Veier til fremtiden

bok samset

Bjørn Samsets murstein 2070 har en ambisiøs undertittel, men den kunne ha vært utvidet: «Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den – forklart på en måte du kan forstå». Samset er nemlig en glimrende pedagog. Han bruker enkle, men velvalgte bilder for å forklare innviklede vitenskapelige prosesser, sier Ivan Chetwynd.


Forklaringen på boktittelen er dette: «Senest i 2070 må utslippene våre av drivhusgasser være lik null.» Og hensikten med boken er å forsøke å vise hvordan vi kan komme til 2070 med vårt moderne samfunn i behold. Kapitlene er korte, slik at man får oversikt og kan lettere finne veien gjennom de 463 sidene. Og ikke minst er litteraturlisten ikke bare en alfabetisk liste; for hver bok eller artikkel står en kort setning om hvorfor den er aktuell – noe som gjør fotnoter i teksten unødvendige.

Medlemmer av BKA vil i grove trekk kjenne til bokens først deler, som forklarer «klimaforskningens kjernefortelling»: hvordan temperaturen på jordkloden stiger, at årsaken er økende mengder CO2 og andre drivhusgasser i atmosfæren, at den økningen skyldes oss mennesker og vår bruk av fossilbrensel, og at temperaturøkningen bør begrenses til under to grader, mens vi er i dag på vei mot nærmere tre. Men trekkene i Samsets forklaring er alt annet enn grove; alt forklares i detalj og dokumenteres i rapportene fra FNs klimapanel.

Mer enn klima …
Noe av det spesielle ved boken er at Samset selv sitter i klimapanelet, så her får vi en personlig fortelling fra innsiden om hvordan panelet kommer frem til sine konklusjoner, om den imponerende og grundige innsatsen til tusener av forskere verden over som panelet oppsummerer. Samtidig må Samset «motvillig innrømme: Klimaforskning er ikke alt her i verden». Klimakrisen må ses i sammenheng med andre problemer, ikke minst krisen i biologisk mangfold som FNs naturpanel skisserte i 2019, og også med de andre bærekraftsmål som FN har lansert, som bekjempelse av sult og fattigdom.

Den andre halvparten av boken skisserer fremtiden. Og her er det mer enn utviklingen i utslipp av klimagasser som gjelder, i tillegg må man tenke på andre faktorer, som for eksempel verdens sosio-økonomiske og teknologiske utvikling. Forskere har faktisk utarbeidet fem forenklede scenarioer for fremtiden, SSP-er (shared socio-economic pathways). SSP1 er den rene utopi, der «globalt samarbeid står i høysetet», ressurser og teknologi deles, ulikhet går ned, energibruken er lav, man fokuserer på planetens tålegrenser og helse for mennesker og natur …

Håp og usikkerhet
SSP1 er en «best case scenario», mens SSP2 er «worst case» – og virker både mer gjenkjennelig og mer sannsynlig. Her satser landene fortsatt på fossilt brensel, og verden er preget av konkurranse mellom land, med «økt fokus på interne, nasjonale anliggender snarere enn felles, globale problemer». (Jeg tenkte umiddelbart på striden om strømkabler til utlandet …) De andre tre SSP-er er variasjoner mellom det verste og det beste. Men summa summarum: «Klimakrisen er summen av alt vi må gå gjennom fremover på grunn av det vi har satt i gang».

Samset forteller om mange mulige og umulige løsninger på klimakrisen som mennesker jobber med i mange forskjellige sammenhenger i akademia og næringslivet. Han gjentar noen ganger at de som driver med forskjellige prosjekter er «veldig optimistiske». Resultatet kan være den «klimarevolusjon» som trengs, hvis vi skal nå målet og begrense den globale oppvarming til +2 grader. Alt håp er langt fra ute!

Men det finnes noen monstre som ligger og knurrer under sengen til klimaforskere (Samsets bilde): Plutselige hendelser som kan gjøre krisen mye verre, vippepunkter som forsterker seg selv og er umulige å reversere: At Golfstrømmen svikter, at Amazonas tørker inn og blir til savanne, at isen på Grønland og Antarktisk smelter enda fortere enn ventet. (Plutselig her betyr i løpet av noen tiår, i motsetning til noen hundre år.)

En farbar vei
Boken avsluttes med en tankevekkende og forholdsvis detaljert beretning om verdenshistorien fra 2020 til 2070, bygget rundt yrkeslivet til den fiktive Kim, som fyller 18 år i 2021 og pensjonerer seg i 2070. Menneskeheten når netto nullutslipp av klimagasser i 2068, med global oppvarming stanset på litt i overkant av 1,9 grader. Flere trekk i Kims historie er hentet fra scenario SSP1, men utviklingen er langt fra en jevn forbedring. Samset gjør det helt klart at man kan peke på svakheter i beretningen, men alle detaljene er faktisk mulige ut ifra dagens forskning og tekniske utvikling. (Jeg lurte på om den var for optimistisk når det gjelder tapet av biologisk mangfold og matforsyninger.) Beretningen gjorde sterkest inntrykk på meg på to måter.

For det første, noe den inneholder: et tidsperspektiv. Klimarevolusjonen kan ikke skje i løpet av denne stortingsperioden! Eller den neste. Hverken den totale katastrofen eller løsningen vil finne sted i min levetid! Det er snakk om flere tiår med fremgang og tilbakegang i kampen mot klimaendringer. Og en tankevekker for oss i BKA: I Samsets scenario finnes fortsatt fossildrevne kraftverk i 2068, og i det året fordobler verdens BNP seg atter en gang – ressursene til vekst er fortsatt tilgjengelige …

For det andre, noe jeg savner. Samset lister opp ting som hverdagen består av, men han nevner ikke religion eller livssyn. BKA-veteran Finn Wagle har sagt at klimakrisen er en åndelig krise. Det finnes et par glimt av dette i Kims historie: «Vi mennesker er på vårt beste når vi står over for en felles fiende» (og fienden er klimagassutslipp) og «når folk jobber godt sammen, blir det også lettere å møte utfordringer». Jeg vil påstå at det «åndelige» i klimakrisen gjelder vår grunnleggende holdning til naturen og til menneskeheten; det gjelder verdier som solidaritet og empati eller deres fravær; det gjelder refleksjoner over opphavet til og hensikten med at vi finnes her på jorden. Det er slike emner som er en del av hverdagen til oss som tilhører historiske fellesskap knyttet til både verdensreligioner og humanismen. Kanskje vi har en rolle å spille i klimarevolusjonen ved å fremme holdninger som gjør det lettere for mennesker å stå sammen og jobbe sammen?

2070 er et stort, omfattende og viktig prosjekt – og en bok som holder det den lover!

Spre klimavett,
del denne saken!

1 kommentar

  1. Pingback: Flere klimabøker, takk! - besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*