer, forurensning og overfiske.

Havet og klimaet er sentralt i Maja Lundes roman Blå (Aschehoug 2017), oppfølgeren etter hennes store internasjonale bestselger Bienes historie. Hun fletter sammen beretninger om konflikter mellom miljøvern og kommersiell utnyttelse av vannressurser på Vestlandet med en dystopisk visjon om en fremtid der klimaendringer og tørke har gjort Sør-Frankrike ubeboelig. Det er dessverre ikke en usannsynlig fremtidsvisjon! De to beretningene flettes sammen på en genial måte i romanens avslutning. Men det er en dyster fortelling, egner seg ikke akkurat til peiskos!

Vann er jo uunnværlig for liv på jorden, og i sin frosne form har vann vært avgjørende for klimautviklingene på jorden gjennom millioner av år. Dette er tema i Bjørn Vassnes’ bok Frostens rike. Kryosfæren og livet (Cappelen Damm 2017). Vassnes er Norges ledende forskningsjournalist, og boken er både personlig – han er oppvokst med snø og is på Finnmarksvidda – og full av fakta presentert på en lesverdig måte. Isforhold påvirker hele planeten. Under istidene i Europa ble fuktigheten i atmosfæren redusert og det ble tørke i Afrika. Flere dyrearter tålte ikke klimaendringene, men den ene arten har vist seg tilpasningsdyktig – hittil: homo sapiens.

Mindre is i Arktis i dag betyr at mindre solvarme blir reflektert tilbake til verdensrommet, mer blir absorbert og den globale temperaturen øker. Hvis permafrosten i tundraen smelter, vil enorme mengder metan og CO2 bli sluppet ut i atmosfæren og oppvarmingen vil styrkes. Hvis isen smelter i Grønland og Antarktis, kan havet stiger og havstrømmene – for eksempel Golfstrømmen – kan bli påvirket. Og hvis isbreene i Himalaya tørker inn, vil det bety katastrofe for milliarder av mennesker i India og Kina som er avhengige av de store flodene som har sitt opphav der.

Men det er ikke bare is som har påvirket klimaet og forårsaket utryddelse av livsformer i tidligere tider. Vulkansk aktivitet har sluppet ut enorme mengder klimagasser fra magmaen like under jordskorpen. Geolog Henrik Svensen har forsket på dette. Han skriver om sin forskning i Stein på Stein. På sporet av den største masseutryddelsen i jordens historie (Aschehoug2018). Ja, bokens undertittel kunne ha vært «Mitt liv som geolog»! De personlige beretninger opptar en stor del av boken, men gir interessante inntrykk av forhold i Sibir og på Blindern i tillegg til teorien om årsaken til utryddelsen..

Mange dyrearter blir utryddet i dag, i det som kalles den sjette utryddelsen. Blant dyregruppene som er utsatt er også den mest tallrike: insektene. Det finnes riktig nok 200 millioner insekter for hvert menneske på jorden, men mens antall mennesker på jorden er fordoblet de siste 40 år, tyder alt på at antall insekter er halvert. Anne Sverdrup-Thygeson har forsket på insekter i mange år, og hennes festlige og detaljrike bok Insektenes planet. (J M Stenersens forlag 2018) gir et bilde av «de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten» som det heter i bokens undertittel. Man kan ikke la være å undre seg over mangfoldet som finnes blant disse små skapninger som vi ofte betrakter som bare en pest og en plage – og enda verre, som vi ofte bevisst forsøker å utrydde, noe som kan få utilsiktede og skadelige følger for oss.

Kan vi gjøre noe for å forsøke å bøte på vår skadevirkninger på miljøet, begrense klimaendringer og bevare mangfoldet av liv på jorden? Bevisstheten om klima- og miljøproblemer har vokst de siste årene, og mange mennesker forsøker å gjøre en innsats. Beretninger fra flere av disse finnes i boken Folkets klimadugnad (Dinamo forlag 2017), sammen med innlegg fra politikere og næringslivsledere og mange tips for en mer miljøvennlig hverdag.

Her er god lesning til langt ut på sommeren!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*