En moderne jernbane

Besteforeldrenes klimaaksjon har gitt en grundig høringsuttalelse til Nasjonal Transportplan (NTP 2025–2036), med vekt på behovet for å modernisere jernbanen vår. På sikt må høghastighetsbaner på plass, for å erstatte bil- og flytransport. Leder i BKAs samferdselsgruppe, Torstein Fjeld, har skrevet mer om uttalelsen i Vårt Land.

Norge sliter med å nå målet om 55 % kutt i klimagasser innen 2030. Samferdselssektoren står for 1/3 av utslippene, og oppnår heller ikke dette målet uten svært krevende politiske tiltak. Samferdselssektoren trenger en nyorientering.

Det er en klar sammenheng mellom energibruk og utslipp av klimagasser. Jernbanens energibruk er bare brøkdelen av energibruken til bil og fly for samme transportmengde og transportavstand.

Våre myndigheter fortsetter å satse på flytrafikk og bygge ut store motorveier, ofte uten at det er et trafikalt behov. I regjeringens Grønn bok som skal være til hjelp for et grønnere budsjett, er jernbanen knapt nevnt. I en miljøfaglig setting er dette uforståelig og kunnskapsløst.

Nye høyhastighetsbaner vil på sikt overføre store trafikkmengder fra bil og fly til jernbane og dermed spare store mengder energi og utslipp av klimagasser.

El-biler stimulerer dessverre myndighetene til å satse på høyhastighets motorveier. Men el-biler er ikke utslippsfrie; det gir store utslipp å produsere dem, de krever like mye kostbar infrastruktur som andre biler, de tar like mye plass i trafikken og de sliter mer asfalt og produserer mer mikroplast da de er tyngre enn andre biler. Energibruken øker sterkt med hastigheten for alle biler. Bil og fly krever også store mengder energi for å overvinne luftmotstanden, i motsetning til tog som har liten luftmotstand og minimal friksjon mellom hjul og skinner.

Fram mot 2030 foreslår BKA følgende strakstiltak:

Dagens jernbaner må rustes kraftig opp med sterkt reduserte billettpriser og utvidet sovevognkapasitet. Klimaavgifter må innføres på fly samtidig som prisene settes ned på all kollektivtrafikk. Utbygging av firefelts motorveier med hastighet over 90 km/t må stoppes. Lavere fartsgrenser reduserer energibruk, utslipp av klimagasser og mikroplast fra dekkslitasje. I stedet må ressurser overføres til jernbanen. Jernbane fremmer trafikksikkerhet og sparer store arealer i forhold til motorveier. Den voksende godstrafikken på vei mellom landsdelene må i langt større grad overføres til jernbane. For å klare nullvekstmålet i byene må biltrafikken ned og erstattes av gang/sykkelveier, buss, jernbane og bybaner.

Etter 2030 trenger landet nye baner for høy hastighet.

Jernbanemyndighetene bør derfor straks starte utredning av nye høyhastighets jernbaner for 250 km/t for å binde landet sammen, i stedet for kostbare firefelts motorveier. Med kjøretider ned mot 2,5 – 3 timer mellom bysentra tilsier erfaringer fra EU at 75-80 % av flypassasjerene vil velge toget. Eksempelvis er flytrafikken mellom Oslo og Trondheim 2 mill. passasjerer i året. Dette vil gi fulle tog hver time over hele døgnet. I tillegg kommer underveis-trafikk og overført biltrafikk, og en styrking av distriktsutviklingen underveis. Med hyppige avganger kan stoppmønsteret varieres slik at hvert tog får et begrenset antall stopp noe som sikrer kortere reisetider.

FNs klimapanel og naturpanel ber medlemslandene innstendig å følge opp Parisavtalen av 2015 og Montrealavtalen av 2023, og redusere naturbruk og utslipp av klimagasser.
EU følger opp dette på en forbilledlig måte ved å doble lengden av høyhastighetsbaner innen 2030 og triple denne lengden innen 2050.
Hva gjør Norge?

For BKA,

Torstein Fjeld