• EMNER:
  • PUBLISERT:
    fredag 23. mar 2018
  • AV:
    Knut Bryn

– Vi må utvide horisonten

DagHareide

Dag Hareide er forfatter, naturvernforkjemper, dialogarbeider og organisasjonsleder. I 2015 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for ekstraordinært samfunnsengasjement.

«Klimaspørsmålet har dominert miljødebatten de siste årene. Det er på tide å utvide horisonten og se dette i en større helhet». Det var budskapet til Dag Hareide da han holdt foredrag etter årsmøtet til lokallaget for Oslo og Akershus 21. mars. Hareide var behersket optimist. Ny teknologi kan bidra til løsning av miljøproblemene, men kan også bidra til raskere miljøødeleggelser. Spørsmålet er hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvem som bestemmer.

Et sammensatt problem
Hareides hovedtema var spørsmålet om ny teknologi kan redde oss fra klimakrisen. Han benyttet anledningen til å trekke opp de store linjer i arbeidet med miljøutfordringene. Rachel Carsons bok «Den tause våren» om farene ved bruk av DDT og andre giftstoffer vekket mange på 1960-tallet. Her på berget skapte Mardølaaksjonen og Altaaksjonen stor diskusjon om naturens tålegrenser. Med Brundtlandkommisjonen som ble opprettet i 1983, ble miljøspørsmålene en viktig sak på den globale arena.

Miljøbølgene på 1970- og 1980-tallet dreide seg om alt fra atomkraft, jordvern, vassdragsvern og sur nedbør til globale problemer som nedbrytning av osonlaget. Etter årtusenskiftet har klimaproblemene tatt mye av oppmerksomheten bort fra andre miljøspørsmål, og det kan være uheldig, mente Hareide.

Klimaendringer er både en årsak til og en konsekvens av naturødeleggelser generelt. Når vi vet at antall virveldyr er halvert på 40 år, og at ville dyr bare utgjør 2 % av jordas samlede fauna (biomasse), mente Hareide at mennesker må gjenopprette sitt nære forhold til naturen.

Ødeleggelsene av naturen skjer på flere fronter:

  • Arealinngrep – 50 % av landareal er nå bygget ned
  • Regnskogen er truet. 30 % er allerede ødelagt. Heldigvis bidrar Norge godt i vernearbeidet.
  • Jordsmonn forsvinner
  • Ferskvann er blitt mangelvare mange steder
  • Fremmede arter blir spredd gjennom økt reisevirksomhet og internasjonal handel
  • Nitrogen er blitt en forurensningskilde pga. kunstig gjødsling
  • I havet skjer det store endringer som vi vet lite om – bl.a. ødelegges korallrevene

Vi har tatt tak i enkelte av disse utfordringene, men vi må se på helheten, understreket Hareide.

Kan teknologi løse klimaproblemer?
Svaret er komplisert, men avhenger bl.a. av følgende fem faktorer

  • Kostnadene ved å innføre teknologien
  • Teknologien løser ofte bare en del av problemet (el-biler trenger fortsatt veier)
  • Skaper teknologien nye problemer?
  • Moderne teknologi er effektiv, men kan også ødelegge raskt
  • Hvem styrer de teknologiske løsninger?

Som eksempel brukte Hareide selvkjørende biler, som han selv har litt tro på, men det må stilles kritiske spørsmål av typen: Hvilke råmaterialer brukes, og blir det færre biler ved innføring av selvkjørende biler?

Naturlovene
Naturen gjør oss tjenester hele tiden i en evig kretsløp. Hareide kalte økosystemtjenester for «naturens frivillighetssentral». Sammen med andre naturforkjempere, har han utviklet et sett med fire naturlover:

  • Ingenting forsvinner. Ingenting kommer til.
  • Alt spres. (Her kan nedbryterne takkes.)
  • Alle lever av den grønne cellen. (les: fotosyntese)
  • Alt har sin tid og plass i kretsløpet.

«Et grønt overhus»
For noen år siden foreslo Hareide for stortingspresidenten og statsministeren at Norge trengte et slags overhus med kloke hoder som kunne kontrollere og gi et langsiktig perspektiv til avgjørelsene i Stortinget. Stortingspresidenten likte forslaget, statsministeren likte det ikke!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*